Bil
Ny tiltaksplan foreslår at bileiere kan straffes for fotoboks-overtredelser selv om de ikke kjørte bilen.
EIEREN FÅR SVI: I dag er det sjåføren av bilen som får fotoboks-boten. Nå foreslås det at eieren av bilen skal holdes ansvarlig og dermed kan måtte betale boten. Foto: Rune Korsvoll
Kort fortalt
En ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er sendt på høring med mål om å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken til 350 innen 2030.
Planen, ledet av Guro Ranes fra Statens vegvesen, inkluderer 177 tiltak utviklet i samarbeid med flere instanser som fylkeskommunene og politiet.
Et forslag i planen er å gi bileiere ansvar for fotoboks-overtredelser, selv om de ikke kjørte bilen, for å øke inndrivingen av bøter.
Tiltakene inkluderer også flere fotobokser og vurdering av å senke fartsgrensen til 30 km/t i tettbygde strøk for å redusere ulykker.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
En nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er nå sendt ut
på høring. Målet er å få ned antall drepte og hardt skadde i trafikken til 350
i 2030, med maksimalt 50 drepte. Det er en halvering i forhold til i fjor.
Arbeidet med planen ledes av avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Guro
Ranes. Flere andre instanser som fylkeskommunene, Trygg Trafikk, politiet og
Helsedirektoratet har vært med på å utarbeide 177 tiltak som skal bidra til å nå
målet.
Siden høy fart er en medvirkende årsak til mange alvorlige
ulykker på veiene, er det ikke overraskende at tiltak mot dette har stor plass
i planen.
Dukket plutselig opp: – Skremmende
Eieren får boten
I utkastet, som nå er sendt på høring, står det blant annet at:
«Statens vegvesen vil, i samarbeid med politiet, igangsette et arbeid med å
vurdere en mulig ATK-løsning som også virker for motorsykkel, ATV og mopedbil,
og som gir muligheten for å kunne sanksjonere eier av alle typer kjøretøy til
tross for at fører ikke blir identifisert».
I dag er det slik at føreren av bilen som blir tatt i en
fotoboks (automatisk trafikkontroll ATK) må identifiseres, og betale boten.
Dersom dette forslaget blir vedtatt, vil det være du som
bileier som sitter med ansvaret og som vil kunne ende opp med å måtte betale.
Dette kan skje om du ikke bruker beltet i bilen riktig, forklarer Bård Morten Johansen i Trygg trafikk. Video: Anabelle Bruun / Dagbladet. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet.
Du
bør med andre ord ha god kontroll på hvem du låner bort bilen din til. Dette kan også bety at mange av de tusen fotoboks-bøtene som nå havner i søppelbøtta, kan inndrives.
I en kommentar til den nye planen, sier Guro Ranes at regjeringens mål for sikkerheten
på veiene i 2030 er svært ambisiøs og krever mange forskjellige tiltak.
– Fart er en av de
viktigste faktorene som bidrar til alvorlige trafikkulykker. Vi har god dokumentasjon
på at ATK har svært god effekt på å redusere farten og dermed også antall
alvorlige trafikkulykker, sier Ranes til DinSide.
Roper varsko
Farten må ned
Avdelingsdirektøren for trafikksikkerhet i Statens vegvesen forklarer at fotoboksene de bruker i dagens ATK-løsning tar bilde forfra av de som kjører for fort.
MC, ATV
og mopedbil har imidlertid skiltet bak, og blir derfor ikke tatt bilde av dersom de kjører
for fort.
– Vi ønsker å se på løsninger for også å ta bilde bakfra, slik at vi kan
identifisere disse kjøretøyene og dermed også eier. For mindre alvorlige
forseelser vil vi se på muligheten for å sanksjonere eier av kjøretøyet, mens
vi selvsagt fortsatt vil måtte identifisere fører for å sanksjonere de mer
alvorlige forseelsene, forteller Ranes.
KJØRER FOR FORT: – Målet er å halvere antall drepte innen 2030. Det krever en rekke nye tiltak når det gjelder fartsgrenser, kontrolltiltak og mer, sier Guru Ranes i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen/Knut Opeide
Det er ifølge henne flere land i Europa som har
eieransvar for mindre forseelser, eller lovreguleringer som pålegger eier å
oppgi hvem som var fører.
I tiltaksplanen går det også fram at utbyggingen av nye
fotoboks-anlegg skal gå raskere de neste åra:
«Statens vegvesen vil i
samarbeid med øvrige veimyndigheter jobbe for å øke antall årlige nyetableringer
av automatisk trafikkontroller (ATK)».
Dette er en jobb som etter alt å dømme allerede er i gang.
– En falsk trygghet
Flere fotobokser
Hilde Halås Hasseløsæther, som er seksjonssjef for ATK i Statens vegvesen, forteller at de i snitt har satt i drift to nye ATK-anlegg årlig de siste åra.
– I år vil vi få på plass seks nye. Allerede i september satte
vi i drift streknings-ATK på E10 ved Bogen i Lofoten og på E6 ved Snåsavatnet i
Trøndelag. Seinere i år åpner vi fire nye fotoboksanlegg, opplyser hun til DinSide.
Et annet viktig punkt som foreslås i den nye tiltaksplanen
er at Statens vegvesen skal utrede endring av den generelle fartsgrensa innafor
tettbygde strøk til 30 km/t.
Det er flere land i Europa som har gjort dette og dermed registrert en god nedgang i antall ulykker, spesielt blant myke trafikanter. I
tillegg har de sett en redusert støy og nedgang i forurensning.
De 177 tiltakene i planen omfatter også gående og syklende, motorsykler,
barn, ungdom, eldre, beltebruk og sikring av barn, uoppmerksomhet, fart, og rus, for å nevne noen.