- Norsk forskerteam ledet av professor Johanna Olweus har utviklet en immunterapi mot mutasjonen CTNNB1S37F, som kan åpne for behandling av aggressive kreftformer. Studien er publisert i Nature Immunology.
- Genmodifiserte T-celler fjernet pasientsvulster i mus, noe forskerne kaller «første gang».
- Metoden kan treffe flere krefttyper, men krever videre studier og finansiering.
Vis mer
– Dette er absolutt et gjennombrudd innen kreftforskning. Funnet vårt gir håp om at vi kan utvikle behandlinger for kreftpasienter som i dag ikke har noen gode muligheter tilgjengelig, sier Johanna Olweus.
Hun er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder for Seksjon for kreftimmunologi på Institutt for kreftforskning ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus.
Sentrale i forskerteamet er også førsteforfatter og doktorgradsstudent Maria Stadheim Eggebø og seniorforsker Morten Milek Nielsen.
De har utviklet en ny type immunterapiimmunterapiEn type behandling som bruker kroppens eget immunsystem til å bekjempe sykdommer som kreft. som kan angripe en mutasjonmutasjonEn permanent endring i DNA-sekvensen til en celle, som kan føre til at cellen oppfører seg unormalt. som finnes hos en betydelig andel kreftpasienter.
Internasjonal oppmerksomhet
– Det som blant annet gjør denne behandlingen unik, er at den ikke er skreddersydd for én enkelt pasient. I stedet angriper den en mutasjon som er felles for mange kreftpasienter, sier Olweus.
Den nye studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Immunology og har fått stor internasjonal oppmerksomhet.
Professor og leder for Seksjon for kreftimmunologi på Institutt for kreftforskning ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus.
Mutasjonen heter CTNNB1S37F. Den får kreftceller til å vokse ukontrollert, og finnes hos tusenvis av pasienter, særlig med lunge-, prostata- og livmorkreft.
– Mange krefttilfeller blir ikke oppdaget før de har spredt seg. For å finne så presis og effektiv behandling som mulig gjelder det å finne akilleshælen til kreftcellene, forklarer Olweus.
– Det er ofte som å lete etter nålen i høystakken, fordi kreftcellene til 99 prosent er like våre normale celler.
Fakta om kreft
I 2024 ble det registrert 38.811 nye krefttilfeller, ifølge Kreftregisteret ved FHI. Til tross for at flere og flere overlever, er det likevel slik at et betydelig antall hvert år dør av kreft. 11.452 personer i Norge døde av kreft i 2024.
Vis merFinne felles mutasjoner
Kreftceller skiller seg imidlertid fra normale celler ved at de har fått varige endringer – mutasjoner – i DNA, som gjør at de vokser og oppfører seg ukontrollert. De fleste mutasjonene er unike for hver enkelt pasient.
– Fordi de er unike, kan ikke behandlingen målrettes mot mutasjoner som går igjen hos mange. Derfor er det om å gjøre å finne mutasjoner som kan være felles mellom pasienter med en bestemt krefttype, aller helst også mellom forskjellige krefttyper, sier Olweus.
Blant slike mutasjoner må forskerne finne dem som vises på utsiden av kreftcellene, slik at immuncellene kan gjenkjenne dem.
– Det er her vår behandling kommer inn.
Målet med immunterapi er å gi mer presis og effektiv behandling enn cellegift og stråling, som rammer både syke og friske celler.
Olweus forklarer at behandlingen aktiverer kroppens egne T-cellerT-cellerEn type immuncelle som spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot infeksjoner og kreft. til å angripe kreften. For at det skal fungere, må man finne mål som T-cellene kan gjenkjenne. Proteiner som er endret av mutasjoner er ideelle mål fordi de bare finnes i kreftcellene. Men det er mange hindringer i veien for å målrette T-celler mot mutasjoner.
Endre T-celler fra pasienter
– For det første er det få mutasjoner som er felles for mange pasienter. Blant disse er det kun en liten andel som vises frem på kreftcellenes overflate som endrede proteiner, sier Olweus.
I tillegg er det vanskelig å finne T-celler som kan gjenkjenne de muterte eller endrede proteinene. Det er avgjørende for å kunne målrette pasientens egne T-celler mot mutasjonen.
Forskerne fant et slikt endret protein på kreftcellens overflate og sjeldne T-celler fra friske blodgivere som kunne gjenkjenne det via en såkalt T-cellereseptor. T-cellereseptor. Et protein på overflaten av T-celler som gjenkjenner og binder seg til spesifikke antigener, som kan være endrede proteiner på kreftceller.Deretter genmodifisertegenmodifiserteEn prosess der man endrer DNA-et til en organisme for å gi den nye egenskaper. de T-cellene med denne reseptoren og «programmerte» dem til å angripe kreftcellene effektivt.
– Vi kan på denne måten endre T-celler fra pasienter. Slik kan de gjenkjenne, lete etter og så drepe kreftceller med denne mutasjonen, og samtidig la normale, friske celler være uskadet siden mutasjonen kun finnes i kreftcellene, sier Maria Stadheim Eggebø.
– Første gangen
De programmerte T-cellene drepte kreftceller i svulster fra pasienter som vokste i mus.
– Dette er første gang man har klart å programmere T-celler mot en mutasjon og få dem til å fjerne solide svulster fra pasienter. Ved å rette oss mot den ene mutasjonen som var felles for alle kreftcellene, fikk vi effekt både i pasientvev og i musemodeller, sier forsker Morten Milek Nielsen.
– Det som gjør vår tilnærming unik, er at vi har klart å målrette T-celler mot en enkelt mutasjon som er vesentlig for kreftens overlevelse og spredning. Vi gjør det både med presisjon og svært høy effektivitet, sier Johanna Olweus.
Neste steg for forskerne er å teste om behandlingen virker på flere kreftformer og etter hvert gjennomføre kliniske studier.kliniske studier.Forskning som involverer mennesker for å teste nye behandlinger og vurdere deres sikkerhet og effektivitet.
– Hvis nyvinninger innen kreftbehandling skal nå pasientene, må vi få bedre finansiering av akademisk legemiddelutvikling i Norge, påpeker Johanna Olweus.
– Helt i spissen
Forsker Steffan Daniel Bos-Haugen ved Kreftregisteret mener funnene i den nye studien er lovende, og at metoden forskerne har brukt er elegant.
Forsker ved Kreftregisteret
– De plasserer seg her helt i spissen av den teknologiske utviklingen, og det at norske kreftforskningsmiljøer kan bidra på et så avansert nivå er i seg selv veldig stas. Det er et viktig steg i letingen etter nye metoder og angrepspunkter for persontilpassede medisiner.
Samtidig understreker han at studiene så langt er gjort i kontrollerte omgivelser – på cellelinjer, svulstvev i laboratoriet og musemodeller.
– Så veien fram til nytte for pasienten i en klinisk hverdag er fortsatt lang, og nå er det først nødvendig med en rekke studier for å undersøke om disse lovende resultatene også kan gjenskapes hos mennesker med kreft.
Bos-Haugen anser dette som et viktig steg videre i retning av relevante behandlinger for pasienter med slike typer kreft.
– I kontrollerte studier har forskere tradisjonelt ofte konsentrert seg om cellelinjer eller tumormodeller med én spesifikk svulstprofil og det dekker ikke hele spekteret av mulige mutasjoner hos en reell pasient. Metoden som Olweus nå utvikler i sin forskning viser lovende resultater i mer avanserte modeller der komplekse tumorer ble overført fra pasienter til mus.
– Forfatterne legger også vekt på at den beste effekten trolig vil komme av en kombinasjon av metoden de har utviklet, sammen med andre immunterapier og behandlingsformer.
Kreftforeningen
– Ny og spennende forskning
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen mener også at dette er ny og spennende forskning, som de har vært med på å finansiere.
– Vi ser på dette som et veldig viktig steg i riktig retning. Denne typen bruk av neoantigenerneoantigenerNye antigener som oppstår på grunn av mutasjoner i kreftceller og kan brukes som mål for immunterapi. som mål for immunterapi kan gi helt nye muligheter for behandling av fremtidens kreftpasienter.
Vis mer
Les også