Det er mange av oss supportere som er lei oss for det RBK presterer for dagen. Vi kritiserer trenerne, spillerne og administrasjonen for at laget ikke klarer å vinne fotballkamper. Flere av oss kommer endog med forslag til tiltak som kan få laget på vinnersporet igjen. Dette engasjementet betyr i klartekst at vi bryr oss om laget vårt og ønsker at RBK igjen skal bli et topplag som skal delta i de europeiske turneringer.

Imidlertid vet vi samtidig at fotball er en sport hvor marginene ofte avgjør resultatene. Jeg har sett utallige fotballkamper hvor det ene laget dominerer spillet totalt, men taper kampen med et kontringsmål. Det er nettopp dette som skaper spenningen og entusiasmen.

Så til den situasjon som RBK har satt seg selv i. Veien til Europa 2026 må nok dessverre gå gjennom å vinne cupen. I fjor klarte de å kapre 4. plassen gjennom en god høstsesong og at Molde rotet det til i siste kamp.

Jeg vil stille meg spørsmålet om situasjonen er så dårlig som mange mener. Ja, tabellsituasjonen lyver ikke, men det kan være grunn til å se litt bak tallene. RBK har ikke akkurat hatt «stang inn» denne sesongen

  • Mot Kristiansund tapte de 2 poeng på dommertabbe, da Nypan scoret.
  • Mot Sarpsborg i vår dominerte RBK kampen, men slapp inn mål i sluttminuttene.
  • Mot Molde burde RBK vunnet på Lerkendal ut fra spill og sjanser
  • Mot Sarpsborg forleden tapte RBK 2 poeng på overtid

Med litt «stang inn» hadde RBK nå stått med 42 poeng og en kamp mindre spilt enn Tromsø. Jeg sier ikke dette for å bagatellisere tabellsituasjonen for RBK, men for å illustrer hvor marginal denne idretten er.

Det er nå 7 seriekamper igjen og min spådom er at RBK vil havne på mellom 45-50 poeng, når alt skal oppsummeres. I 2024 fikk RBK 53 poeng og tapte 9 kamper. Hittil i år har RBK vunnet 9, spilt 7 uavgjort og tapt 7. Med litt velvillighet fra «oven» i de neste kampene vil RBK nærme seg fjorårets poengsanking.

Jeg tror RBK har lært mye de siste 2 sesongene og vil bruke dette i sine forberedelser til neste sesong som starter i mars/april neste år. Det kommer vi tilbake til neste år.

Til slutt: Vi supportere er bedrøvet over tingenes tilstand, men tenk dere hvordan spillerne og trenerne har det, når de må stå skolerett framfor supporterne og nærmest be om unnskyldning. Samtidig som de selv vet at de hver dag prøver å gjøre sitt beste, men klarer ikke å innfri forventningene til seg selv og supportere. Jeg føler virkelig med spillerne og trenerne.