VENEZUELA: Da den venezuelanske opposisjonspolitikeren María Corina Machado fredag ble kunngjort som vinner av Nobels fredspris 2025, ble tidligere NA-redaktør Kim Riseth minnet på et gammelt møte fra en tidligere kollega.
– Det er ei stund siden. Jeg hadde helt ærlig glemt at jeg hadde møtt henne. Jeg husker veldig godt at jeg var mye i Venezuela, så det tenkte jeg på, sier Riseth.
Det var først da VG-fotograf Thomas Nilsson fant bildet av dem, at Riseth husket det. Han jobbet tett med Nilsson for VG i USA fra 2005 til 2008.

Les også
Kim (52) slutter i NA – Lars (48) overtar som redaktør
Møtte Machado
På den tida var Riseth utenriksreporter for VG – med base i New York. Sammen med Nilsson besøkte han flere ganger Venezuela, der president Hugo Chávez styrte med stadig sterkere kontroll.
Årsaken til at de møtte Machado i 2006, var at Chávez hadde begynt å slå ned på media og opposisjonen.
Machado ledet organisasjonen Súmate, som jobbet for frie valg og åpenhet. Hun ble senere tiltalt for landsforræderi fordi organisasjonen mottok støtte fra USA.
– Så det er ikke så rart at hun nå trekker fram at støtten fra USA og Trump har vært viktig i kampen hun har stått i, sier Riseth.

VENEZUELA: Her er Machado foran de 3,5 millioner underskriftene hun og organisasjonen Súmate hadde samlet inn for å kreve folkeavstemning om Hugo Chávez skulle kunne fortsette å sitte med makten.
Foto: Thomas Nilsson / VG
Han beskriver det som en interessant periode.
– Chávez prøvde å ta kontroll over rettsvesenet og forlenge presidentperioden sin gjennom folkeavstemning. Det ble ganske stor motstand, og Machado var en av dem som var i opposisjon også den gangen. Du skal være ganske modig for å stå opp mot et autoritært regime som fengslet motstandere og hadde sterke maktmidler, forteller han.
Drømmejobben som utenriksreporter
Venezuela var på den tida et land i endring – og i konflikt. Samtidig var det norske selsskapet Statoil (nå Equinor) tungt investert i Venezuela, og Chávez forsøkte å nasjonalisere oljeindustrien.
– Det var en spent situasjon, samtidig som det var et spennende land på mange måter. Men vi skjønte nok ikke helt hvor farlig det faktisk var. Landet var preget av veldig mye vold og kriminalitet. Det tror jeg ikke vi tenkte over de første gangene vi var der, sier Riseth.
Riseth var rundt 33 år da møtet fant sted. Årene som utenriksreporter beskriver han som ei unik tid.
– For meg var det drømmejobben for en journalist den gangen. Jeg dekket både orkanen Katrina og valget av Obama. De siste årene dreide seg mye om politikk, og da var forholdet til Venezuela en av de tingene som var spesielt interessant, synes jeg.
Nå, nesten 20 år senere, har kvinnen han intervjuet den gang fått verdens høyeste fredsanerkjennelse.
– Det var en overraskelse for meg også, sier Riseth.