Nettavisen: Gang på gang spurte Fredrik Solvang om hvorfor Helse Nord-direktør Marit Lind skal tjene mer en helseminister Jan Christian Vestre.
Som om det er naturlig å sammenligne en krevende lederstilling for et konsern på 25 milliarder kroner og mange titusen ansatte med et politisk tillitsverv som ikke krever noen formelle kvalifikasjoner.
Det var høy temperatur i Debatten da Helse Nords direktør Marit Lind ble kvernet om lønna si. Jeg mener temperaturen var feilrettet og tallgrunnlaget misvisende:
- Marit Lind søkte ikke på jobben, men ble headhuntet.
- Grunnlønnen er ikke 3,2 millioner kroner, men 2,7 millioner kroner.
- Hun bestemmer heller ikke sin egen lønn, det gjør arbeidsgiveren.
Oppsiktsvekkende lave lønninger
Det ble en merkelig debatt der alt fra Helseplattformen, millionkutt og antall direktører ble sauset sammen med en generell motvilje mot helseforetakene og direktørlønninger.
Styreleder og direktør for Helse Nord satt på link fra Bodø (dårlig valg) og slapp knapt til orde før de ble avbrutt av at NRKs programleder gang på gang ville ha dem til å sammenligne lønnen til den ansatte direktøren med godtgjørelsen til den politiske valge helseministeren.
Hva Renate Larsen og Marit Lind egentlig mener ble dermed vanskelig å få med seg, mens det fremsto ganske klart hva programleder Fredrik Solvang mener.
Den spanske inkvisasjonen
Den spanske inkvisisjonen var en spansk-katolsk institusjon med kongelig kontroll, opprettet i 1478 for å forfølge kjetteri og sikre enhetlig katolsk tro i Spania. Den opererte som kirkelige domstoler under kongen, ikke paven, og brukte tortur og andre brutale metoder for å tvinge frem tilståelser fra mistenkte. Inkvisisjonen tok sikte på muslimer, jøder og kjettere og ble et verktøy for kongelig kontroll.
(Kilde: Store norske leksikon)
Gigantiske virksomheter
De fire regionale helseforetakene styrer den såkalte spesialisthelsetjenesten i hver sin del av landet. Under dem ligger sykehusene.
Det er snakk om gigantiske og kompliserte virksomheter. Helse Nord har 25 milliarder kroner i omsetning og 20.000 ansatte i Nord-Norge og på Svalbard.
Etter min oppfatning er lønnsnivået til toppsjefene i de fire regionale helseforetakene oppsiktsvekkende lavt.
De har fastlønninger på 2,4 til 2,8 millioner kroner, og leder noen av landets største og mest komplekse organisasjoner.
For en lønn som tilsvarer en ordinær spiller på Bodø/Glimt skal de styre virksomheter med flere titusen ansatte og ta avgjørelser og prioriteringer på liv og død.
Det er politikerne som vedtar de økonomiske rammene for helseforetakene, og ved utgangen av august hadde Helse Nord et underskudd på 330 millioner kroner. Samtidig er direktøren pålagt å holde budsjettene. Det betyr knallhard prioritering og kutt.
«Ryggdekningen» til helsedirektørene er politiske værhaner som først bevilger for få penger med den ene hånden, og så klager over nedbemanning med den andre. De samme politikerne setter ekstreme krav til ledernes kompetanse og evner, men tilbyr et lønnsnivå som tiltrekker seg attraktive ledere som vil ta jobben for langt under sin markedsverdi.
Til alt overmål må de finne seg i å stå skolerett i NRK Debatten for å forsvare egne lønninger som stand-in for politikere som vasker sine hender.
IMPONERENDE ROLIG: Styreleder Renate Larsen utøvde en imponerende selvkontroll under seansen i NRK Debatten.
Foto: Helse Nord
NRK-sjefen tjener mye bedre
De fire regiondirektørene i spesialisthelsetjenesten har altså fastlønner fra rundt 2,4 til 2,8 millioner kroner.
Det er oppsiktsvekkende lavt for jobber med ansvar for virksomheter der kostnadene måles i titusener av millioner og konsekvensene av feil beslutninger måles i menneskeliv og samfunnsøkonomi.
Helse Sør-Øst har 115 milliarder kroner i omsetning og 85.000 ansatte. Lederen Terje Rootwelt har tydelig ansvar for å holde seg innenfor vedtatte budsjetter, og blir selv årlig evaluert av styret.
Her kan du lese den seks sider lange instruksen for hans ansvar og arbeidsoppgaver.
Til sammenligning kan vi ta Fredrik Solvangs sjef, nemlig NRK-direktør Vibeke Fürst Haugen.
Hun leder en virksomhet som er 1/16 av størrelsen til Helse Sør-Øst, men har en avtalt lønn på 3,8 millioner kroner – cirka en million kroner mer i året enn Helse Sør-Øst-direktør Terje Rootwelt.
Med all respekt for alt det viktige NRK driver med, så står det ikke om liv og død.
Var det noen som snakket om lønnsnivåer?
Misforstått moralsk harme
Det er forståelig at folk reagerer på nedleggelser av fødeavdelinger og feilaktige IT-prosjekter, men det er misforstått å vende det til en moralsk harme over at en direktør i et regionalt helseforetak tjener rundt 2,5 millioner kroner.
Harmen blir spesielt hul når NRK-redaktøren leder en virksomhet på rundt 7 milliarder, og har 3,8 millioner i grunnlønn – uten at det utløser samme storm. Hva som er «greit» synes altså å avhenge mer av bransje og følelser enn av ansvar og kompleksitet.
Det er også irrelevant å sammenligne RHF-direktørenes lønn med helseministerens eller statsministerens. Politiske tillitsverv er valgte roller med helt andre drivere for kompensasjon, og uten krav til spesifikke formelle kvalifikasjoner. Direktørene rekrutteres i markedet, og rammene for å lykkes i helsesektoren er nådeløse: rekrutteringskrise, teknologiskifte, investeringsbehov og forventninger om kortere ventetider – samtidig.
Middels advokatlønn
En nøktern tilnærming er å anbefale:
Det finnes knapt en forretningsadvokat som tjener dårligere enn helseforetak-sjefene.
Partnersjiktet i næringslivets advokatfirmaer ligger fem til ti ganger høyere.
Og ser vi på ledere i privat næringsliv, er det svært få som leder virksomheter på over 100 milliarder kroner. Og de som gjør det, tjener pluss/minus 15 millioner kroner i året.
Hvis vi mener alvor med styring av helsetjenesten, må vi tåle å betale konkurransedyktig for den ønskede kompetansen. 2,4–2,8 millioner for å lede organisasjoner med 20–100 milliarder i årlige kostnader er ikke «grådighet». Det er ekstremt nøkternt.
Det som bør opprøre, er resultatene – ikke lønnsnivået i seg selv. Still harde krav til måloppnåelse på ventetid, pasientsikkerhet og økonomi. Knytt tydeligere vilkår til styringsmål og leveranser.
Men å stemple helseleder-lønningene som umoralske, mens vi uten videre godtar høyere nivåer i sammenlignbare lederjobber, er en hodemiss.
Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet under artikkelen.