Stortingsvalget 2025, Skatt | Nå er det de rikes tur

Det er kostbart å vedlikeholde hytter med fem bad både på fjellet og ved kysten, kjempestore båter må naturligvis både bunnsmøres og oppdateres med ny teknologi – og når den nye boligen koster 40–50 millioner kroner – pluss kostnadene til hushjelp og privatskole, blir det altfor kostbart for bedriftene deres også.

De aller rikeste i landet vårt må ta ut utbytte fra bedriftene for å betale skatt til fellesskapets helseløsninger – i stedet for å ta ut millioner i utbytte til ny hytte og ny bil.

Penger til det norske fellesskapet går utover såkalt arbeidende kapital. De aller rikeste i landet, som på uforståelige måter er blitt så uendelig rike i Norge, har det nå så vanskelig at de har søkt trøst hos Kristelig Folkeparti.

Samtidig har de med rikelig mammon fylt lommene til Dag Inge Ulstein sånn at han kan sørge for skikkelig tilbakebetaling etter valget. Saken er at dersom Kristelig Folkeparti får mange nok stemmer kan milliardærene få tilbake noen hundre millioner i skattelette. Det heter vanligvis business – nå handler det om kristen valgkamp.

Høyre og Frp har forstått at det aller viktigste i samfunnet vårt nå er å hjelpe de som har de største boligene og de fleste hyttene. De som trenger hjelp er laksemilliardærer, eiendomsmilliardærer – pluss Rema 1000 og Norges-gruppens eiere. De som sørger for stadig dyrere matvarer. De trenger forståelse og hjelp.

Eller er faktisk dette ei ganske så falsk fortelling? At de aller rikeste er de som har det økonomisk vanskelig. Både Høyre og Frp gjort skattelette for milliardærer til årets viktigste valgkampsak. Det fortelles at rikfolket må tappe sine egne bedrifter for å betale formuesskatt.

Én prosent formuesskatt er beintøft, sies det. Litt interessant for noen av oss er det at samtidig med denne fortellingen utbetaler de aller rikeste i Norge milliardbeløp til seg selv og andre aksjeeiere. Det ser ut til å være penger nok når utbetalingene skal gå til egen luksus.

Men noen av oss er ikke blinde. Vi ser hva disse folkene eier, ser hva de privat investerer i, hva de omgir seg med av luksus. Det er ikke småtterier. Det lar seg ikke skjule. Vi ser virkeligheten.

Tar vi en snartur i ei hvilken som helst båthavn nå på sommeren, får vi oppleve køen av enorme båter som sikkert koster både fem og ti millioner. Hvor kommer pengene fra? Er det arbeidende kapital? Det er fem biler i garasjen pluss noen på sommerutstilling ute på en romslig gårdsplass, det er faktisk også private jetfly for de som tjener på å selge oss rådyr mat, det er en livsstil 99 prosent av den norske befolkning bare kan glemme. Ikke drømme om – men glemme. For det er faktisk ikke noe å drømme om – det er en ukultur. Det er en livsstil de fleste av oss ikke vil trives med.

Når slike faktiske forhold fortelles om, blir vi alltid møtt med at vi er misunnelige. Nei! Vi misunner ikke rikingene noe som helst. Jeg tror det er et liv med evig sug etter mer – gods og gull. Jeg tror det er slitsomt. Det er antakelig fryktelig ondt å måtte gi fra seg noe til fellesskapet. Skatt.

Jeg ønsker meg ikke dit. Jeg vil ikke at samfunnet vårt – Norge, skal være sånn. Det er det dette handler om. Vi vil ikke at de som har overflod av penger kan kjøpe seg politisk makt.

Årets valgkamp viser mer enn noen gang tidligere at vi har fått en kamp i Norge mellom fellesskapets interesser – og interessene til milliardærene.

Sylvi Listhaug – er vi på veg mot amerikanske tilstander?