Nobels fredspris 2025 går til María Corina Machado (58), bekrefter nobelkomiteen på en pressekonferanse på Nobelinstituttet, klokken 11 fredag.
Hun er leder for partiet Vente Venezuela, som beskriver seg som sentrumsliberale. Hun var medlem av landets parlament fra 2011 til 2014 og grunnla valgobservasjonsorganisasjonen Súmate.
– Machado får fredsprisen for arbeidet for å fremme demokratiske rettigheter for folket i Venezuela og for kampen for et rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til demokrati, sier leder i Nobelkomiteen Jørgen Watne Frydnes.
Han sier at fredsprismottageren er et ekstraordinært eksempel på sivilt mot i Latin-Amerika.
Venezuela har gått fra å være et relativt demokratisk og blomstrende land til en brutal og autoritær stat som nå lider humanitært og er i økonomisk krise, sier Frydnes.
Nobelkomiteen har fredag formiddag vært i kontakt med Machado.
– Hun ble stum med en gang, men sa det var overveldende, og at det er en pris til en hel bevegelse. Den bevegelsen i Venezuela som har kjempet for demokrati, sier komitésekretær Kristian Berg Harpviken til NRK.
Dette er María Corina Machado
- Hun ble født den 7. oktober 1967 i Caracas, Venezuela.
- Begynte sin aktivistkarriere som leder for stiftelsen Fundacion Atenea
- Hun var en av grunnleggerne av den sivile organisasjonen Súmate, som jobber med valgobservasjon og borgerrettigheter.
- Hun er også leder for partiet Vente Venezuela, etablert rundt 2012.
- Hun var medlem av Venezuelas nasjonalforsamling fra januar 2011 til mars 2014, valgt for delstaten Miranda.
- I 2014 mistet hun sin posisjon som representant, etter at hun ble anklaget av regjeringen for medvirkning i protester mot president Nicolás Maduro.
- Hun har vært en skarp kritiker av Maduro-regimet og har stått sentralt i motstandskampen for demokratiske valg og regjeringsskifte i Venezuela.
- I primærvalget til opposisjonen i oktober 2023 vant hun over 90 % av stemmene, og ble dermed nominert som kandidat for hele opposisjonen til presidentvalget 2024.
- Men regjeringen svarte med å diskvalifisere henne fra å stille som kandidat i 2024, med en periode på 15 år hvor hun ikke kan inneha offentlig verv.
Vis mer
En av Norges fremste eksperter på latinamerikansk politikk, professor Benedicte Bull sier det er litt overraskende at María Corina Machado får fredsprisen.
– Jeg skjønner at hun er valgt, fordi Nobelkomiteen fryktet kritikk fra Trump. Det er vanskelig for ham å kritisere Norge, når Machado har fått prisen, sier Bull til VG.
Bull sier at Machado har vært positiv til amerikansk inngripen i venezuelansk politikk.
– Det handler om at amerikanerne senker båter i Karibia, altså utenomrettslige henrettelser, sier Bull, som er professor ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo.
Bull sier at Machado ikke har vært tilhenger av dialog med regimet som styret hjemlandet hennes.
– Hun mener at forhandlinger med president Nicolás Maduro ikke fører noen vei og ønsker direkte press og sanksjoner mot det brutale og undertrykkende regimet.
Bull møtte Machado før valget i fjor.
– Da var hun veldig på demokratiske verdier, men hun har gått litt frem og tilbake. Hun er ingen typisk fredsprisvinner, sier professor Benedicte Bull.
Professor ved Universitetet i Oslo
Amnesty International sier prisen er en anerkjennelse av motstanden til alle som har stått sammen med Machado, inkludert lokalsamfunn, fagforeninger, politiske partier og bevegelser som har utøvd sine politiske rettigheter og krevd endringer mens Venezuela står i en menneskerettighetskrise.
– Maria Corina Machado har stått i bresjen for alle dem som er rammet og forfulgt i Venezuela fordi de tenker annerledes, fordi de blir ansett som motstandere, opposisjon, dissidenter eller kritikere, sier politisk rådgiver Frank Code Tangberg til VG.
– Hva tror du prisen kommer til å bety for henne?
– Hun befinner seg i en veldig prekær situasjon og lever så vidt vi er kjent med i skjul og risikerer å bli arrestert og utsatt for tvungen forsvinning.
Tangberg håper prisen vil både Machado og menneskerettighetskrisen som Venezuela står i, økt oppmerksomhet.
– Slik at det forhåpentligvis vil fungere som et skjold som beskytter henne og andre.
Høyre gratulerer Machado med prisen.
– Folket i Venezuela har lidd under diktatur i flere tiår. President Maduros undertrykkelse blir stadig tøffere. Det krever et enormt mot å stå imot en slik undertrykkelse, og det har María Corina Machado utvist, sier Ine Eriksen Søreide i en kommentar.
Søreide viser til at Machado har blitt nektet å stille til valg.
– Men hun nekter selv å la seg true til taushet og forblir i Venezuela til tross for fare for sitt eget liv.
I år ble totalt 338 nominert til prisen, inkludert 94 organisasjoner.
Innen 31. januar må alle nominasjoner fra hele verden være innsendt. På sitt første møte kan Nobelkomiteens fem medlemmer fremme sine egne kandidater.
Helt frem til den andre fredagen i oktober – kunngjøringsdagen – kan komiteen i praksis ombestemme seg, ifølge komitéleder Jørgen Watne Frydnes til VG.
Hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, er hemmelig i 50 år, men de som nominerer, velger av og til å gå ut med det.
Dette er kriteriene
- Ifølge Nobels testamente skal fredsprisen gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minsking av stående armeer samt bildande och spridande av fredskongresser».
- Alle levende personer og aktive organisasjoner eller institusjoner kan foreslås som mottagere av Nobels fredspris.
- Nobels fredspris har blitt utdelt til et bredt spekter av fredskonsepter og fredsarbeid, men også blitt droppet 19 ganger. Det er særlig i perioder med store kriger. Begrunnelsen har vært at det ikke var noen verdige saker eller kandidater blant de nominerte.
- I det 21. århundre har Nobels fredspris også blitt tildelt for arbeid mot miljøtrusler og menneskeskapte klimaendringer.
(Kilde: Nobelinstituttet )
Vis merHvorfor deler Norge ut Nobels fredspris?
Nobelprisene ble opprettet på grunnlag av testamentet til den svenske oppfinneren, forretningsmannen, skribenten og pasifisten Alfred Nobel, som ble svært rik etter å ha oppfunnet dynamitt.
Nobelprisen deles ut i kategoriene medisin, fysikk, kjemi, litteratur og fred.
Alle prisene med unntak av fredsprisen deles ut av Sverige. Hvorfor akkurat Norge har fått ansvaret for fredsprisen, er det ingen som vet med sikkerhet.
– Nobel etterlot ingen forklaring på hvorfor fredsprisen skulle deles ut av en norsk komité mens de andre prisene skulle forvaltes av svenske komiteer. På dette punktet må vi altså nøye oss med kvalifiserte gjetninger, skrev tidligere direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad i 2001.
Komiteens medlemmer velges av Stortinget for seks år av gangen med mulighet for gjenvalg. Nobelkomiteens medlemmer i dag er:
- Jørgen Watne Frydnes (Ap). Komiteens leder fra 2024. Valgt inn i komiteen for perioden 2021–2026.
- Asle Toje (Frp). Komiteens nestleder fra 2021. Medlem av komiteen fra 2018, gjenvalgt for perioden 2024–2029.
- Anne Enger (Sp). Medlem av komiteen fra 2018, gjenvalgt for perioden 2021–2026.
- Kristin Clemet (H). Valgt for perioden 2021–2026.
- Gry Larsen (Ap). Valgt for perioden 2024–2029.
Komiteen har tre vararepresentanter, som alle er valgt for perioden 2024-2026:
- Geir Flikke (H).
- Inger Skjelsbæk (SV).
- Trine Skei Grande (V).
Komiteens sekretær er Nobelinstituttets direktør Kristian Berg Harpviken. Han er ikke del av komiteen.
(Kilde: Nobelinstituttet)
Vis mer
Alle prisene deles ut 10. desember hvert år, på Alfred Nobels dødsdag.
I fjor var det den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo som fikk prisen, for sitt arbeid mot atomvåpen. Grasrotbevegelsen består av overlevende av atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Her er fredsprisvinnerne de siste fem årene:
- 2020: Verdens matvareprogram (WFP)
- 2021: Maria Ressa (Filippinene) og Dmitrij Muratov (Russland)
- 2022: Ales Bjaljatski (Belarus); Memorial, russisk menneskerettsorganisasjon; Center for Civil Liberties, ukrainsk menneskerettsorganisasjon
- 2023: Narges Mohammadi (Iran)
- 2024: Nihon Hidankyo (Japan)
Kilde: SNL
Vis mer