Forfatteren Liv Køltzow er gått bort etter lengre tids sykdom.
Liv Køltzow ble 80 år gammel. Foto: Mattis Sandblad / VG
Oppdatert mandag 13. oktober kl. 11:13
Det bekrefter forlaget Aschehoug.
Den kjente forfatteren døde søndag kveld på Bærum sykehus. Hun ble 80 år gammel.
– Med Liv Køltzows bortgang har Norge og Aschehoug mistet en av våre aller fremste forfattere, skriver Mads Nygaard i en pressemelding.
– I Aschehoug er vi uendelig takknemlige for at vi har fått arbeide sammen i femtifem år, og hun har satt varige spor i norsk litteratur og forlaget, sier forlegger og konserndirektør i Aschehoug, Mads Nygaard.
Køltzow debuterte i 1970 med novellesamlingen «Øyet i treet». I 1972 kom «Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?», den første av en lang rekke romaner.
Her mottar Liv Køltzow Aschehougprisen av Mads Nygaard i 2018. Foto: Frode Hansen / VG
Både «Hvem har ditt ansikt?» (1987) og «Det avbrutte bildet» (2002) ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris. I 1992 fikk hun både kritiker- og publikumssuksess med biografien «Den unge Amalie Skram», og i 1997 vant hun Brageprisen for romanen «Verden forsvinner».
I 2015 mottok Køltzow Gyldendalprisen, i 2018 fikk hun Aschehougprisen og i 2021 ble hun tildelt Brages hederspris.
– Våre tanker går til Køltzows nærmeste familie, skriver forlaget.
Forlagssjef Nora Campbell mener Køltzows forfatterskap holdt et «svimlende litterært nivå».
Her mottar Køltzow Brageprisen i 2021. Foto: Annika Byrde / NTB
– Hun var definitivt på høyde med de beste i sin generasjon og de som har kommet etter. Gjennom sine romaner viste hun en usedvanlig sterk vilje til å bore i eksistensielle problemstillinger, til å skrive så sant at hun utvidet leserens erfaringshorisont, fordi hun satte ord på noe i oss selv som vi ikke visste at var der, sier Campbell og legger til:
– Å lese Liv Køltzow, fra romanene, til novellene, Skram-biografien og dagbøkene, gir stor erkjennelsesglede. Med et analytisk blikk fininnstilt mot både eksistensielle kamper og innsnevrende sosiale konvensjoner gir Liv Køltzows forfatterskap oss tro på litteraturen og mot til å leve rikere liv, sier Campbell, forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug.
1997: Liv Køltzow og Dag Solstad på Aschehougs hagefest. Foto: Gunnar Lier / NTB
– Dette var trist og vemodig, sier VGs anmelder Guri Hjeltnes til VG.
Hjeltnes har fulgt Liv Køltzow fra debutboken «Øyet i treet» til den sene romanen «Melding til alle reisende».
– Å kunne følge en forfatter gjennom et halvt århundre har vært en berikelse. Køltzow tilhørte en talentfull generasjonen som på 1970-tallet fornyet norsk litteratur. Men hun var alltid en egen selvstendig stemme. Nå skal jeg hente fram bøkene igjen, sier Hjeltnes.