Dobbeltmoralen i norsk friluftspolitikk er åpenbar. Mange av dem som ønsker en strengere motorferdselslov, er de samme som støtter bruk av helikopter, snøscooter og tunge tråkkemaskiner for å frakte ved og utstyr til DNT-hytter og for å lage skispor til det lovens byråkrater mener er «ekte friluftsliv».

Samtidig ønsker de å legge ned oljenæringen – mens hele det tradisjonelle friluftslivssystemet fortsatt drives av diesel og bensin. Alle som skal på fjelltur bruker fossilt brensel i form av transport eller i form av utstyr i ulike plastmaterialer som brukes for å oppleve det «ekte» friluftslivet.

Motorferdselsloven ble laget på 1970-tallet, i en tid da motor betydde støy, eksos og tunge maskiner som ødela terrenget. Da var det fornuftig å skille mellom det som skadet og det som ikke skadet naturen.

Men i dag er virkeligheten en annen.

Ny teknologi gir oss helt nye muligheter i reiselivet, uten å repetere problemene fra fortiden. Små elektriske snø-kjøretøy som går under 20 km/t, er helt stillegående og gjør ingen skade i naturen, og er på vei inn på markedet.

De setter mindre spor enn fjellsko som tråkker opp sårbar mark og lager gjørme. Skal de da likevel behandles som en trussel – bare fordi de har motor?

Det må være fart, vekt og bruksmåte som avgjør, ikke om noe drives av muskelkraft eller stille el-motor. Moderne elektrisk teknologi kan erstatte tunge maskiner som virkelig ødelegger terrenget, og samtidig gjøre naturen mer tilgjengelig for flere – uten å skade den.

Vi kan ikke la utdatert kunnskap og gamle holdninger styre hvordan ny teknologi brukes i reiseliv, nytteformål eller transport. Vi trenger ikke fri ferdsel, men ferdsel som ikke skader må få mindre strenge regler, mens skadelig ferdsel må reguleres strengt. Det finnes alltid folk uten vett og respekt for naturen, stillheten og dyrelivet, men det må ikke hindre oss i å bruke fornuften.

Ikke alt med motor er farlig. Ikke alt uten motor er harmløst.

Er gjørme fra mange fjellsko bedre og mer akseptert enn gjørme fra en elsykkel? Nei. Vi bør holde oss til det som betyr noe: Skader ferdselen, eller skader den ikke?

Tjue tusen fjellsko på en sti blir til gjørme og slitasje, og det kan ikke være mer akseptert enn et lite elektrisk kjøretøy brukt til nytteformål som ikke lager noen skade på naturen.

Det blir veldig merkelig at teknologi med motor skal være strengt regulert, selv om den lager mindre skade og forstyrrelser enn det tradisjonelle friluftslivet med fjellsko. Da ser vi spor av maktmisbruk i loven – når det ene året ikke er lov å sykle med elsykkel i et område, mens det neste året er lov å bygge vindmøllepark og kjøre skogsmaskiner der. Det er tiltak som raserer naturen fullstendig.

Forslaget til ny motorferdselslov, NOU 2024:10, handler nesten utelukkende om gårsdagens problemer – støyende snøskutere og ATV-er – mens ny teknologi knapt nevnes. Det er som å skrive lover for framtidas biler basert på T-Forden. Samtidig står vi foran en tid der AI-styrte roboter og elektriske kjøretøy kan bidra til å verne naturen bedre enn mennesker med fjellsko.

En robot kan frakte ved til DNT-hytter, hente tømmer uten å lage hjulspor, tråkke skispor eller frakte utstyr i sårbart terreng – alt uten å skade naturen. Likevel er lovverket skrevet med frykt for fortida, ikke med tro på framtida.

Et ensidig fokus på gammel teknologi blokkerer nytenkning og hindrer reiselivet og næringslivet i å utvikle seg. Profesjonelle aktører har både kunnskap og motivasjon til å sørge for skånsom ferdsel. Det er som oftest privat villmannskjøring som ødelegger naturen – ikke bedrifter som prøver å gjøre ting riktig.

Det pekes ofte på at motor ikke hører hjemme i friluftslivet. Men paradokset er at mange av dem som mener dette, selv bruker helikopter og tråkkemaskiner som brenner tusenvis av liter diesel for å tilrettelegge for det «ekte» friluftslivet. Samtidig ødelegges merkede stier av titusenvis av fjellsko.

Hvorfor skal det være mer akseptabelt å skade naturen med sko enn med et stille elektrisk kjøretøy?

Ny teknologi gir oss sjansen til å gjøre naturen mer tilgjengelig og samtidig verne mer av den. Villmannskjøring med gamle snøskutere, ATV-er og tunge skogsmaskiner må fortsatt reguleres, men å la frykten for fortidas problemer stoppe framtidas løsninger er både dårlig miljøpolitikk og dårlig næringspolitikk.

Ordet «motorferdselslov» er utdatert allerede før loven trer i kraft. Den bør heller hete «Lov om all skadelig ferdsel i naturen», fordi det ikke lenger er relevant om man bruker muskler eller stille el-motor. Det eneste som betyr noe, er om man skader naturen – eller ikke.

Naturen er medisin og terapi mot all skade som påføres mennesker via skjerm, sosiale medier og ny teknologi, som bidrar til at vi blir mindre fysisk aktive. Samtidig kan vi bruke teknologi med fornuft som et nyttig hjelpemiddel i mange nytteformål.

Vi må ha en lov som ikke er redd for framtida, ikke redd for el-motorer, og laget for dem som ennå ikke er født.

Vi må gi framtida en sjanse, samtidig som vi tar godt vare på stille, urørt og vakker natur!