Leif Gunnar Smerud, SK Brann

Nei, jeg snakker ikke om søndagens seriefinale mot Vålerenga i Oslo. Selv om et tap i den kampen neppe kommer til å gjøre Leif Gunnar Smerud mer populær, verken blant fansen eller blant de kritiske røstene i egen tropp. For han sliter hvis de ikke kommer ut av søndagens kamp med poeng.

Det hjelper nemlig ikke hvor mye man slår alle de andre lagene i Toppserien. Det skal dette Brann-laget gjøre. Kampene mot Vålerenga og europacupkampene er det en Brann-trener må bli målt på, i hvert fall på damesiden. Serie- og cupgull i tillegg til en plass i Champions League er der rødtrøyene må sikte hvert år. Det er det trenerne må bli dømt etter.

For interessens del er det også helt nødvendig at Brann-damene har momentum, og nå er det på tide med en tittel igjen. De kan ikke leve på tidligere bragder eller publikumsrekord mot Manchester United.

Suksessen gjør også at kravene heves. Etter det pinlige tapet mot Hammarby tirsdag, var det flere som raste mot Smerud. Det er et raseri kun hans kollegaer på herresiden i Brann har opplevd før, og det forteller hvor langt interessene for Brann-damene er kommet. Det betyr også et langt mer krevende arbeidsmiljø for dem som spiller, trener og leder damelaget.

Om man har rett folk på rett plass vil de neste månedene gi svar på. For det er ikke bare seriegullet som kan glippe. Det venter også helt andre utfordringer for ledelsen på Stadion.

Cecilie Kvamme.
Foto: SKJALG EKELAND

La oss begynne med det som trolig er den største: Cecilie Redisch Kvamme. Det ble skrevet sak opp og sak ned om både hvor langt inn mot fødselen forsvarsspilleren trente, og hvor kjapt hun var tilbake i trening. Brann har fått mye ros for hvordan de har håndtert situasjonen. Den tidligere kapteinen har kontrakt ut sesongen. Hva nå?

Spilletiden hennes har nesten vært fraværende. Hun er rett og slett ikke på det nivået som kreves for å spille i en toppklubb som Brann ennå. Kommer hun der igjen? Hvor lang tålmodighet skal Brann ha? Akkurat nå er svaret at prestisjespilleren, som overtok kapteinsbindet etter publikumsfavoritten Tuva Hansen, ikke er god nok til å få ny kontrakt. Hvordan skal Brann håndtere det dersom det er svaret om noen uker også? Det er jo det sportslige som skal avgjøre, egentlig.

Venninnen til Kvamme, Ingrid Stenevik, står også med utgående kontrakt. Brann-stallen er allerede for stor. Noen må ut, men til forskjell fra Kvamme har Stenevik spilt mye. Når er det på tide å gi henne svar på fremtiden? Jo lengre det drøyer, jo mer naturlig er det for spilleren selv å tenke at dette er slutt. De drøyer bare med å fortelle det for å unngå uro i troppen. Det samme vil nok Kvamme tenke.

Klare svar virker Johanna Renmark å mangle også. I hvert fall virker det sånn i saken BA avslørte onsdag. Den svenske angrepsspilleren fikk i bunn og grunn beskjed at det ikke var bruk for henne i cupsemifinalen, som Brann endte opp med å tape, mot Vålerenga. I samme sak får vi vite at Djurgården ønsket å hente henne i sommer, men at hun da selv valgte å bli. Selv sier Renmark at hun ville kjempe om plassen i Brann, men det kan jo selvsagt være økonomiske grunner til valget hennes. Når en ser på svenskens spilletid nå, håper jeg den sportslige ledelsen på Stadion var klinkende klare til henne om fremtiden før hun tok valget om å bli. For en ny kontrakt når denne går ut i vinter, får hun ikke.

Det samme gjelder for Rikke Nygard. Den skadeforfulgte spilleren er nå på utlån til LSK Kvinner, og må levere helt enorme prestasjoner der for at Brann skal forlenge. Rødtrøyene har allerede gjort det en gang, mens hun var alvorlig skadet, men man driver jo butikk på Stadion. Da står fort Nora Lie Eghdami uten kontrakt etter nyttår.

I mine øyne er det nok bare reservekeeper Sandra Stavenes og Ingrid Stenevik som har muligheter til for forlengelse, om det ikke er noen familieforøkelser vi ikke vet om. I år innførte Toppserien at alle spillere som er i uke tolv av svangerskapet før siste kontraktsår ender, skal automatisk få fornyet kontrakten med ett år.

Disse spillerne har utgående kontrakt

Cecilie Redish Kvamme

Ingrid Stenevik

Johanna Renmark

Rikke Nygard

Nora Lie Eghdami

Sandra Stavenes

I en høst som fortsatt kan ende med seriegull og likevel en del problemer, må en også stille seg spørsmålet om Brann-damene har en ledelse som er klar for å takle de problemene. Det er åpenbart at sportssjef Lars Johan Myklebust står i en situasjon han aldri har gjort i før. Leif Gunnar Smerud har stått i noen stormer, men på landslag. Der er ikke det ukentlige presset fra utsiden like stort.

Jeg er usikker på om toppledelsen på Stadion hadde sett for seg at kravene og støyen rundt damelaget skulle bli så stor, så fort som den har gjort. Så viser det seg at noen nedturer og rapporter om misnøye i spillergruppen med ny trener, gir oppmerksomhet en del eliteserieklubber på herresiden bare kan drømme om også. Jeg er usikker på om Brann-damenes ansettelser hadde blitt de samme om man visste det.

Sportssjef Lars Johan Myklebust (t.v.) og daglig leder i Brann Christian Kalvenes.
Foto: SONDRE ERIKSEN HORVEI

Det er ikke bare for ledelsen denne perioden er en prøve. Det er det for spillerne også. Toppfotballen for kvinner i Norge skriker etter oppmerksomhet, men de færreste av klubbene eller spillerne er gode på å takle vanskelige saker. De som kommer ved økt oppmerksomhet. I Brann har vi i media opplevd gang på gang at spillere skjermes når det stormer rundt dem, og at de slipper å svare på spørsmål. Selv om det bare forlenger tiden støyen varer for både spilleren og klubben.

Spillerne i Brann har også noe økonomisk å tape på gå kontrakten ut. Vi skal ikke mange år tilbake i tid før det knapt var profesjonelle spillere å finne i Toppserien. Nå er alle Branns spillere profesjonelle. De kan leve av å spille fotball. Hvis Brann ikke vil fornye kontraktene, er det bortimot umulig å få en ny heltidskontrakt i Norge. Det er en stressfaktor som kan skape både støy og misnøye, og jeg forstår spillerne der.

Derfor blir klare svar viktige både for klubbledelse, trener og spillere fremover. Enhver misforståelse kan antenne noe, og jo lenger man venter med å gi beskjed til spillere om de får fortsette å ha fotball som yrke, jo mer spent stemning blir det.