Boligbygging, Solneset | Bevar friområder ja — men la ikke boligpolitikken bli selvmotsigende

I Nordnorsk debatt 1. oktober skriver Mathias Hogne Kjerstad, kommunestyrerepresentant for SV i Tromsø og nestleder i Kommune- og byutviklingsutvalget, om trusselen mot Solneset. Han stiller spørsmålet: «Dersom vi kan bygge ned her, hvor kan vi ikke bygge ned?»

Jeg deler fullt ønsket om å ta vare på Solneset og andre viktige grønt- og friområder i Tromsø. Men samtidig må vi rette blikket mot den politiske rammen som stadig skaper slike konflikter: en fortettings- og nullvekstpolitikk som i realiteten tvinger boligbygging inn mot Tromsøya, og som samtidig strammer grepet om hvor nye boliger kan etableres.

Spørsmålet er presist – men svaret er ikke å presse bygging inn i marka. Svaret er å åpne for boligbygging utenfor bykjernen, og å sørge for at områdene som faktisk kan utvikles, ikke krympes når ny kommuneplan (KPA) skal behandles og vedtas av kommunens politikere.

Fortettingspolitikken og nullvekstmålet er et tveegget sverd. SV og deres samarbeidspartnere har i byvekstavtalen lagt inn et nullvekstmål som aktivt hemmer byutvidelsen. Dette betyr at vekst og nye boliger i større grad må skje innenfor eksisterende arealer på Tromsøya og andre allerede utbygde områder. Resultatet av denne politikken ser vi allerede: En by som presses, hvor boligtilbudet strammes inn, mens prisene skyter i været. På papiret kan politikken se grønn og bærekraftig ut, men i praksis svekker den boligbyggingen og boligtilbudet – særlig for unge, nyetablerere og folk med mer begrensede økonomiske muligheter.

At boligbyggingen i Tromsø har vært lav de siste årene, er ingen tilfeldighet. Det er en direkte følge av politiske begrensninger på hvor man kan bygge – og hvor raskt. Den lange og sendrektige saksbehandlingstiden på byggesøknader i kommunen har bidratt i negativ retning, i tillegg til strenge rekkefølgekrav når prosjekter skal realiseres. Når reguleringsområder strupes eller prioriteres bort, skapes knapphet, press og skyhøye priser. Boliger blir utilgjengelige for mange som ønsker å bo i Tromsø kommune.

Dette er særlig alvorlig i en by som faktisk vokser. Når befolkningsveksten tilsier behov for flere boliger, er det uholdbart at politiske føringer strammer inn og skaper boligpolitisk treghet. Mitt spørsmål tilbake til Kjerstad blir derfor: hvor skal vi da bygge?

Jeg mener svaret er tydelig. Vi skal bevare Solneset og andre friområder som er viktige for natur- og friluftsverdier. Men samtidig må vi tilrettelegge for boligbygging i randsonene, på tomter utenfor bykjernen som ikke rører marka eller sammenhengende grøntstruktur. Og vi må sikre at innsendte arealer i KPA faktisk kan realiseres, i stedet for å ofres til restriksjoner. Det handler ikke om å bygge vilt og uhemmet, men om å fordele vekst mer rettferdig, slik at folk får boliger der de ønsker å bo.

Derfor vil jeg gjerne gi et klart svar på Kjerstads spørsmål fra 1. oktober:

Vi trenger ikke å bygge ytterligere ned på Solneset. Men Kjerstad kan takke sitt eget parti for at viktige grønt- og friarealer bygges ned på Tromsøya. Kjerstad må ikke være overrasket over at SVs egen fortettingspolitikk over flere år nettopp har ført – og vil føre – til ytterligere nedbygging av grønt- og friluftsområder, særlig på Tromsøya.

SV har nå en mulighet til å snu denne utviklingen. De kan bidra til at Tromsø kommune i den kommende KPA legger opp til at boligbygging tillates i et større område enn det planen i dag legger opp til. For meg er dette helt nødvendig: Vi kan – og vi må – bygge opp utenfor bykjernen dersom Tromsø skal være en by for alle, hvor det bygges nok boliger til en overkommelig pris. Det er dette jeg mener må være kursen videre for Tromsø.