Inflasjonen i USA i juli, som publiseres senere tirsdag, ventes å synke marginalt. For total CPI ventes et fall fra 2,8 til 2,7 prosent, mens kjerne-CPI ventes å synke fra 3,0 til 2,9 prosent. I så fall vil heller ikke julimålingen i særlig grad preges av vårens mange og store tolløkninger.
Selv om månedsveksten skulle stige til 0,4 prosent, mot ventede 0,3 prosent, vil det ikke være nok til å hindre et rentekutt fra Fed i september, mener Citi Research.
I juli kommer ofte prishopp på varegrupper som møbler og ferierelaterte tjenester, og det er derfor ikke mye å bry seg om, hvis det skulle vise seg at månedsveksten stiger, argumenterte Citi på forhånd.
«Så lenge prisøkningene ikke er for dramatiske (og kjerne-CPI holder seg under 0,45 prosent økning) og ikke sprer seg utover varer, tror vi ikke at høyere inflasjon vil hindre rentekutt», heter det i en forhåndsvurdering.
– Økt usikkerhet
DNB Carnegie viser i sin morgenrapport tirsdag til at det ligger økte inflasjonstall lengre frem i løypa.
«Skulle inflasjonen komme inn betydelig sterkere enn vi venter, vil usikkerheten rundt kuttene blir større», advarer sjeføkonom Kjersti Haugland.
Konkurrenten Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets peker på muligheten for at importørene og bedriftene for øvrig tar unna for økt toll gjennom lavere marginer. I så fall vil investeringslysten svekkes, i likhet med etterspørselen etter arbeidskraft.
«Markedet priser nærmest fullt ut et rentekutt fra Fed i september. Men skulle prisveksten overraske mer på oppsiden, vil det bli krevende for Fed å sette renten mer ned», understreker Hov.
Høyere toll, lavere prisvekst?
Før Feds septembermøte vil man også ha inflasjonsmålingen for august på bordet, og med den ytterligere avklaring av hva økt toll betyr for inflasjonen.
Citi viser til at også Fed-sjef Jerome Powell har omtalt inflasjonsutslagene fra økt toll som kortlivede, og til at svake sysselsettingstall uansett veier opp for høyere inflasjon.
Videre ligger det an til lavere prisvekst på tjenester, tror Citi, og viser til svak utvikling i boligmarkedet, lavere sysselsettingsvekst og lavere lønnsvekst.
Det er til og med mulig at økt toll vil slå ut i lavere inflasjonstall, argumenterer Andrew Hollenhorst, sjeføkonom for Amerika i Citi. Grunnen er at importprisene måles før toll er lagt på. I den grad importører tar ned sine marginer for å møte økt toll, kan dermed bidraget fra omverdenen være i retning lavere inflasjonsmåling.