Sivert Bjørnstad Tidligere FrP-politiker og spaltist

Alle er enige om at et skatteforlik hadde vært smart. Hvorfor er det så vanskelig å få til?

Publisert:
9. oktober 2025 kl. 18:24
Oppdatert:
9. oktober 2025 kl. 18:24

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Folk flest har kjent dyrtiden på kroppen. Det kan være en grunn til at skatter og avgifter var et sentralt tema i valgkampen i høst. Selv om toppen ser ut til å være passert, er rentene fortsatt høye og prisveksten over sentralbankens mål.

Næringslivet og norske eiere har samtidig reagert på både økte og nye skatter – noen også med tilbakevirkende kraft. Kan det da være mulig å få til et skatteforlik på tvers av blokkene i den nye stortingsperioden?


Både prisveksten og renta er fortsatt høy. Sivert Bjørnstad mener det kan være grunnen til at skatt ble et så viktig tema i valgkampen.
Foto: GORM KALLESTAD / NTB

Norge har med ujevne mellomrom hatt brede skatteforlik – i 2016, 2005, 1992 og 1987. Begrunnelsene har variert. I 2016 var partiene enige om at selskapsskatten måtte ned, i tråd med utviklingen i nabolandene. Hva som eventuelt driver behovet nå, sett fra Ap-regjeringen og finansminister Jens Stoltenbergs side, er mer uklart. Skal jeg spekulere, handler det først og fremst om behovet for sterkere insentiver til arbeid. Arbeidslinja må styrkes – det må i enda større grad lønne seg å jobbe.

Norge står samtidig foran en betydelig mangel på arbeidskraft. Ifølge NAVs omverdensanalyse 2025–2035 vil vi innen 2040 mangle over 50 000 bare innen helsefag. Vi ligger også an til å få underskudd på faglærte innen håndverk, bygg og anlegg og industri. Tidligere har vi kunnet løse slike behov med arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa, men nå er det vanskeligere å få folk til å komme hit for å jobbe. Derfor må vi få nordmenn til å jobbe mer.

Regjeringen skal teste en ordning med jobbskattefradrag for unge. 100 000 personer mellom 20 og 35 år trekkes ut til å delta i forsøket. Dette har spøkefullt blitt kalt «Stoltenbergs skattelotteri». Målet er å undersøke om dette kan øke sysselsettingen. Regjeringen peker på at Sverige har hatt gode erfaringer med en lignende ordning. En utrulling av dette tiltaket til alle i jobb, kan bli en sentral del av et slik forlik.

– Jeg har ingen planer om å flytte. Men jeg kjenner flere som gjør akkurat det

Det vanskeligste spørsmålet gjelder eierbeskatningen, utbytte- og formuesskatten. Her ligger den klassiske konfliktlinjen mellom høyre- og venstresiden. Frp vil avvikle hele formuesskatten, Høyre vil fjerne den på arbeidende kapital, mens SV og Rødt ønsker å øke den. Arbeiderpartiet har til nå forsvart dagens nivå, etter betydelige økninger de siste årene.

Nå har både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg åpnet for endringer. Hva dette innebærer, er uklart. Er det en reell vilje til å redusere eierbeskatningen, eller først og fremst et grep for å få høyresiden til forhandlingsbordet?

Begge vet at et bredt forlik vil binde politikken over tid. Det vil være vanskelig å reversere selv ved et nytt flertall i 2029. Samtidig er det lite sannsynlig at Rødt og SV blir med, så lenge partier fra høyresiden må være med for å kunne kalle det et bredt forlik. Dermed kan Arbeiderpartiets budsjettsamarbeidet med SV og Rødt bli vanskeligere. Skatteøkninger er ofte deres viktigste finansieringskilde for økte offentlige utgifter som gratis tannhelse eller mer penger til trygdeytelser.

Høyre og Frp vil heller ikke inngå et forlik for enhver pris. For dem må avtalen innebære betydelige lettelser både i personbeskatning og eierbeskatning. Uten dette vil det være mer fristende å vente på en valgseier i 2029 og «gjøre jobben skikkelig» da.

Foto: Morten Antonsen / Adresseavisen Sivert Bjørnstad

Partner og seniorrådgiver i Storm Samfunn. Tidligere stortingspolitiker for FrP.

Mange drømmer om et skatteforlik, ikke minst Arbeiderpartiet. Både fordi det er viktig og kan bety en forskjell, men også for å dempe den politiske debatten om temaet. Om det faktisk blir noe av, tror jeg avhenger av to faktorer.

Det første er hva Arbeiderpartiet legger på bordet og hva de kan akseptere av lettelser. Et opplegg hvor skattenivået i sum er som i dag, men hvor man kan gjøre endringer ved at noen skatter økes og andre kuttes, tror jeg ikke vil bli akseptert.

Det andre er hva næringslivet, gjennom NHO og andre næringsorganisasjoner, forteller Frp og Høyre er viktigst for dem. Er det viktigst med et bredt forlik nå, hvor man flytter skattepolitikken i riktig retning? Da kan de få noen små, men kanskje viktige endringer, altså en halv sier. Eller kan de leve med dagens skattenivå i fire år?

Hvis de mener det siste, vil det være nærmest umulig for både Frp og Høyre å gå med på et forlik. Med mindre Arbeiderpartiet legger usannsynlig mye på forhandlingsbordet. Det er det ingen som tror på.

Derfor blir næringsaktørenes posisjonering avgjørende i tiden som kommer. Det kan rett og slett være nøkkelen til om jakten på skatteforliket lykkes – eller ikke.

Adresseavisens spaltister Vis mer ↓

  • Nick Faradonbeh, lege

  • Anette Syvertsdatter Carr, ernæringsrådgiver og idrettsfysiolog

  • Erlend Loe, forfatter

  • Eskil Grendahl Sivertsen, forsker og spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt

  • Ragnhild Risnes, skuespiller og musiker

  • Sivert Bjørnstad, partner og seniorrådgiver i Storm Samfunn og tidligere stortingspolitiker for Frp

  • Tatiana Elsoukova, litteraturformidler og skribent

PS: NHO står på Storms kundeliste på deres nettsider. Siste faktura stammer fra januar 2025.