Mandag starter intense forhandlinger når Hamas og Israel tar første skritt i Trumps fredsplan.

Like før klokken 09.00 landet Trumps Air Force One på Ben Gurion-flyplass i Israel.

Etter å ha blitt møtt av Israels statsminister og president, kjørte de mot Jerusalem der den israelske nasjonalforsamlingen holder til.

På vei inn i Knesset gjentok Trump at «krigen er over».

– Dette er en stor dag. En ny begynnelse, sa han til pressen.

Like før klokken 12 ankommer Donald Trump knesset, der han skal tale. Han ble møtt av stående applaus og trampeklapp av nasjonalforsamlingen.

Se talen her:

Reiser videre til Egypt

Videre skal USAs president til Egypt for å forhandle frem avtalen. Der skal også statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide.

Dette er hovedpunktene:

  • Hamas skal frigjøre gislene som har vært i fangenskap siden angrepet 7. oktober 2023. I bytte løslater Israel nær 2000 palestinske fanger.
  • Gisselfrigjøringen startet klokken 07 norsk tid mandag, fra Netzarim-korridoren sør for Gaza by. De syv første gislene ble meldt frigitt rundt klokken 07.15. Klokken 10 fortsetter den i Gazas Khan Yunis.
  • Donald Trump er i Israel for å tale i nasjonalforsamlingen Knesset.
  • Senere leder han fredsforhandlinger i Sharm el-Sheikh sammen med Egypts president.

Dersom alt går som planlagt, markerer mandagen et vendepunkt i konflikten – noe president Trump selv er overbevist om at det blir.

– Krigen er over, dere skjønner det, sa Trump til pressen like før han tok av med Air Force One for Tel Aviv søndag.

– Våpenhvilen vil vare. Det kommer til å gå fint.

Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad er spent.

– Det kan gi et momentum. For Hamas handler spenningen nå om hvorvidt Israel vil gjenoppta krigen etterpå. Men USA skal ha garantert at Israel ikke gjør det, sier Tuastad, som er førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Bilde av Dag Henrik TuastadDag Henrik Tuastad

Førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO

VG har gått gjennom de viktigste spørsmålene – slik at du lettere kan forstå utviklingen.

Når slippes gislene fri?

Om alt går etter planen, skal Hamas frigjøre de gjenværende israelske gislene mandag morgen. Det har både Hamas og den israelske regjeringen uttalt.

Israel har sagt at de forventer at de 20 gislene som er i live vil bli utlevert samtidig.

Ariel Cunio (28) ble kidnappet sammen med partneren sin, Arbel Yehud, fra hjemmet deres i Nir Oz ved grensen til Gaza.

Overleveringen startet mandag morgen.

Slik skal gislene fraktes ut

  • Shosh Bedrosian, talsperson fra det israelske regjeringsapparatet, sier at Israel forventer at de 20 gislene som fortsatt tros å være i live løslates sammen, før de videre skal ta imot de 28 antatt avdøde gislene.
  • De overlevende vil få medisinsk følge på vei ut av Gaza og fraktes deretter med familiene til tre sykehus: Sheba (10), Be’al-Insan (5) og Yichalof (5), som alle er fullt forberedt. Gislene har sittet i Hamas’ fangenskap siden 7. oktober 2022, og det er ventet at de overlevende vil trenge langvarig fysisk og psykisk oppfølging.
  • Israel forbereder også mottak av levningene etter de 28 omkomne.
  • Når Røde Kors overleverer kroppene til IDF i Gaza, holdes en kort seremoni med flagg og jødiske bønner. Deretter sendes de til Abu Kabir-institutt for identifisering før familiene varsles.

Vis mer Hvem er de palestinske fangene?

I bytte skal Israel løslate nesten 2000 palestinske fanger – mange av dem fengslet på ubestemt tid uten dom – fra israelske militære fengsler. Mange er kvinner og barn.

– Det skal ikke undervurderes hvor stort dette er i Gaza. Mange mødre har ikke trodd de skulle se sine livstidsdømte barn igjen. Mandagen kan skape en enormt positiv stemning – både i Gaza og i Israel, sier Tuastad.

Men Hamas skal også ha krevd løslatelsen av syv palestinske, politiske ledere. Det rapporterer AFP og viser til «kilder tett på forhandlingene».

Hamas har tidligere anklaget Israel for å «trikse med lister».

Foto: TAL COHEN / AFP / NTBFoto: TAL COHEN / AFP / NTB

Ifølge AFP insisterer Hamas på at Marwan Barghouti, fangen mange palestinere ønsker som Palestinas neste leder, skal stå på den endelige listen sammen med blant andre Ahmad Saadat, Ibrahim Hamed og Abbas al-Sayyed.

– Ved ikke å slippe ham fri signaliserer Israel at de frykter palestinsk samling. Jo større suksess Hamas kan selge gjennom fangeutvekslingen, jo mer skyves oppmerksomheten bort fra 7. oktober, forklarer Tuastad.

Hva skal Trump i Israel?

Donald Trump satte seg søndag kveld på et fly til Midtøsten. Første stopp er Israel, der han blant annet skal hilse på gislenes familier og tale i nasjonalforsamlingen Knesset. Senere drar han til Egypt, hvor det er fredstoppmøte.

Han sier Gaza «skal gjenoppbygges» og peker på «svært rike land i regionen» som kan finansiere dette.

Trump opplyser også at et nytt «fredsråd» er under etablering, og at han er bedt om å lede det. Om våpenhvilen sier han: «Jeg tror den vil holde. Alle er lei av å kjempe.»

Hva skjer på fredstoppmøtet?

Når ledere fra rundt 20 land møtes til «Fredsmøtet i Sharm el-Sheikh» i Egypt mandag, ventes hverken Israel eller Hamas å dukke opp.

På plass er derimot president Donald Trump, Tysklands kansler Friedrich Merz, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Keir Starmer, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan – og Norges statsminister Jonas Gahr Støre.

I tillegg ventes delegasjoner fra viktige land i regionen å møte, blant annet Qatar som har vært en sentral part i forhandlingene.

Toppmøtet ledes av Trump og Egypts president Abdel Fattah al-Sisi.

Han sier Gaza «skal gjenoppbygges» og at «svært rike land i regionen» kan finansiere dette.

Trumps plan kort fortalt

Gisselbyttet markerer første fase av Trumps plan for å få slutt på den dødeligste krigen i historien til den israelsk-palestinske konflikten.

Andre fase krever at Hamas avvæpnes, at israelske styrker trekker seg bredere tilbake fra Gaza, og at en internasjonal stabiliseringsstyrke utplasseres i det palestinske området.

Men hverken Israel eller Hamas skulle i utgangspunktet delta på toppmøtet. Mandag ettermiddag bekreftet imidlertid den egyptiske myndigheter at Netanyahu skal delta.

Det er forventer at det blir langt mer komplisert å få dem til å godta den andre fasen av Trumps plan.

Alle de 20 punktene

Ifølge Det hvite hus, er dette Trumps 20-punktsplan:

  1. Gaza blir en avradikalisert, terrorfri sone uten trussel mot naboer.
  2. Gaza gjenoppbygges til fordel for egen befolkning, som har lidd mer en nok.
  3. Ved aksept fra begge parter, stanser krigen umiddelbart, IDF trekker seg ut til det som er avtalt, avbryter militær aktivitet, fryser frontlinjer og forbereder gisselutveksling.
  4. Alle gisler (levende og døde) returneres innen 72 timer.
  5. Israel løslater 250 livstidsfanger + 1700 arrestert etter 7. oktober.
  6. Hamas-medlemmer som avvæpner seg får amnesti eller trygg passasje.
  7. Ved godkjennelse av avtalen, starter full nødhjelp til Gazastripen straks, inkludert gjenoppbygging av infrastruktur og sykehus.
  8. Hjelpen skal distribueres gjennom FN, Røde Halvmåne mfl.; Rafah-grensen åpnes etter 19. jan-avtalen.
  9. Gaza vil styres midlertidig av en teknokratisk, upolitisk, komité med internasjonalt tilsyn – «Board of Peace» ledet av Donald Trump og tidligere britisk statsminister Tony Blair. Komiteen vil bestå av «kvalifiserte palestinere» og internasjonal eksperter.
  10. En Trump-ledet utviklingsplan lanseres for investeringer og arbeidsplasser.
  11. Det vil bli opprettet en egen, økonomisk sone.
  12. Ingen tvinges til å forlate Gaza; folk kan bli, reise og returnere fritt. Vi oppfordrer folk til å bli og vil gi dem muligheten til å bygge et bedre Gaza.
  13. Hamas og andre fraksjoner får ingen styringsrolle, hverken direkte eller indirekte. Militær infrastruktur og våpenproduksjon skal ødelegges og ikke gjenoppbygges.
  14. Regionale partnere garanterer at Hamas og andre fraksjoner holder seg til avtalen og at nye Gaza ikke utgjør en trussel for sine naboer eller egen befolkning.
  15. USA vil jobbe med arabiske og internasjonale partnere for å etablere en midlertidig, internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF). Stabiliseringsstyrken vil trene og støtte palestinske politistyrker i Gaza. Stabiliseringsstyrken vil fungere som en langsiktig, intern sikkerhetsløsning, og den vil jobbe med Israel og Egypt for å sikre grenseområder. Det blir kritisk å hindre at ammunisjon entrer Gaza, og sikre trygg flyt av varer for å bygge opp Gaza.
  16. Israel skal ikke okkupere eller annektere Gaza. Idet ISF oppnår kontroll og stabilitet, vil IDF trekke seg gradvis ut etter målbare milepæler bestemt i enighet mellom IDF, ISF, garantister og USA. Samtidig vil midlertidige sikkerhetssone beholdes.
  17. Dersom Hamas utsetter eller avviser avtalen, iverksettes punktene over, samt nødhjelpen, i «terror-frie områder» overlevert fra IDF til ISF (den midlertidige stabiliseringsstyrken).
  18. En interreligiøs dialogprosess vil fremme toleranse og sameksistens, og vil søke å endre holdninger blant palestinere og israelere ved å vektlegge fordelene som kan komme fra fred.
  19. Når reformer er gjennomført og gjenoppbygging pågår, åpnes vei mot palestinsk selvstyre og statsdannelse, som anerkjennes som et legitimt ønske for det palestinske folket.
  20. USA vil etablere politisk dialog mellom Israel og palestinerne for fredelig og velfungerende sameksistens.

En talsmann for det egyptiske presidentskapet uttalte lørdag at toppmøtet har som mål å «få slutt på krigen i Gaza-stripen, styrke fred og stabilitet i Midtøsten, og åpne et nytt kapittel for regional sikkerhet og stabilitet».

Men selv om målet er en langvarig fred, er det mange hindre i veien, har eksperter fortalt til VG.

Hvilke hindringer gjenstår?

Statsminister Netanyahu har per nå signalisert motstand mot to sentrale fredskrav:

  • Full israelsk tilbaketrekning: Israels styrker skal fortsatt kontrollere over halvparten av Gaza.
  • Internasjonal fredsstyrke: Netanyahu har hele veien avvist en slik styrke – også nå, selv om Trump foreslår det.

Foto: JACK GUEZ / AFP / NTBFoto: JACK GUEZ / AFP / NTB

Samtidig truer de høyreradikale koalisjonspartnerne hans med å velte regjeringen hvis krigen stanser uten at Hamas er knust.

Forsvarsminister Israel Katz beordret søndag israelske styrker til å forberede seg på å sprenge det gjenværende tunnelnettverket i Gaza.

Hamas på sin side har ikke gått med på å avvæpne seg. Tvert imot: Ifølge CNN har de begynt å gjenopprette makt i områder Israel har forlatt siden våpenhvilen fredag.

De har satt opp veisperringer og gått til væpnet kamp mot rivaler, ifølge nyhetskanalen.