Donald Trump har som mål å motta Nobels fredspris og sier han får slutt på én krig i måneden. Han er høyt på bookmakeres lister, men helt utelukket – foreløpig.
Av konfliktene han sier han har løst, ha president Donald Trump og USA fått ros for rollen i normaliseringen av forholdet mellom Aserbajdsjan og Armenia. Her mellom Armenias statsminister Nikol Pasjinjan og Aserbajdsjans president Ilham Alijev etter signering av avtale. Foto: Mark Schiefelbein / AP / NTB
Den amerikanske presidenten har snakket om at han fortjener Nobels fredspris siden forrige gang han var president, i snart ti år.
– Han er helt besatt av å få den fredsprisen. Han er veldig misunnelig på Barack Obama som fikk prisen i 2009, etter bare måneder som USAs president, sier historiker og daglig leder i Nobeliana Øivind Stenersen til NTB.
Helt siden Trumps første presidentperiode har han omtalt seg selv som «en fredens mann».
Fredsprisens verdier
Stenersen sier Trump ikke kvalifiserer til fredspris av en rekke årsaker, men spesielt fordi Nobels fredspris skal belønne arbeidet for internasjonalt samarbeid, frihandel, nedrustning og brorskap mellom folkene.
Prisen har også blitt gitt til forsvarere av ytringsfrihet og demokrati, og til miljøforkjempere, noe som skapte diskusjon rundt hvorvidt klima er fredsarbeid.
– Uansett har Trump kastet vrak på nesten alle disse idealene. Han har selv nektet å godkjenne et demokratisk valg han tapte, og inspirert tilhengere sine til å begå statskupp, sier Stenersen.
Som ytterligere eksempler minner han om at Trump har trukket USA ut av FNs klimaavtaler, nedlagt amerikansk u-hjelp, trukket USA ut av FNs helseorganisasjon og FN-organisasjonen Unesco.
Fakta om kriterier for å få Nobels fredspris
* Ifølge Nobels testamente skal fredsprisen gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minsking av stående armeer samt bildande och spridande av fredskongresser».
* Alle levende personer og aktive organisasjoner eller institusjoner kan foreslås som mottakere av Nobels fredspris.
* Nobels fredspris har blitt utdelt til et bredt spekter av fredskonsepter og fredsarbeid, men også blitt droppet 19 ganger. Det er særlig i perioder med store kriger. Begrunnelsen har vært at det ikke var noen verdige saker eller kandidater blant de nominerte.
* I fredsprisens første år – fram til første verdenskrig – gikk prisen ofte til pionerer i den organiserte fredsbevegelsen.
* I mellomkrigstiden skiftet fokus over på aktive politikere som jobbet for fredsforhandlinger og internasjonale avtaler, men det var også priser for humanitært arbeid (Nansen, Folkeforbundets høykommissær for flyktninger).
* Etter andre verdenskrig har fredsprisen i hovedsak berømmet innsats på fire hovedområder: våpenkontroll og nedrustning, fredsmekling, demokrati og menneskerettigheter, samt arbeid med sikte på å skape en bedre organisert og fredeligere verden.
* I det 21. århundre har Nobels fredspris også blitt tildelt for arbeid mot miljøtrusler og menneskeskapte klimaendringer.
(Kilde: Nobelinstituttet )
Vis mer
Vis mindre
«Fordi jeg fortjener det»
Allerede i 2016 ble president Donald Trump nominert til fredsprisen. Vedkommende som nominerte ham, vektla ifølge Nettavisen at Trump må bli anerkjent for sin «fred via styrke-ideologi».
Siden da har Trump både fått spørsmål og snakket uoppfordret om temaet:
– De kommer aldri til å gi meg en Nobels fredspris, sa han i februar i forbindelse med et møte med Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
– Det er synd. Jeg fortjener det, men de vil aldri gi den til meg,
I juni gjentok han uttalelsen i et innlegg på Truth Social, der han listet opp seks konflikter der han hevder å ha fått til fred eller avverget videre blodsutgytelse, inkludert mellom Kongo og Rwanda, India og Pakistan, Serbia og Kosovo, Egypt og Etiopia, Iran og Israel, Thailand og Kambodsja. I ettertid har han føyd til fredsavtale mellom Armenia-Aserbajdsjan.
I juli i år overrasket Israels statsminister Benjamin Netanyahu Trump president Donald Trump ved å overrekke han nominasjon til Nobels fredspris. Foto: Alex Brandon / AP / NTB
– Jeg kommer ikke til å få Nobels fredspris for noe av dette.
– Nei, jeg kommer ikke til å få Nobels fredspris uansett hva jeg gjør, inkludert Russland/Ukraina og Israel/Iran, uansett hva utfallet måtte bli, skrev han videre.
Nominert av flere
Flere analytikere og medier har gått gjennom lista med meritter, blant andre USA-ekspert Jan Arild Snoen. I tre av tilfellene Trump nevner, var ikke landene i krig, heller ikke dersom man regner grensetrefninger som krig. I tre av tilfellene er det snakk om skjør eller brutt våpenhvile, og ingen løsning på den underliggende konflikten.
– Stopp i kriger er heller ikke det samme som varig fred. Våpenhviler, ja til og med fredsavtaler, kan bare evalueres etter en viss tid, skriver Snoen i et innlegg på nettsiden sin.
Israel var takknemlige i juni. Først eskalerte konflikten med Iran da Israel bombet flere mål i Iran. Iran svarte. Da USA bombet mål i Iran, kom det til en våpenhvile. Konflikten er imidlertid langt fra løst. Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB
Trump er imidlertid nominert til fredsprisen av blant annet av statslederne i Pakistan og Kambodsja – og Israel. Statsminister Netanyahu nominerte Trump til fredsprisen i sommer. Da hadde USA bombet mål i Iran for å få til en våpenhvile i den eskalerte konflikten mellom Israel og Iran.
Etter at Donald Trump i slutten av september fikk Israel med på fredsplanen for Gaza, uttalte han at det vil være en fornærmelse mot USA hvis han ikke får Nobels fredspris.
Etter fire dager med kamper mellom India og Pakistan i mai, hyllet studenter våpenhvilen. India sier USA ikke spilte så stor rolle, og Kashmir-konflikten er heller ikke løst, men Pakistan har nominert Trump til fredsprisen for innsatsen. Foto: Rajanish Kakade / AP / NTB
Lave odds
På spillselskapenes lister ligger han på 5. plass, med 6 til 1 i odds, eller rundt 15 prosent sjanse for å vinne. Den lave oddsen begrunnes med at mange observatører sa at Trump ikke ville vinne presidentvalget i fjor. De tok feil.
– Oddsene for at Trump får Nobels fredspris har blitt høyere de siste ukene, og vi tror det finnes andre mer sannsynlige kandidater. Historien har imidlertid vist at han aldri kan avskrives i et valg, skriver The Punters Page på sin oversikt.
Malaysias statsminister Anwar Ibrahim i midten, med Kambodsjas statsminister Hun Manet (TV) og Thailands fungerende statsminister Phumtham Wechayachai etter inngått våpenhvile 28. juli. Hun Manet nominerte Trump til fredsprisen for USAs rolle i dette. Foto: Mohd Rasfan / AP / NTB
Om han skulle bli anerkjent for innsatsen sin i år, kan Trump uansett ikke få Nobels fredspris 2025 for denne. Fristen for å sende inn nominasjon og begrunnelse utløper nemlig i slutten av januar.
– Så Trump har iallfall ikke sjansen til å få den i år. Han kan eventuelt bli en mer aktuell kandidat neste år, men da må vi se hvordan disse fredsinitiativene går, ikke minst hvordan det utvikler seg med planen for Gaza, sier Stenersen.
Fredag 10. oktober kunngjør nobelkomiteen hvem som får årets fredspris.
Fakta om de siste ti års mottakere av Nobels fredspris
* 2024: Den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo, en grasrotbevegelse av overlevende etter angrepene mot Hiroshima og Nagasaki i 1945, for innsats for en verden fri for atomvåpen og for å demonstrere gjennom tidsvitner at atomvåpen aldri må brukes igjen.
* 2023: Den iranske journalisten og menneskerettsaktivisten Narges Mohammadi for sin kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle.
* 2022: Belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og den ukrainske organisasjonen Senteret for borgerrettigheter (CCL) for innsatsen for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk.
* 2021: Journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov for modig kamp for ytringsfrihet i henholdsvis Filippinene og Russland.
* 2020: Verdens matvareprogram (WFP) for sin innsats i kampen mot sult, for bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.
* 2019: Etiopias president Abiy Ahmed for innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.
* 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad for kampen mot seksualisert vold i krig.
* 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (Ican) for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.
* 2016: Colombias president Juan Manuel Santos for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.
* 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.
Vis mer
Vis mindre