At ansettelsen av en kommunikasjonsdirektør utløser en av de største kommunikasjonskatastrofene i Helse Nords historie, er en ironisk fulltreffer. Dessverre er det ikke like overraskende at dagens ledelse igjen makter å svekke et omdømme som allerede er på randen av sammenbrudd.

Avisa Nordlands avsløring om at Kim Hannisdal får betydelig høyere lønn enn forgjengeren – og mer enn helseministeren – har ført til sterke reaksjoner. Kritikken mot Helse Nord har antatt en styrke som kan konkurrere med vindkastene Amy førte med seg over store deler av landet.

I løpet av de siste dagene har kritikken gått fra å handle om den spinnville lønna med tilhørende goder til Hannisdal, til å handle om at Helse Nord-ledelsen ikke ønsker å la seg intervjue eller stille i debatter for å fortelle om bakgrunnen for lønnspolitikken, en politikk som jo for alle utenforstående virker totalt uforståelig.

Når Kim Hannisdal ikke ønsker å stille til intervju for å snakke om lønna si, er det forståelig og må aksepteres. Om en arbeidsgiver er villig til å betale deg veldig godt, er det arbeidsgivers ansvar og det må nesten arbeidsgiver – altså Marit Lind – svare for.

Men vi må jo anta at når du – altså Marit Lind – betaler så mye for en ekspert på kommunikasjon så bruker du vedkommende i saker hvor det stormer og god kommunikasjon med omverdenen er nødvendig. Det er derfor all grunn til å gå ut fra at Helse Nords kommunikasjonsdirektør har hatt en finger med i spillet når ledelsen i foretaket har sagt nei til alle som har spurt om intervju.

Det heter ofte at gode råd er dyre, men her ser vi sannelig et bevis på at dårlige råd også kan koste mye penger. En strategi som går ut på å ikke kommunisere når det stormer, er kommunikasjonsfaglig pinlig svak. Ruster du deg med en kommunikasjonsdirektør til 1,8 millioner kroner i året og mottar sånne råd, bør du føle deg lurt trill rundt.

Nå skal det sies at dagens Helse Nord-ledelse har tabbet seg kraftig ut kommunikasjonsmessig ved flere anledninger. Som for eksempel da de skulle legge fram den nå nesten skandaliserte PCI-rapporten og innkalte til en «lukket pressekonferanse», som de ble nødt til å åpne. Etterpå nektet de imidlertid media å stille spørsmål til rapportutvalgets leder.

Men uansett: ansvaret for hvilken kommunikasjonsstragi som brukes, ligger hos toppsjefen, ikke hos noen andre.

Jeg har tidligere på denne plass tatt til orde for at Marit Lind bør gå av som toppsjef i Helse Nord. Den oppfordringen kom etter at det i desember i fjor ble kjent at Helse Nord hadde brutt spesialisthelsetjenesteloven og, ifølge statsforvalteren, ikke lagt til rette for at pasienter i Nordland med behov for øyeblikkelig hjelp ved akutt hjerteinfarkt skal få nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid – den velkjente PCI-saken.

Etter alt dette og mer til må det være lov å be helseminister Jan Christian Vestre om å få på plass et helt nytt styre i Helse Nord RHF og i samme oppryddingen sørge for at organisasjonen får en ny administrerende direktør. Det regionale helseforetaket i Nord-Norge har utviklet seg til å bli en lukket og selvopptatt organisasjon som veldig mange rett og slett ikke har tillit til. Et fra før svekket omdømme er ytterligere forverret. Som politikere som Vestre er flinke til å si: – Sånn kan vi ikke ha det!

De siste dagenes oppstyr rundt vanvittige lederlønninger til direktørene i Helse Nord har dessuten gitt motstanderne av helseforetaksmodellen vann på mølla, og nå er det faktisk flertall på Stortinget for å skrote modellen Vestre og Arbeiderpartiet er så glade i. Kanskje dette kan få ministeren til (omsider) å ta tak i problemene i den nordligste regionen? Samme hva som måtte få Vestre til å gripe inn i denne saken, det viktigste er at noe blir gjort, helst fort.

Tilbake til kommunikasjonen: Det skal bli spennende å se hvordan Helse Nord kommer til å handle de nærmeste ukene. De kan ikke fortsette å si nei til intervjuer eller si nei til å delta i Debatten på NRK. Dette kommer ikke til å gå over av seg selv. Kanskje forsvinner fokuset på lederlønningene, men det er dessverre ikke så vanskelig å se for seg at andre og helsefaglig tyngre saker overtar oppmerksomheten i media, blant sykehusansatte og pasienter/pårørende i hele landsdelen. Og da dukker nok direktørenes lønnsnivå opp igjen.

Det er trist å bivåne en skakkjørt organisasjon gjøre det stadig verre for seg selv. Men samtidig er det trøst å finne i alle de flotte folkene som jo tross alt utgjør det viktigste: helsetjenester til de av oss som trenger det. Nivået over sykehusene er sannsynligvis bare en byråkratisk feilkonstruksjon.

La meg være tydelig: de som styrer Helse Nord har mistet kontroll over både kommunikasjon og tillit. Bytt ut styret. Gi regionen en ledelse som prioriterer pasientene fremfor interne hensyn. Og krev åpenhet om hva som skal gjøres – raskt. Innbyggerne i Nord-Norge fortjener det.