Bunadsgeriljaen, Fødetilbud | Fødeundersøkelse: Kvinner opplever best omsorg på små sykehus

Ingrid Uthaug er ikke overrasket over at folk trives best på de små fødeavdelingene

13.000 kvinner svarte på bruker og erfarings undersøkelsen fra Helsedirektoratet for perioden august 2024 til februar 2025. Kvinnene som ble spurt har vært gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Totalt 28 600 kvinner over 18 år som fødte på offentlige fødeinstitusjoner mottok undersøkelsen. 46 prosent, har svart. Spørreskjemaet besto av 143 spørsmål og ble sendt ut via Helsenorge. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

– Dette er en omfattende undersøkelse, som gir oss svært viktig kunnskap om hvordan fødende selv opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding.

«Formålet er å få bedre kunnskap om kontinuitet i tjenestetilbudet og kunne følge med om tilbudet blir bedre.» Står det på hjemmesiden til Helsedirektoratet.

Leder i Bunadsgeriljaen, Ingrid Oline Uthaug er ikke imponert.

– Helsedirektoratet fremstår ikke som en nøytral part i dette her. Det er positivt at 8 av 10 er fornøyde. Men 2 av 10 er middels, eller ikke fornøyde.

Mener grupper er utelatt

Uthaug har regnet på tallene.

– Generaliserer man tallene betyr det at det at over 10.000 er middels fornøy eller ikke fornøyde. Det er faktisk ganske mange.

Hun reagerer også på at det er grupper som kan ha hatt andre opplevelser som er utelatt i spørreundersøkelsen.

– Det er de som ikke rakk fram til fødeavdelingen og der hvor barnet døde. Derfor blir det et skjevt bilde. Helsedirektoratet sier disse ikke er spurt av hensyn til personvernet. Men jeg er ikke enig. Det ligger åpen statistikk på hvor mange dette omfatter på Medisinsk fødselsregister (MFR), sier Uthaug. Deres opplevelser vil i en undersøkelse med et slikt omfang ikke kunne identifiseres på personnivå, mener hun.

Oslo 20010510 Hånden til en nyfødt baby som holder en voksen finger.
(Barnet heter Mia Junge)
Foto: Heiko Junge / NTB
Foto: Heiko Junge

Det er variasjoner mellom sykehus og mellom kommuner, viser undersøkelsen til Helsedirektoratet. Men det er små geografiske forskjeller. Barsel er det området hvor variasjonen er størst. Kvinner rapporterer noe dårligere erfaringer for store sykehus og store kommuner enn mindre enheter.

– Disse tilbakemeldingene må vi ta innover oss. De gode resultatene gir oss verdifull informasjon om hva som fungerer godt og som vi må ta vare på. Samtidig må vi ta tak i det som ikke fungerer godt nok, og denne undersøkelsen gir oss et godt grunnlag for det, sier helsedirektør Lofthus.

Kjentes trygt

Ingrid Uthaug i Bunadsgeriljaen fødte selv barn på fødeavdelingen ved Kristiansund for tolv år siden.

– På fødeavdelingen i Kristiansund var barsel en integrert del av fødeavdelingen. Fra jeg kom inn til vi dro hjem var jeg på den samme avdelingen. Konsultasjoner og ultralyd var utført av personell ansatt på fødeavdelingen. Man møtte da flere kjente ansikter. Det kjentes trygt.

Det er en av grunnene til at hun ikke er overrasket over at folk trives best på de små fødeavdelingene.

– Kvinner liker kontinuitet og det er det på de mindre fødeavdelingene. Der har folk bedre tid. Helsedirektoratet sier kontinuitet gir en bedre opplevelse og at det blir mindre inngrep.

– Hvordan skal de sikre dette på små steder der det er store avstander til fødeavdelingene? Skal kommunejordmødre følge den fødende til fødested vil det kreve flere jordmødre. Nordmøre og Tinn opplever jo nå at også følgetjenesten er lagt ned. Den beste måten å sikre kontinuitet på i distriktene er å ta vare på de mindre fødeavdelingene og fødestuene.

Uthaug reagerer også på at det er kvinnene som har svart på vegne av sin partner når det gjelder barselomsorg.

– Partnere ble ikke spurt. Der er det 81 prosent som svarer at de synes partneren har blitt godt tatt vare på. Men for kvinnene i barsel var det 60 prosent som var fornøyde. De synes med andre ord at partneren ble bedre ivaretatt enn seg selv som fødende. Også på spørsmål om fødselsomsorgen var kvinner mest fornøyd med hvordan partner ble ivaretatt.

Etter press fra brukerorganisasjonene Barselopprøret, Landsforeningen 1001 dager, Birth Right Norge og Bunadsgeriljaen ble kvinner som fødte på sommeren i juni og juli 2025 inkludert denne gangen. Det ble varslet at resultatene fra sommerfødene først offentliggjøres i slutten av året.

– Jeg venter på sommertallene. Hva har de tenkt å gjøre for de som ikke er fornøyde og hvordan skal undersøkelsen blir brukt, sier Uthaug.

Hun trekker frem at Helsedirektoratet så langt kun har publisert samlet score på indikatorene – ikke underliggende spørsmål. Det er heller ikke spurt om kvinnens fødselsopplevelse, totalt sett.

Hun trekker frem at indikatoren rammer og organisering ved fødested består av følgende spørsmål:

• Ble du tatt imot på en god måte da du ankom fødeavdelingen?
• Hadde helsepersonellet tid til deg når du trengte det?
• Hadde du tillit til helsepersonellets faglige dyktighet?
• Fikk du tilstrekkelig informasjon under oppholdet på fødeavdelingen?
• Opplevde du at tilbudet du fikk under oppholdet på fødeavdelingen var godt organisert?
• Opplevde du at helsepersonellet samarbeidet godt i forbindelse med fødselen din?
• Fikk du informasjon om hvem som hadde hovedansvaret for deg?

– Det er stort sett hvordan kvinner opplever personellet ved sykehus rapporten sier noe om. Vi vet at de gjør så godt de kan. Det er ikke helsepersonellet som er problemet, men dårlig bemanning, avslutter Uthaug.