Forslaget fra regjeringen er godt ment, men noe skurrer.
Publisert:
7. oktober 2025 kl. 21:34
Oppdatert:
7. oktober 2025 kl. 21:34
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.
Barns oppvekst har endret seg dramatisk siden 1990-tallet. I dag har nesten alle barn over ni år tilgang til en smarttelefon. Vi støtter regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense på 15 år for å bruke sosiale medier. Men noe med forslaget skurrer.
For barn og unge er den digitale hverdagen like naturlig som den fysiske. Noe med dette er bra. For eksempel er det lett å holde kontakt med venner. Digitale verktøy gjør det mulig å lære, skape og dele.
Likevel kan den nye virkeligheten beskrives som et pågående eksperiment. Vi vet ennå ikke helt hva digitaliseringen gjør med samfunnet vårt. Og enda viktigere: Vi vet ikke hvordan det påvirker barn og unges utvikling.
Noe er likevel opplagt: Algoritmer gjør at barn til stadighet blir eksponert for innhold de ikke burde se. Vi vet at unges tilstedeværelse på internett øker risikoen for å bli utsatt for noe kriminelt. Dessuten fungerer ofte sosiale medier som en arena for mobbing.
I dag bruker 75 prosent av alle barn mellom ni og 13 år sosiale medier, ifølge en fersk stortingsmelding. De mest populære plattformene er Youtube, Snapchat, Instagram, Tiktok og Discord. Når regjeringen vil innføre en aldersgrense for bruk, skal den håndheves av teknologiselskapene.
Det er disse som selv får ansvaret for å innføre alderskontroll. En norsk tilsynsmyndighet skal sørge for at selskapene følger pålegget. Dette kan fungere, men det er en annen ting som gjør oss betenkt. Regjeringen vil nemlig utelate «digitale meldingstjenester».
I praksis vil dette bety at tjenester som Snapchat og Whatsapp fortsatt vil være lov å bruke for unge under 15 år. Førsteamanuensis Ida Risanger Sjursø ved Universitetet i Stavanger er blant dem som reagerer. Hun forsker på digital mobbing.
«Det er nesten ikke vits å innføre loven dersom Snapchat ikke blir inkludert», sier Sjursø til NRK, og legger til: «Det er her mobbingen skjer». Kritikken avdekker også en mer generell svakhet ved aldersgrense-forslaget. Det er nemlig «ikke ønskelig å begrense barns mulighet til digital kommunikasjon», skriver regjeringen.
Det er forståelig, men kan bli vanskelig å definere. Årsaken til at Snapchat blir holdt utenfor, er at tjenesten gjør det mulig å sende meldinger til en avgrenset gruppe. Meldingene her er ikke tilgjengelige for alle andre, med mindre de blir aktivt delt.
Men de fleste sosiale medier gir brukeren en mulighet til å kommunisere direkte med andre. Det er ofte vanskelig å avgjøre hva som er mediets hovedfunksjon. Mange bruker Facebook til å sende meldinger via Messenger. Tek-selskapene tilbyr gjerne alt i samme pakke.
Her finnes også andre fallgruver. Den teknologiske utviklingen går raskt – og nesten alltid raskere enn politikken. Stadig lanseres nye funksjoner og plattformer. I tillegg kommer lyssky tjenester som kan bli vanskelig for myndighetene å kontrollere. Dessuten er utviklingen global.
Både Australia og Frankrike skal gjøre forsøk med aldersgrenser for sosiale medier. Fremover blir det viktig at Norge samarbeider tett med andre land om et felles regelverk. De store tek-selskapene er opptatt av inntjening. Vi andre bør være opptatt av barn og unges ve og vel.