Nettavisen: Stadig flere nordmenn opplever at sparepengene deres er fordelt på ulike kontoer med forskjellige vilkår og renter.
Ifølge Sindre Noss i Renteradar er dette langt fra tilfeldig – det er en bevisst strategi fra bankenes side for å øke lønnsomheten, mener han.
– Bankene bruker innskuddsprodukter for å prisdifferensiere mellom aktive og passive kunder. De som følger med og tar grep, får bedre betingelser. De som stoler blindt på banken, blir sittende igjen med de dårligste rentene, sier Noss.
Standardkontoer med lav rente
Når man blir kunde i en bank, får man som regel automatisk en brukskonto og en ordinær sparekonto. Sistnevnte har som oftest noe høyere rente enn brukskontoen, men langt under det som tilbys i bankenes beste spareprodukter.
FÅR DÅRLIG RENTE: Bankenes mange ulike sparerenter er en ulempe for eldre, mener Sindre Noss i Renteradar.
Foto: Nina Lorvik (Nettavisen)
Hos DNB ligger renten på en vanlig sparekonto i dag på 2,25 prosent. Til sammenligning tilbyr banken en «Sparekonto Pluss» med 3,5 prosent rente for beløp over 100.000 kroner og 4 prosent for innskudd over 500.000 kroner. Forskjellen er at kunden selv må opprette denne kontoen aktivt – den blir ikke tildelt automatisk.
Hvis du har for eksempel har 900.000 kroner på sparekonto, som en gjennomsnittlig Nordnet-kunde i 70-årene har, utgjør forskjellen på 2,25 prosent og 4,0 prosent nesten 15.750 kroner i året, eller 1312 kroner i måneden.
– Det er særlig eldre kunder som blir rammet av dette. De har ofte store beløp stående, men er mindre aktive og stoler mer på banken. Mange tror banken tilbyr de beste vilkårene uten at de selv trenger å gjøre noe, sier Noss.
ENKELT: – Det er veldig lett å flytte pengene, bemerker Tom Staavi i Finans Norge
– For lite oppmerksomme
Noss peker på at lojalitet og trygghet spiller en stor rolle for mange, spesielt eldre kunder. Mange holder seg til samme bank gjennom hele livet.
– Folk tenker at det føles trygt å ha sparepengene i «sin» bank. Men opp til to millioner kroner er uansett innskudd dekket av Bankenes sikringsfond, uavhengig av hvilken norsk bank du setter dem i. Rent rasjonelt spiller det derfor ingen rolle hvor pengene står, sier han.
SPRIK: Renta på DNBs sparekontoer varierer fra 2,25 til 4 prosent.
Foto: Fredrik Varfjell
Jan Davidsen, leder i Pensjonsistforbundet, tror det er lurt å være oppmerksom på utfordringen:
– Vi har hatt for lite oppmerksomhet rundt dette. Det er god grunn til å tro at for eldre med penger på bok, er det verdt å følge med på dette. Eldre er ofte litt lojale, og reflekterer gjerne ikke så mye over at det er lurt å sjekke renta, så da blir man sittende med den samme banken og den samme sparekontoen.
Store forskjeller mellom bankene
Mens de største bankene tilbyr renteprodukter på rundt 3,5–4,5 prosent, finnes det mindre banker som går opp mot 5 prosent. Samtidig finnes det sparekontoer helt nede på 1,25 prosent – eller til og med null.
– Dette er i utgangspunktet et ekstremt enkelt produkt. Men bankene lager et mylder av kontotyper, uttaksbegrensninger og beløpsgrenser. For kundene blir det uoversiktlig, men for bankene betyr det at de kan tjene mer på de som ikke følger med, sier Noss.
Davidsen oppfordrer til å følge godt med:
– Bankenes primærbehov er jo inntjening, og da blir kundene ofte liggende hakket bak. Bankene har også en forpliktelse til ikke å spekulere i at kundene blir lurt, men samtidig er det kundenes eget ansvar å passe på å få best mulige betingelser.
– Vi sender ut påminnelser
DNB har ulike kontoer for ulike behov, fremholder landets største bank.
– En vanlig sparekonto har ingen begrensninger, og mange bruker den som en regningskonto. Sparekonto Pluss har noen flere begrensninger, men med høyere rente. Et fastrenteinnskudd gir de beste rentene, men da låser man pengene, sier Terje-André Kvinlaug, kommunikasjonsrådgiver i DNB.
Han nevner også BSU, som en sparing med gode renter og skattefradrag, men da er blir pengene låst til boligformål
– Hva som passer best må den enkelte kunde avgjøre selv, men vi sender jevnlig ut påminnelser til kunder som kan være aktuelle for de ulike sparekontoproduktene. Våre rådgivere også er tilgjengelige for de som ønsker å snakke om sparing, enten det er snakk om kontosparing eller annen sparing, sier Kvinlaug.
– Veldig lett
Finans Norge er organiserer bankenes interesseorganisasjon. Det er svært enkelt å velge en god rente for innskudd, mener kommunikasjonsdirektør Tom Staavi:
– Det er en god oversikt innskuddsrentene i vår tjeneste, finansportalen.no. Det gjør det veldig lett å flytte pengene til banken som har den beste renta.
Bankene har ulik innskuddsdekning, og noen trenger mer enn andre, påpeker han.
– Så derfor kan det være flere grunner til at innskuddsrentene er ulike, sier Staavi.
Det beste man kan gjøre som innskuddskunde er å bytte bank til den som tilbyr høyest rente, understreker Sindre Noss. Men for de som ønsker å bli værende i sin bank, finnes det også et enkelt minimumsgrep:
– Sjekk om banken din har en bedre sparekonto enn den du fikk tildelt. Opprett den, og flytt sparepengene dit. Bare det kan gi deg flere prosentpoeng høyere rente, sier Noss.
Han understreker at forskjellene på sparekontoene aldri har vært større enn nå, i en tid med høyere renter. Dermed er det også mer å hente for dem som tar grep.
For ordens skyld: Nettavisen eies av Amedia, som også har en mindre eierandel i Renteradar.