Trafikk, Helgeland | Folket har stemt: Dette er Norges dårligste fylkesvei

– Dette er et kraftig signal om hvor alvorlig situasjonen på norske fylkesveier er. Folk som bruker disse veiene, har fått nok, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

I slutten av juni inviterte OFV hele landet til å nominere kandidater til kåringen av «Norges dårligste fylkesvei». Det kom inn totalt 1.577 nominasjoner fra nord til sør innen fristen 29. august.

Flere lokale veier

Blant de nominerte var fylkesvei 7334 (tidligere 273) i Grane kommune. Veien fikk kraftig kritikk fra innsendere, som mente veien har vært neglisjert av fylkeskommunen i flere tiår. De beskrev veien som smal, bratt og svingete, og full av hull og humper – dermed uegnet for tungtransport, tross bruk som omkjøringsvei for E6.

Denne veien kom dog ikke med da fagjuryen, som besto av representanter fra næringsliv og transportbransjen, plukket ut de ti aller verste veiene i landet i september. En vei på Helgeland var derimot blant finalistene, og det var fylkesvei 17 Asp – Løding med begrunnelsen:

«En av de viktigste hovedårene i nord, men preget av hull, sprekker og ujevnt dekke. Folk forteller at veien er smal og utrygg, særlig for motorsyklister. Det er en av de viktigste veiene for både tungtrafikk, turisme og lokalt næringsliv.»

Nå har over 9.000 personer stemt fram sin favoritt og fylkesvei 33 er kåret til Norges aller verste fylkesvei.

Denne veien går langs Mjøsa mellom Minnesund og Bjørgo, og krysser fylkesgrensen fra Akershus og over til Innlandet. Veien her er smal, bratt og rasutsatt, og den brukes både som skolevei og som omkjøringsrute når E6 stenges.

VINNER: – Folk forteller om hull, steinras og partier der det knapt er plass til å møtes. Når tungtrafikk og busser skal passere, må de ofte rygge eller vente i grøfta. Dette er hverdagen for folk som skal til jobb, skole eller sykehus. Veien er helt avgjørende for lokalsamfunnet, men standarden er langt unna det folk og næringsliv trenger, sier Torill Eidsheim i OFV.
Foto: Innsendt bidrag til kåringen av Norges dårligste fylkesvei.

Toppen av isfjellet

Eidsheim understreker at Fylkesvei 33 bare er toppen av isfjellet.

– Engasjementet har vært enormt. Vi kunne hatt 100 finalister. Dette er et tydelig signal fra folk som kjører på disse veiene hver dag. De ser konsekvensene av gradvis økende forfall og et system som ikke virker, sier hun i pressemeldingen.

Med statsbudsjettet for 2026 som legges fram 15. oktober, håper OFV at regjeringen og Stortinget vil ta grep. De foreslår tre konkrete tiltak for å snu utviklingen, i tråd med ekspertutvalgets råd:

• En ny inntektsmodell som fordeler midler etter faste og rettferdige kriterier, ikke etter hvor stort etterslep man har latt bygge seg opp.
• En styrket rentekompensasjonsordning som gir fylkene rom for oppgraderinger uten å måtte kutte i andre tjenester.
• Større og målrettede øremerkede midler til ras- og skredsikring, fordi behovene varierer sterkt mellom fylkene.

Fakta

Kåringen av Norges dårligste fylkesvei er en del OFV’s initiativ Norgesveier.no, der folk siden juni har kunnet nominere fylkesveier i sitt nærområde. Over 1500 nominasjoner kom inn fra hele landet, fordelt på om lag 250 ulike fylkesveier, og nesten 9000 personer deltok i avstemningen.

Fagjuryen ble ledet av Torill Eidsheim fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), og besto ellers av Bjørn Amundsen (Telenor), Knut Gravråk (Norges Lastebileier-Forbund), Gina Marie Qvale (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg) og Tor Valdvik (Kongelig Norsk Automobilklub).