Lokaldebatten, Meninger | Vi må innse at denne småbykranglingen ikke bare er utdatert – den er direkte skadelig

Etter tre år med rekrutteringsarbeid, er det spesielt én ting jeg har lært: Skal vi lykkes med å tiltrekke oss unge talenter fra resten av landet, kan vi ikke stå alene. Vi kan ikke snakke om lille Mo i Rana isolert, eller Mosjøen, Brønnøysund eller Sandnessjøen for den saks skyld. Vi må snakke om Helgeland.

I konkurransen om de kloke hodene og de kreative sjelene – som vi er helt avhengige av for å forme fremtidens næringsliv – må vi tilby et helt landskap av muligheter. Vi vet at det største lokkemiddelet ofte er hvilken spennende jobb du og din partner kan få her og nå, men vi må også fortelle om alle de andre mulighetene: om karrierestigen, om veiene videre. Og vi må fortelle om bonusene – de råe fjellturene (for de som liker sånt), festivalene, og de unike sosiale nettverkene vi har. Kort sagt: vi må fortelle om Helgeland.

I over tre år har vi i Rana Utvikling, sammen med Mosjøen og Omegn Næringsselskap, gjort nettopp dette. Vi har reist rundt på karrieredager sammen, møtt unge mennesker som er nysgjerrige på hva Helgeland kan tilby. Og sammen med veteranen i gamet, Kunnskapsparken Helgeland, har vi arrangert Helgelandstreff – en arena hvor unge helgelendinger og Helgelandsvenner får møte næringslivet. Nettopp det at vi stiller skulder ved skulder som region, gir oss tyngde når vi snakker om muligheter. Dette hadde for øvrig ikke vært mulig uten støtte fra SpareBank 1 Helgeland. De – og vi – har erkjent at samarbeid er avgjørende. For selv om vi til syvende og sist konkurrerer om talentene, så er det talentene som skal velge. Vår jobb er å sørge for at de får et godt og helhetlig bilde av mulighetene.

Dette samarbeidet gir meg tro på framtida. Likevel hender det at jeg blir minnet på at gamle holdninger fortsatt lever.

I sommer, da jeg var i Oslo, hadde jeg på meg en T-skjorte jeg har fått i gave fra kolleger i Mosjøen. Den skiller seg ut – på brystet står det med store bokstaver: “Go kuk åt katto”. En godt voksen mann på nabobordet spurte hva i all verden det betydde. Da jeg forklarte, ble det høy latter, og vi kom i prat. Etter hvert kom det frem at jeg var fra Mo i Rana, og da ble han litt forvirret – hvorfor en ranværing gikk med et vefsnings-uttrykk. Selv om det i situasjonen var mest latter og uhøytidelighet, er det jo egentlig ganske trist å få det spørsmålet fra en fremmed, og desto verre at han brukte uttrykket «Nordens Balkan».

Men jeg har selv erfart hvor dypt gamle vaner kan sitte. Jeg husker en gang i Stavanger, på besøk hos en venninne, hvor en kompis av henne raskt slo fast: «Åja, du er fra Mosjøen?» Han sa det skråsikkert, fordi han mente å høre det på dialekten. Og før jeg visste ordet av det, så glapp det ut av meg: “Det e eg faen ikke.” Jeg mente det ikke vondt, men det var så innøvd, så automatisk, at jeg ikke engang rakk å tenke meg om før det var sagt.

Dette er en vane som går i arv. Små unger som aldri har satt sine føtter i nabobyen, kan lire av seg bemerkninger om både idioter og gribber som bor sør for (eller nord for) et visst fjell. De fleste barna har ikke opplevd noe selv, eller vært del av debatten om flyplass og sykehus. Men fordi de har hørt disse adjektivene rundt kjøkkenbordet, blir de hengende fast som sannheter om mennesker de ikke har møtt. Og vi voksne har ofte ledd litt av det, tatt det som en spøk. Men sannheten er at vi da holder liv i et fossil av en mening – som går i arv. Derfor er samarbeidet på Helgeland så viktig. Ikke bare fordi det styrker markedsføringen, men fordi det styrker samholdet.

Vi må innse at denne småbykranglingen ikke bare er utdatert – den er direkte skadelig. Når vi snakker ned hverandre, snakker vi også ned oss selv. For den som vurderer å flytte hit for å jobbe, studere eller starte familie, bryr seg sjelden om forskjellen mellom Mo i Rana og Mosjøen. De ser Helgeland. Og da må vi sørge for at bildet de får, er preget av samarbeid, stolthet og framtidstro.

Vi må samarbeide der vi kan, og konkurrere der vi må. Vi kan samarbeide om forsvarsindustri, stå sammen om å utvikle Nordlandsbanen, og jobbe for nye arbeidsplasser ytterst og innerst i regionen. Samtidig må vi akseptere at når det gjelder arbeidskraften, er det folk selv som velger hvor de vil slå seg ned. Vår oppgave er å vise frem styrkene til hele Helgeland – slik at valget blir lettere for dem.

Derfor må vi stå samlet om hvem vi er. Det er ikke Mo i Rana. Ikke Mosjøen. Ikke Sandnessjøen. Ikke Brønnøysund. Det er Helgeland. Og det som er godt for naboen, er faktisk godt for deg.

De siste årene har SpareBank 1 Helgeland vært en viktig støttespiller i å gjøre samarbeid på tvers mulig. Nå håper vi å kunne bygge videre på dette – slik at vi sammen kan skape en enda sterkere region i årene som kommer.

Mer fra forfatteren: