Når han er ute på havet, føler han ikke smerten. Da glemmer Finn Åge Olsen dagen for åtte år siden.
Han skulle bare fikse en liten ting på taket av huset sitt i Lyngdal, Norge.
Så falt han ned fra stigen og brakk ankelen.
«Bare» ankelen, som han sier.
Snart skulle han miste halve foten.
På sykehuset i Flekkefjord gjennomgikk Olsen flere operasjoner – to av dem utført av legen Jerlan Omarchanov.
Legen gjorde mange feil. Plater og skruer løsnet, og Olsen fikk infeksjon i foten.
Smertene var sterke, men han ble likevel sendt hjem.
Hjemme kollapset Olsen – tilsynelatende med livstruende sepsissepsisSepsis, eller blodforgiftning, inntreffer når en infeksjon fører til at kroppens organer svikter. Tilstanden er livstruende hvis den ikke blir oppdaget og behandlet i tide..
Og det var nå katastrofen skjedde: Han måtte amputere foten fra kneet og ned.
Helsetilsynet dokumenterte i detalj hva som gikk galt i behandlingen av Finn Åge Olsen:
- I 2017 ble Olsens ankel operert av Omarchanov, selv om beinet var ustabilt. Eksperter vurderte dette som et alvorlig avvik fra god praksis.
- Senere utførte Omarchanov en større rekonstruksjon med beintransplantasjon. En slik prosedyre burde ha blitt utført på et spesialistsenter, ikke på et lokalt sykehus, konkluderte myndighetene senere.
- Ekspertene konkluderte med at Omarchanovs behandling var uakseptabel – og brøt med medisinske standarder. I januar 2021 fratok Helsetilsynet.Helsetilsynet.En norsk myndighet som har ansvar for å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester for å sikre at de er trygge og av god kvalitet. legen autorisasjonen.autorisasjonen.En offisiell tillatelse som gir en person rett til å praktisere et yrke, som for eksempel å være lege.
Hvordan er det mulig at Jerlan Omarchanov fortsatt jobber som lege?
NRK har skrevet en rekke saker om legen Jerlan Omarchanov, som står bak feildiagnostisering, feil under kirurgi og feil etterbehandling. En rekke norske pasienter har fått erstatning etter å blitt feilbehandlet av ham.
Nå kan VG fortelle at Omarchanov, opprinnelig fra Kasakhstan, jobber i en liten by nær Bodensjøen i Tyskland.
– Det eneste stedet Jerlan Omarchanov bør få lov til å jobbe, er på et slakteri med dyr, sier Finn Åge Olsen til VG i dag.
– Han bør aldri få lov å bruke kniv eller skalpell på noe menneske. Han bør ikke være lege i det hele tatt.
Slik har VG jobbet med saken
- I fjor tok VG initiativ til et samarbeid mellom europeiske medier for å undersøke hvordan helsepersonell fortsetter å jobbe i nye land etter å ha skadet eller forgrepet seg på pasienter.
- Initiativet var inspirert av VGs serie «Grenseløs terapi», som satte søkelyset på hvordan psykologer og psykiatere utnyttet pasienter seksuelt.
- For å finne avskiltede leger som jobbet i nye land, samlet 90 journalister inn over 2,5 millioner legeautorisasjoner, tilsynssaker, dommer og andre dokumenter fra 49 land. Informasjonen ble lagt i en database bygget av Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP).
- Prosjektet er ledet av VG, gravenettverket OCCRP og britiske The Times.
Vis mer
Omarchanov er en av mer enn 30 leger som jobber i Tyskland til tross for at de har mistet autorisasjoner i utlandet.
At disse legene er i jobb er avdekket gjennom prosjektet «Bad Practice», der VG og 49 andre medier i Europa og Nord-Amerika deltar.
Europeiske land skal varsle hverandre når en lege fratas autorisasjonen. Men nå avdekkes det at dette varslingssystemet ikke fungerer.
Finn Åge Olsen har fortsatt smerter, mest om natten.
Han får kramper i det manglende underbenet, såkalte fantomsmerterfantomsmerterFantomsmerter er smerter som føles i en kroppsdel som er tapt, for eksempel etter amputasjon, eller som ikke lenger fungerer som følge av skade eller sykdom. Smerteopplevelsen oppstår fordi hjernen fortsetter å sende signaler til den manglende delen, og nervefibre i stumpen kan bli overfølsomme, noe som kan føre til ulike typer smerter som stikking, brenning eller murring.. Han vrir seg i sengen til han står opp og tar båten sin ut på sjøen.
– Sjøen er min terapi, sier han til den tyske tv-kanalen ZDF som også omtaler saken i forbindelse med «Bad Practice».
Olsen fremstår vennlig og munter til sinns.
– Men denne legen må stoppes. Han bør ikke få lov til å praktisere noe sted, insisterer han.
– Det hjelper jo ingen ting å varsle om ikke tyskerne bruker varslingskanalene. Det viktigste nå er å pålegge alle helseinstitusjonene i alle land å sjekke varslingene som allerede gis. Den eneste oppreisningen jeg har fått i denne saken, er at Omarchanov mistet autorisasjonen sin her i Norge. Men da er det skummelt å høre at han allerede jobber igjen i Tyskland.
NRK har tidligere omtalt at Olsen fikk 575.000 kroner i erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning. Olsen har omtalt dette som en skam.
Både VG og tyske medier har nå forsøkt å komme i kontakt med den omstridte legen – uten å få svar. Avsløringen har fått den regionale helsemyndigheten i Tyskland til å slå alarm og innlede en etterforskning.
I tolv år har det eksistert et europeisk varslingssystem, som skal hindre leger som Jerlan Omarchanov å fortsette å praktisere i et nytt land, etter at et annet land har fratatt autorisasjonen.
Men senest i fjor fikk ordningen kritikk fra Den europeiske revisjonsretten.
Legeautorisasjoner er strengt regulert i hele Europa, men reglene varierer.
I Storbritannia er det en ideell organisasjon som fører tilsyn med autorisasjoner, mens en domstol håndterer tilfeller hvor det er avdekket feil.
I Norge er det Helsetilsynet som har ansvaret. I Sveits håndteres autorisasjoner av kantonenekantoneneKanton er en betegnelse som brukes om administrative enheter i Sveits, Frankrike, Costa Rica, Føderasjonen Bosnia og Hercegovina, og i Rojava., i Tyskland av delstatene.
Mellom 2020 og 2024 ble 141 autorisasjoner inndratt i Tyskland. I samme periode gjorde norske helsemyndigheter det i 206 tilfeller og Storbritannia 280 – selv om begge land har langt færre leger.
I Norge finnes det rundt 30.000 leger, i Tyskland: mer enn ti ganger så mange.
En årsak kan være Tysklands strenge juridiske krav: Retten til å utøve et yrke er beskyttet av grunnloven.
– Å inndra en autorisasjon ødelegger en leges yrkesliv. Det kan bare gjøres i unntakstilfeller, sier advokat Katharina Vogtmeier.
– Men dette prioriterer legers rettigheter fremfor pasienters rettigheter, innvender advokat Ruth Hecker fra den tyske pasientsikkerhetsalliansen.
– Medisinsk praksis er ikke et mål i seg selv.
Det påpekes også at tyske myndigheter mangler klare retningslinjer.
– De som har mistet autorisasjonen på grunn av straffeforfølgelse eller seksuelle lovbrudd, bør ikke få lov til å praktisere her, sier Stefan Schwartze, forbundsregjeringens pasientrepresentant.
Eiliv Frich Flydal
Journalist
Har du tips til denne saken? Send e-post til: bad-practice@vg.no.