Kort fortalt

  • Barn rekrutteres til kriminalitet via sosiale medier som Instagram og Snapchat, hvor kriminelle legger ut videoer for å lokke dem til å utføre oppdrag. 
  • Kriminelle bruker QR-koder og «jobbannonser» i kontakten med barna. 
  • Kripos forteller at rekrutteringen foregår i fire nivåer – med en oppdragsgiver, en rekrutterer, en tilrettelegger og utføreren (barna). 
  • Kripos har opprettet et nasjonalt prosjekt for å bekjempe fenomenet, og regjeringen vurderer strengere lovverk for å hindre rekruttering av barn til kriminalitet.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Oslo-politiet etterforsker åtte barn i forbindelse med granateksplosjonen i Pilestredet og en skyting i Sarpsborg. Hypotesen er at barna har gjort dette på bestilling fra organiserte kriminelle, og politiet ser mot den svenske kriminelle gjengen Foxtrot. 

  • To 13-åringer er mistenkt for å ha kastet granater i Pilestredet. En av disse har forklart politiet at han skulle få 30 000 kroner for oppdraget.
  • To 15-åringer er siktet for medvirkning til grov ulovlig befatning med eksplosiver etter hendelsen i Pilestredet.
  • Tirsdag ble en tolvåring, en 13-åring og en 14-åring innbragt etter skyting mot en bolig i Sarpsborg.
  • Onsdag ble en 15-åring siktet i forbindelse med skytingen. 

– Barn er aktive på sosiale medier, hvor de utsettes for propaganda fra
organiserte kriminelle nettverk. De bruker Instagram, Snapchat og TikTok, sier Elin Sylte Eikrem, avsnittsleder ved Seksjon for organisert kriminalitet i Kripos, til Dagbladet.

EKSEMPEL: Her er et eksempel på en jobbannonse i sosiale medier. Foto: Kripos

I Instagram-reels og på my story på Snapchat legger kriminelle ut videoer av våpen, granater og seddelbunker – og skriver at «jobb finnes». Noen ganger blir man bedt om å scanne en QR-kode for kontakt. 

– Den største motivasjonen er lettjente penger. Mens noen har en tiltrekning mot svenske kriminelle og nettverk, forklarer hun. 

Slik foregår «handelen»

Første steg, ifølge Kripos, er ofte at barna blir utsatt for videoer som glorifiserer livet som kriminell eller voldsvideoer på sosiale medier, og som fører dem inn i mer av den type innhold. 

– Organiserte kriminelle legger ut QR-koder på Instagram, TikTok og Snapchat, som lokker barna over til andre krypterte plattformer som for eksempel Telegram og Signal. I det siste har vi sett at jobbannonser også blir lagt ut direkte på Snapchat og Instagram, sier avsnittslederen.

Det er jobbannonser for alt fra trusler, salg av våpen og eksplosiver til drap. Her står det som oftest en pris for oppdraget. 

SARPSBORG: Tre unge gutter er innbrakt etter hendelse i Saprsborg – politiet mener de avverget nytt granatangrep. Reporter: Edward Stenlund. Video: NTB

Den som påtar seg oppdraget, kan sende en direktemelding til den som har lagt ut annonsen. Dette skjer i en mindre gruppe, stor sett på Signal, hvor selve planleggingen skjer. 

– Det første
som da skjer er at vedkommende må vise ID til oppdragsgiver. Det er for å sikre hvem som skal utføre dette, men også for å se at det ikke er en rivaliserende gjeng som
gjør det. Deretter settes det opp en videosamtale hvor vedkommende holder opp IDen sin mot ansiktet – som
en verifisering. Når de ser at det er en reell person, starter planleggingen av oppdraget. Hvor det skal skje, hvem som er målet, og hvordan de skal få tak i våpen, forklarer Eikrem.

Fire ulike roller

Slik fordeles rollene i rekrutteringen:

  • Oppdragsgiveren: Dette er en person som har en konflikt og trenger et voldsoppdrag. Denne personen tar så kontakt med en rekrutterer. 
  • Rekruttereren: Dette er en person som er spesialisert på å organisere voldsoppdrag. Rekruttereren lager en annonse og legger ut på sosiale medier, hvor sårbare barn og unge blir lokket til å gjennomføre et oppdrag. 
  • Tilretteleggeren: For at barna skal klare å utføre oppdraget, trenger de en tilrettelegger. De har naturlig nok verken førerkort eller våpen, kanskje heller ikke penger til bussbillett, og trenger en del hjelp. Det er tilretteleggerens rolle. 
  • Utfører: Dette er barna som påtar seg oppdraget.

Vis mer
Vis mindre

Må bevise vellykket oppdrag

Etter oppdraget er utført, må det gis dokumentasjon på hvordan
det har skjedd – gjerne med et bilde eller en video som viser at man har lykkes med oppdraget.

– Om man ikke lykkes, eller trekker seg, står man i «bad standing» hos rekrutterer.
Da kan de bli utsatt for trusler eller selv skadd eller at familien kan utsettes for noe. Det ser vi fra Sverige, at den som ikke lykkes med et oppdrag eller har trukket seg, har blitt utsatt
for kriminelle handlinger, sier Eikrem. 

BRUKES I SVERIGE: I Sverige har man sett flere eksempler av rekruttering av barn til kriminalitet, særlig brukt av Foxtrot. Det er uklart hva som er omstendighetene i dette eksemplet. Foto: Kripos

De kriminelle gjengene bruker på denne måten vold som handelsvare, og dette må sees i sammenheng med annen organisert kriminalitet, forklarer avsnittslederen. Det er dette politiet kaller «crime as a service». 

– De
er opptatt av å tjene penger, ofte via narkotikakriminalitet. Det er særlig med denne typen kriminalitet at det oppstår konflikt i alt fra betaling og kvaliteten på produktet til rivalisering mellom gjengene og de som de vil hevne seg på. Før var det de kriminelle medlemmene selv som begikk denne hevnen, men det vi har sett de siste par åra er at de heller setter ut oppdraget, sier Eikrem. 

Foxtrot: – Veldig aktive

At det oppstår konflikt i kriminelle miljøer, er ikke nytt. 

– Det som er nytt er at det legges ut voldsoppdrag på sosiale medier for å lokke unge utførere til å ta på seg oppdragene. Foxtrot er en gjeng som fremstår som veldig aktive i denne fremgangsmåten, men det finnes andre kriminelle gjenger som vi mener benytter seg av dette, sier avsnittslederen. 

Høsten i fjor opprettet Kripos et nasjonalt prosjekt med fokus på å bekjempe dette fenomenet. Siden den gang har de sett en tydelig økning av barn – ned i 13-årsalderen – som rekrutteres. 

– Det viktigste for de kriminelle er å bruke noen som ikke har tilknytning
til nettverket fra før. Barna er sårbare bytter for å påta seg oppdraget, de krever ikke
mye betaling og kan heller ikke straffes.

Kripos påpeker at mange heller aldri får betaling, nettopp fordi de blir tatt av politiet.

KRIPOS: Kripos er politiets nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, og har hovedkvarter på Bryn i Oslo. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB

– Vi følger med

QR-kodene som benyttes kan ligge åpent på sosiale medier tilgjengelig for
mange – også politiet. 

– Vi følger med på disse gruppene, men det dukker stadig opp
nye. Kriminelle er også kjent med at politiet følger med på mange av disse
gruppene, men vi ser ikke hvem personene er. Selv om det er lagt ut et oppdrag,
er det mange spørsmål som må besvares. 

– Hva gjør man for å forhindre dette? 

– Som sagt så satte vi i gang et prosjekt på dette. Vi jobber med å avverge og forebygge organisert kriminalitet, og følger gruppene hvor det skjer for å avverge og avdekke. Vi starter etterforskning av de som bestiller oppdragene, organiserte kriminelle bakmenn. Vel så viktig er hva andre offentlige etater som har kontakt med barn gjør, og foreldre. 

FØLGER MED: Politiet følger med i kanaler hvor rekruttering av barn foregår. Foto: Kripos

Ser på nytt lovverk

Regjeringen ser på lovverket for å hindre rekruttering av barn til å begå kriminalitet.

– Vi har foreslått en egen straffebestemmelse som gjør det straffbart å involvere barn i kriminalitet. Vi har sendt et høringsbrev der vi har bedt om innspill på om strafferammen bør være høyere når barnet er under 15 år. Begrunnelsen er både at yngre barn kan ha krav på et sterkere vern, og at politiet rapporterer at kyniske kriminelle bevisst retter seg mot svært unge barn, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen til Dagbladet.

I MØTE MED POLITIET: Statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen deltok denne uka på et møte med politiet i Oslo, om gjengkriminalitet og rekruttering av barn. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

I lovforslaget Justisdepartementet sendte på høring 2. september, foreslås det at strafferammen for involvering av mindreårige i kriminalitet skal være fengsel inntil 3 år. Høringsfristen er 1. desember, og etter dette vil regjeringen utarbeide et endelig lovforslag som tas videre til Stortinget.

Nærmere om forslaget

  • Strafferammen for involvering av mindreårige i kriminalitet skal være fengsel inntil 3 år.  Høringen reiser imidlertid spørsmålet om det for visse alvorlige overtredelser kan være behov for en høyere strafferamme, for eksempel der den mindreårige er under den kriminelle lavalderen.
  • Straffansvar forutsetter at gjerningspersonen har utvist forsett. Det vil imidlertid være tilstrekkelig for straffansvar at gjerningspersonen var uaktsom med hensyn til den mindreåriges alder.
  • Forsøk på og medvirkning til involvering av mindreårige i kriminalitet vil også være straffbart.
  • Straffebestemmelsen vil også kunne ramme tilfeller hvor en mindreårig involverer en jevnaldrende i kriminalitet.

Vis mer
Vis mindre

– Så dere vurderer å skjerpe straffen for rekruttering av barn til kriminalitet? 

– Ja, vi ønsker en egen lovbestemmelse som slår fast at det å involvere et barn – for eksempel ved å gi barnet et voldsoppdrag – i seg selv skal være straffbart. Sånn er det ikke i dag. Poenget er at man ikke bare skal kunne stoppe en voksen før det straffbare forholdet faktisk har funnet sted, men også kunne dømme vedkommende. Det handler om å beskytte barna best mulig.