Det begynner å bli lenge siden sist Battlefield hadde stødig fotfeste som en stor greie i skytespillandskapet. Personlig må jeg gå helt tilbake til Battlefield 4-dagene for å finne forrige gang jeg var noe særlig engasjert i serien.

Siden det har spillene vært innom både første og andre verdenskrig, før det til slutt en tok skikkelig nedtur med sleivsparket av en flerspilleropplevelse som var Battlefield 2042. Det spillet fikk så hard medfart at det nesten kunne begynne å virke som at serien var klar for pensjonering.

Men da spillerne begynte å sverme til betatesten av Battlefield 6 tidligere i år begynte jeg forsiktig å håpe at noe var på gang. Folk snakket positivt om kartene, spillerbasen nådde over en halv million samtidige spillere, og det virket som fansen var overraskende fornøyd med det de fikk prøve. I sluttproduktet er det noen ting som ikke treffer fullt så godt som jeg hadde håpet, men flerspillerdelen er akkurat det jeg håpet den skulle være.

Skikkelig Battlefield-aktig

Vi befinner oss i en nær fremtid, i et univers hvor NATO sliter med interne splittelser, og den private militærgruppen «Pax Armata» har vokst frem som et trøblete motstykke. Det har ført til store kriser og et geopolitisk bilde som er enda mer ustabilt enn det vi har i virkeligheten.

Battlefield 6.

Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

I historiemodusen spiller du som marinelaget «Dagger 13», som legger ut på en serie oppdrag mens konfliktene i verden spisser seg til rundt dem. Målet med de actionfylte oppdragene er å utmanøvrere Pax Armata og slå tilbake før de får gjennomført de skumle planene sine.

Oppdragene setter deg i støvlene til de forskjellige lagmedlemmene i tur og orden, mens dere skyter, bomber og sniker dere gjennom forskjellige fiksjonelle konflikter.

Kampanjen tar deg gjennom mange gjenkjennelige situasjoner fra flerspillerdelen, som kanskje må sies å være den delen de fleste egentlig kommer til Battlefield-spillene for. I et oppdrag må du for eksempel eskortere en tanks gjennom trange gater og passe på å holde kjøretøyet ved like, på samme måte som «engineer»-spillere er vant med.

Et annet oppdrag sender deg ut i kjøretøykamper med action på flere fronter, som føles veldig likt hvordan de største flerspillermodusene utspiller seg.

Battlefield 6.

Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

Kartene er store og kaotiske, skytingen er tilfredsstillende og eksplosjonene kjennes i ryggmargen (eller eventuelt bare i øret hvis du spiller med hodetelefoner). Bortsett fra det har jeg ikke så mye mer skryt å gi til kampanjen, som viser seg å være hemmet av et tamt nivådesign og en meget uinspirert historie.

Tafatt enspillerdel

Det hadde ikke blitt vist mye av historien før lansering, og jeg var litt spent på å se hvordan den utspilte seg. Med det forrige spillet valgte utviklerne å sløyfe historien helt, for å gi fullt fokus til flerspillerdelen. Gode kampanjemoduser kan være med på å løfte disse spillene, men det må kanskje sies at det er et fåtall av spillere som først og fremst kjøper Battlefield for historiens skyld.

Premisset med Pax Armata virker som noe man i teorien kan spinne en spennende, actionfilm-aktig historie ut fra, men det er dessverre ikke det vi får denne gangen. I stedet oppfatter jeg den som intetsigende og ganske kjedelig, og den vil nok være ekstremt velkjent for alle som har spilt gjennom et militærskytespill før.

Battlefield 6.

Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

Skuespillerprestasjonene er ikke nødvendigvis dårlige, men de er knyttet opp til rollefigurer som du aldri får sjansen til å bli verken kjent med eller glad i. Jeg kan ikke fortelle deg noe som helst om figurene etter en gjennomspilling, annet enn at de åpenbart er veldig flinke til å knerte terrorister.

Jeg opplever konflikten i historien mest som en unnskyldning for å plassere spilleren i stilige krigssituasjoner, og det er lite som vitner om at noen har ønsket å formidle noe utover ren action.

Dagger 13 fungerer på samme måte som skvadronene i flerspillerdelen, så hvert medlem utfyller en av lagrollene. Du bytter på å spille som de forskjellige figurene mellom oppdrag, og det fungerer tidvis som en introduksjon til hvordan klassene opererer.

Flyter som bare det

Klassesystemet, som ble sløyfet i Battlefield 2042, er nemlig tilbake i flerspillermodusen. Det fungerer nokså likt til hvordan det har pleid å være, og det er en ypperlig måte å la spilleren velge spillestil. Noen føler kanskje mest for å sitte på campingtur med snikskytterrifla, mens andre syns det er mye gøyere å passe på helsa til lagkamerater og kjøretøy.

Battlefield 6.

Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

I tillegg til å spesialisere seg på forskjellige våpentyper, har klassene egne fordeler som hjelper deg å nå målene i de forskjellige modusene. De beste kampene får du når alle rollene gjør som de skal, og jobber sammen mot samme mål.

Det er da Battlefield 6 virkelig skinner.

Kampanjen ga meg kanskje litt sur smak i munnen, men flerspillerdelen er til gjengjeld skikkelig i toppform denne gangen. Jeg elsker mekanismene og skytefølelsen. Det er kjempegøy å bruke kjøretøyene, og det blir enda morsommere med venner i passasjersetet.

Kartene leverer sterkt både i stor og liten skala, med gamle favoritter som «Operation Firestorm» og nykommere som «Siege of Cairo». Det er en veldig god variasjon i kartene som er der på lansering, som står i sterk kontrast til hva jeg følte om forrige spill.

Kampene leverer sterkest på de større kartene, hvor det er langt mellom målene, og det foregår kamper til fots, i kjøretøy og i luften på samme tid. Kampene støtter opp til 64 samtidige spillere, som er et lite steg ned fra forgjengerens ekstreme 128-spillerskamper. I praksis er det likevel så mye som skjer i øyeblikket at jeg ikke følte det var noe savn.

Stort potensial for hjemmesnekring

Battlefield 2042 var kanskje ikke noen høydare i seg selv, men en fantastisk nyvinning det bragte med seg var «Battlefield Portal», et eget verktøy for å lage, finne og spille brukerprodusert innhold. For dem som husker karverktøyet «Forge» fra Halo-serien, så er det litt i samme gate.

Portal er også inkludert i Battlefield 6, og den har fått seg en betydelig overhaling siden sist. I testperioden fikk vi se noen eksempler på hva slags innhold man forvente seg her, og det virker som bare fantasien setter grenser.

Både hinderløyper, racerbaner og helt nye spillmoduser er allerede på plass, og jeg regner med det vil dukke opp mye, mye mer etter lansering. Jeg har ikke drevet så mye med kartbyggere selv, men jeg kan ikke vente med å se hva slags kreasjoner Battlefield-miljøet kan koke sammen når dette verktøyet blir allment tilgjengelig. Definitivt noe som man burde følge med på.

Battlefield 6.

EA

Akkurat nå er jeg bare glad for at Battlefield er tilbake. Det føles bra å spille, det er lett å plukke opp og perfekt for en skravlete kveldsøkt med vennegjengen. Det flyter dessuten usaklig godt i aksjon, og selv på min 2 år gamle mellomklassemaskin (skjermkortet mitt er et RTX 4070) opplevde jeg svært sjeldent at bildefrekvensen falt nevneverdig.

Jeg liker at det «bare» er et vanlig militærskytespill uten fokus på kostymer, våpen som ser ut som noen har ranet en lekebutikk og dumme kjendisgjestefigurer.

Jeg føler meg litt gammel når jeg sier at det var dette jeg ønsket meg, men det var det. Nå har serien gått tilbake til den brønnen jeg likte best, og resultatet er det beste Battlefield-spillet på over 10 år. Når det er så mye moro å finne i flerspilleren, da kan jeg tilgi en litt halvhjertet kampanjemodus.

Konklusjon

Min opplevelse med Battlefield 6 har vært litt delt, men jeg har ingen problemer med å anbefale det – så lenge det først og fremst er flerspillerdelen du er ute etter. Jeg føler virkelig de har funnet tilbake til bra Battlefield, som sist serien var på høyden, noe som er veldig gøy å se. Her i huset gledes det stort til å spille videre utover høsten.

Battlefield er alltid på sitt beste når du sitter med venner på øret, og man får mye mer ut av flerspillerdelen hvis man har noen faste å spille sammen med. I testperioden har jeg hatt mye moro med tilfeldige lagkamerater på nettet, men fra betatesten tidligere i høst vet jeg at det er noe helt annet når du får kompisgjengen om bord.

Battlefield 6.

Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

Det er ikke et spesielt nyskapende spill, og det gjør ikke så mye for å skille seg fra tidligere innslag, men for meg er det helt greit. Jeg har savnet dette, og nå er det tilbake i en form jeg vil fortsette å spille. Mekanismene og styringen føles bra, det tekniske leverer med bravur, og flerspillerkampene er fulle av «Battlefield-øyeblikk».

På enspillerfronten er min anbefaling å gå inn i det med lave forventninger, eller til og med styre helt unna. Jeg var glad for at vi fikk en kampanjemodus å spille gjennom, men hvis anmeldelsen skulle være basert utelukkende på enspillerdelen ville faktisk scoren vært mange hakk lavere. Heldigvis er det bare en liten del av en ellers sterk pakke.

Battlefield 6 lanseres på PlayStation 5, Xbox Series X/S og Windows (testet) den 10. oktober.