Fredag morgen publiserte Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) en ny ugradert trusselvurdering
Her framkommer det at danske FE vurderer trusselen fra sabotasje mot det danske forsvaret som høy. Det samme gjelder trusselen fra militære provokasjoner mot Nato-land.
FE er Danmarks utenlandsetterretningstjeneste, samt landets militære sikkerhetstjeneste.
At trusselen er «høy», betyr i denne sammenhengen at «en eller flere aktører har kapasitet til og foretar spesifikk planlegging av angrep/skadelig aktivitet, eller
har allerede gjennomført eller forsøkt angrep/skadelig
aktivitet», per FEs definerte trusselnivåer.
Den nye trusselvurderingen markerer en tydelig endring, mener Tom Røseth. Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS).
– Det er en skjerpet sikkerhetssituasjon, slik danskene ser det. Russland opptrer mer aggressivt mot den danske marinen, sier han til Dagbladet.
Tom Røseth
Tom Røseth
Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS)
– Eskalerende konflikt
Under et pressetreff fredag uttalte FE-sjef Thomas Ahrenkiel at russiske krigsskip som passerer gjennom danske farvann ved flere anledninger har seilet med kollisjonskurs mot danske skip – og at de ved flere anledninger har pekt våpen mot danske militærhelikoptre og fartøy.
Slike militære «skremmemanøvere» – «militære virkemidler under terskelen for krig» – kan også være en del av en hybrid verktøykasse, ifølge Røseth.
– Danskene kaller det hybridkrig. Det er en konflikt som er eskalerende og innenfor det hybride domenet, sier han.
– Rettet våpen mot danske krigsskip
FE har tradisjon for å være noe tydeligere i sin offentlige kommunikasjon enn den norske Etterretningstjenesten, ifølge Røseth.
– De er hakket skarpere i sine trusselvurderinger, og uttrykker trusselen som klarere enn det den norske Etterretningstjenesten har gjort. Selv om det er ganske like vurderinger, er de klarere i ordlyden.
– Handler det mest om ulike vurderinger eller ulikheter i kommunikasjonsstil utad?
– Forskjellen i retorikken er sterkest. Jeg tviler på at situasjonen er vesentlig forskjellig sett med norske øyne – men det er noen nyanseforskjeller.
Ikke minst spiller geografien inn.
– Østersjøen har blitt en «Nato-sjø», som Russland prøver å demonstrere makt og tilstedeværelse i. Norge vurderer dette ut ifra den aktiviteten vi merker i nordområdene.
Dette har skjedd
En rekke påviste, mistenkte og antatte territoriekrenkelser har funnet sted over Nato-lands luftrom den siste tida.
I tillegg har det vært observert droner over norske og danske lufthavner. Det er viktig å understreke at disse i motsetning til dronene som er skutt ned over Polen, ikke er påvist å være sendt fra Russland.
Droneobservasjonene over Skandinavia er dels uverifiserte, og det er ikke gjort konkrete koblinger til Russland.
Russiske territoriekrenkelser den siste tida
- 13. september 2025 og 29. september 2025Russisk drone krenker rumensk luftrom
Romania sendte opp jagerfly da en drone krenket landets luftrom under et russisk angrep på ukrainsk infrastruktur nær grensa. 29. september oppdages det dronerester på rumensk jord, og landets myndigheter gir forsvaret grønt lys til å skyte ned både droner og jagerfly som krenker landets luftrom.
- 10. september 202519 droner sendes inn over Polen
Natt til 10. september havnet 19 russiske droner over polsk luftrom. F-16 og F-35-jagerfly ble sendt i lufta for å skyte ned flere av dronene. Selv om dronekrenkelser over russisk lufthavn har skjedd før under Ukraina-krigen, gjør antallet droner og retningen de kom fra hendelsen unik.
- 19. september 2025Russiske jagerfly over Estland og polsk oljeplattform
19. september meldte Estland at tre russiske MiG‑31‑jaktfly hadde krysset inn i estisk luftrom over Vaindloo‑øya i Finskebukta i omtrent 12 minutter. Samme dag ble det rapportert at to russiske jagerfly fløy lavt over en polskeid oljeplattform i Østersjøen.
Russiske territoriekrenkelser av Norge i år
- 25. april 2025Jagerfly over Vardø
25. april fløy et russisk jagerfly av typen SU-24 inn i norsk luftrom over havområdene nordøst for Vardø. Flyet fløy gjennom norsk luftrom i fire minutter.
- 24. juli 2025Fly over Øst-Finnmark
24. juli fløy et russisk fly av typen L410 Turbolet gjennom norsk luftrom over et ubebodd område langs landegrensen i Øst-Finnmark i tre minutter.
- 18. august 2025Nytt jagerfly over Vardø
18. august fløy et russisk jagerfly av typen SU-33 gjennom norsk luftrom over havområdene nordøst for Vardø i ett minutt.
Droneobservasjoner over Skandinavia
- 23. september 2025Flere store droner flyr over Kastrup
To til tre store droner fløy i flere timer over Kastrup lufthavn i København. Flyplassen var stengt i fire timer etter hendelsen. Danske myndigheter anslår at dronene er sendt opp av en kapabel aktør.
- 23. september 2025Droner sett over Gardermoen
Oslo lufthavn Gardermoen stenges i tre timer etter observasjoner av flere droner. Observasjonene er ikke verifisert.
- 24. september 2025Beslag ved Gardermoen
En mann får en drone beslaglagt for å ha flydd den innenfor flyforbudssonen ved Oslo lufthavn.
- 25. september 2025Droner over flere flyplasser
Luftrommet over Aalborg lufthavn, samt de mindre flyplassene Esbjerg, Sønderborg og Skydstrup, stenges etter droneobservasjoner.
- 27. september 2025Droneaktivitet ved Ørland
Forsvaret bekrefter rapporter om droneaktivitet ved forsvarets kampflybase ved Ørland.
- 28. september 2025Observasjoner over Troms og Finnmark
Droner observeres over Troms og Finnmark, og to fly måtte snu i lufta over henholdsvis Brønnøysund og Bardufoss.
- 29. septemberObservasjon over Sleipner
Ansatte ved oljeplattformen Sleipner melder å ha sett mulige droner. Sør-Vest politidistrikt har iverksatt innledende undersøkelser.
- 26. til 30. september 2025Flere stenginger i Danmark
Dansk politi får hundrevis av meldinger om droneobservasjoner. Flere danske lufthavner stenger luftrommene sine kortvarig etter meldinger om observasjoner. Droner observeres også over flere danske militære anlegg.
Vis mer
Vis mindre
– Tøffere
Situasjonen i Østersjøen har vært mer anstrengt enn i Barentshavet, forklarer Røseth.
– Russland har vært mer aggressive i Østersjøen ved flere anledninger – ikke bare mot danskene, men også mot andre allierte skip. Styrkene i Østersjøen, som opererer ut fra Kaliningrad og St. Petersburg-området, har valgt å være mer aggressive enn de som opererer i nord.
Tendensen er imidlertid ikke fraværende i Norges nordområder, understreker han.
– Vi har hatt tre krenkelser av norsk luftrom, og vi har også tidligere hatt aggressive øvelser mot Vardø-radaren, som er offentlig kjent.
STENGT: 100 fly ble innstilt og forsinket etter at flere droner ble observert rundt København lufthavn mandag kveld. En video publisert i sosiale medier skal vise en av dronene som førte til stengingen.
Det er imidlertid også ulikheter mellom Norge og Danmarks forhold til Russland som kan forklare hvorfor Danmark kan være hardere rammet av russisk aktivitet enn Norge, mener Røseth.
– Danmark har vært tøffere. Retorisk, men også ved å være først eller veldig tidlig ute med forskjellige typer militær støtte til Ukraina.
Danmarks støtte til Ukraina har vært tydeligere enn Norges, og «veldig sterk i europeisk målestokk», framholder Røseth.
– Retorikken til Mette Frederiksen har vært veldig klar, mens Norge – gitt vår geoposisjon som et naboland – har vært litt mer forsiktig i retorikken mot Russland.
Møtte Støre – bortvist fra Norge av PST
– Vil beskytte skyggeflåten
I tillegg kommer Danmarks posisjon i Øresund, hvor den russiske skyggeflåten opererer, samt Danmarks nylige kunngjøring om at landet for første gang skal «bygge opp en militær kapasitet i form av langtrekkende presisjonsvåpen» – som missiler eller droner.
Summen av alle disse faktorene fører til et økt press på Danmark, mener Røseth.
– Det kan være at Russland ønsker å vise makt for å bli minst mulig forstyrret av danskene, som de for øvrig også viser ellers i Østersjøen. At de ønsker å beskytte sine interesser – og ikke minst skyggeflåtens handlefrihet i og ut av Østersjøen.
De siste åra har dansk etterretning ved flere anledninger vært tidlig ute med å dele vurderinger som deres skandinaviske kolleger har holdt tettere til brystet, ifølge Røseth.
Dermed kan de danske trusselvurderingene til en viss grad gi en pekepinn om hva norske tjenester tenker bak lukkede dører – og hva de kan komme til å gå ut med i nær framtid, mener han.
– Danmark er litt som kanarifuglen i gruven?
– Ja, det kan du si.
– En del av hybridkrigen
– Vil stige
Et økt press på Danmark kan også bidra til å tydeliggjøre landets avhengighet av alliert støtte, resonnerer Røseth.
– Det kan være at russerne ønsker å eksponere Danmark som svakt, sier han.
Røseth viser til uttalelser Russlands president Vladimir Putin kom med under et besøk til den russiske tankesmien Valdaj diskusjonsklubb torsdag.
På spørsmål om Donald Trumps karakterisering av Russland som en «papirtiger», framholdt Putin at Russland i realiteten står i en væpnet konflikt med hele Nato i Ukraina, med henvisning til støtten landet mottar fra flere allierte land.
– Vi kjemper mot hele Nato-blokken, sa Putin ifølge CNN, før han spurte retorisk:
– Hvis vi er en papirtiger, hva er da Nato?
I sin trusselvurdering skriver FE at det er «meget sannsynlig at Russland mener at landet befinner seg i en
konflikt med Vesten, hvor virkemidlene holdes under nivået for
væpnet konflikt».
– FE vurderer at Russland for øyeblikket fører en hybrid
krig mot Nato og Vesten. Det er meget sannsynlig at den hybride trusselen fra Russland mot Nato vil stige de kommende år, heter det videre.