– Haha, ja, det kan du si. Da vi lærte å spille blokkfløyte, fant jeg også interessen for å spille og synge.

Martin Hopland Dyngeland fra Nesttun elsket å opptre i familieselskap da han var liten, og på Ulsmåg skole ble hans store lidenskap tent for alvor.

24-åringen må tenke langt tilbake for å svare på hvordan han har endt opp på Nye Hjorten teater med en hovedrolle denne høsten.

– Det begynte jo egentlig i det små. De fire første årene hadde vi en lærer som fikk oss til å synge hver morgen. Og på mellomtrinnet hadde vi en lærer som satt opp teaterstykker med klassen. Ett år fikk jeg hovedrollen, og det ga mersmak, forteller Hopland Dyngeland.

Martin Hopland Dyngeland (24) foran Nye Hjorten Teater i Trondheim.
Foto: Marita Skoglund, Nidaros

Takker lærerne

Det kan være vanskelig å se hvor en lidenskap og interesse egentlig begynner. Små valg, tilfeldigheter og flaks former livet ditt mer enn du skjønner når du står midt i det.

Når du da blir bedt om å kikke tilbake, ja, da ser du kanskje at alt som har skjedd så langt i livet har ledet opp til det øyeblikket sceneteppet går opp, og du har hovedrollen.

En ung Martin Hopland Dyngeland hjemme på Nesttun i 2002.
Foto: PRIVAT

– Jeg tror nok at jeg må takke lærerne mine på barneskolen for at de så at jeg likte det jeg drev med, og at de la til rette for det, sier Hopland Dyngeland.

Men da han ble spurt som ung gutt hva han ville bli da han ble stor, var svaret astronom, kokk, eller skuespiller.

– Jeg hadde ikke troen på at det faktisk gikk an å bli skuespiller, selv om jeg tidlig hadde en drøm om å stå på en scene for å underholde folk, sier han.

Da Martin var ti år, fikk han piano av sin mor. Han sang Adele-låter, lærte breakdansing på Kulturskolen og fikk være med på en juleforestilling.

– På ungdomsskolen hadde jeg sal og scene som valgfag, og da de fleste vennene mine valgte å søke seg til Nordahl Grieg, fulgte jeg heller drømmen min.

Martin Hopland Dyngeland som skredderen Motel i Spelemann på Taket på Lørenskog høsten 2022.
Foto: Kristoffer Engen

Dermed ble det musikk, dans og drama ved Fyllingsdalen videregående for den unge fanabuen.

– Det hadde nok vært et tryggere valg å gå på skole med vennene mine, men jeg valgte å gjøre det jeg ønsket aller mest. Og gjennom de årene, sammen med mennesker som brant for det samme som meg, bestemte jeg meg for at det var dette jeg virkelig ville med livet mitt.

Jaktet på en ung gutt

Hjemmefra har storebroren bare fått positiv støtte hele veien. Han har fire halvsøsken og to musikalske sangglade hjem han har bodd igjennom hele oppveksten.

– Foreldrene mine har aldri stilt spørsmål ved de valgene jeg har tatt. De har sett alle forestillinger jeg har deltatt i, vært superstolte over det jeg har oppnådd, og støttet meg hele veien.

Fra Jul i Blåfjell på Chateau Neuf i Oslo våren 2022, hvor Martin Hopland Dyngeland spilte Skrukke.
Foto: Ganeshfoto

Etter videregående gikk turen til hovedstaden og musikalutdannelse ved . Deretter fant bergenseren veien til i Göteborg.

– Å kunne også ha Sverige som arbeidssted var en av grunnene til å søke meg dit. Jeg lærte meg raskt svensk, og ser absolutt for meg at jeg kan stå på svenske scener også.

Så skjer nok en tilfeldighet som skulle bli viktig i 24-åringens liv. En av hans gamle lærere ved Bårdar, Renate Stridh, har regien på stykket «Next to Normal» ved Nye Hjorten teater i Trondheim.

Teatersjef Mads Bones ved Nye Hjorten Teater.
Foto: Even Blomsnes Solheim/Nye Hjorten Teater

Og dermed havnet Hopland Dyngeland i teatersjef Mads Bones sine hender i Trondheim.

I høst startet bergenseren på sin praksisperiode som skuespiller ved Nye Hjorten teater. Og det er Bones svært fornøyd med.

– Vi var på jakt etter en ung gutt som skulle ha en bærende rolle. Rollen som sønnen Gabe i Next to Normal var den ultimate oppgaven for Martin. Det viste seg å være full klaff. Han er en kjemperessurs inn i ensemblet med sin ydmykhet og undring, sier Bones til BA.

Han sparer ikke på rosen om 24-åringen fra Nesttun.

– Han har løst rolletolkningen med bravur. Han er et lysende talent av de helt sjeldne, som publikum har omfavnet skikkelig, sier Bones.

Håvard Bakke og Martin Hopland Dyngeland spiller sammen i Next to Normal.
Foto: Antero Hein/Nye Hjorten Teater

En vanlig dag

Og stykket, som hadde premiere 30. august og spilles til 16. oktober, har stort sett fått gode kritikker, med terningkast fem både i Adressa og bransjenettstedet Broadway World, mens Aftenposten trillet en treer.

– Så langt har oppholdet mitt her vært helt fantastisk. Jeg har blitt tatt utrolig godt imot av alle på huset, det er en skikkelig fin gjeng som jobber her, sier Hopland Dyngeland.

Han blir i Trondheim ut året, og 13. november står han på scenen i en ny premieren, denne gangen som bortskjemt sønn, Hugo Armani, i Nøtteknekkeren.

– Det er ganske travle dager nå når vi øver inn et nytt stykke samtidig som jeg spiller på kveldene, innrømmer 24-åringen, som likevel får tid til et telefonintervju med BA innimellom alt.

Rottekongen Mathias Luppichini har kontroll på sine undersåtter. Fra venstre Martha Standal, Kristian Vindenes, Kajsa Jacobsen, Sindre Sten Vik, Kirsti Lucena, Martin Hopland Dyngeland og Gard Hjertaas Bjørnson øver til Nøtteknekkeren på Nye Hjorten Teater.
Foto: Klaus Sonstad/Nye Hjorten Teater

Slik kan en vanlig dag se ut for Martin for tiden:

  • 08/09: Står opp, frokost og kaffe før oppvarming av kropp og stemme.
  • 1100: Øving til Nøtteknekkeren på teateret. Sang, dans og/eller skuespill.
  • 1500: Pause for å spise middag, slappe av og kanskje trene.
  • 18/19: Tilbake på teateret for kostyme og sminke, felles oppvarming og lydsjekk.
  • 1930: Next to Normal spilles på teateret.
  • 2230: Forestillingen er ferdig.
  • 23/2330: Hjemme for å se på TV eller lese litt før sengetid.

– Jeg får ikke tid til mye annet i denne perioden, nei. Litt ledig tid har jeg jo, og da må man passe på at det blir hyggelige timer. Blant annet har jeg hatt mye besøk av venner og familien, noe jeg setter stor pris på.

Veien videre

– Så hva nå med veien videre etter Trondheim?

– Først og fremst gleder jeg meg til å komme tilbake til klassekameratene mine i Sverige. Vi skal ha en avslutningsforestilling sammen, og det ser jeg veldig frem til. Det er rart å være borte fra dem så lenge, når vi har vært vant til å jobbe så tett, sier Hopland Dyngeland.

Etter endt utdanning i Sverige håper 24-åringen selvsagt på å bli engasjert ved en eller annen scene i Norge eller Sverige.

– Jeg håper noen ser for seg at jeg kan være med på noe hos dem. Gjerne hos Nye Hjorten, hvor jeg har blitt utrolig godt tatt i mot av Mads og de andre. Han har virkelig hatt troen på meg hele veien.

Men skulle det bli en periode uten jobb, så bekymrer ikke det bergenseren, til tross for nærmere én million i studiegjeld når studiene snart er ferdig.

– Jeg ser egentlig frem til å kunne skrive egne ting. Jeg har studert i seks år nå, og aldri hatt fri til å reise eller gjøre noe annet. Jeg er åpen for det som livet måtte bringe meg, sier han.

Martin Hopland Dyngeland og Jannicke Kruse spiller mor og sønn i Next to Normal.
Foto: Antero Hein/Nye Hjorten Teater

Er drømmen oppnådd?

Og i Trondheim sitter teatersjef Bones og er overbevist om at det blir rift om å engasjere den unge bergenseren.

– Han er mer enn velkommen til å søke jobb hos oss, men helt ærlig tror jeg vi må være raskt ute å tilby ham noe før han havner på en annen scene. Han er jo aktuell for jobb i hele Skandinavia, sier Bones.

– Hva drømmer man så om nå, når drømmen om å bli skuespiller er oppnådd?

Han må tenke litt før han svarer.

– Jeg drømmer først og fremst om å skape noe eget materiale eller spille roller som folk kan relatere til, som gir folk nye syn på livet eller situasjoner man har opplevd.

Det er ikke egentlig ikke spesielle scener eller roller han drømmer om.

– Men å kunne jobbe på et og kastes inn i ulike roller, og vidt ulike karakterer, det hadde vært kult å prøve en gang. Og selvsagt drømmer man om å stå på DNS sin scene. Det var jo der gnisten ble tent!

Martin Hopland Dyngeland sammen med teaterklassen sin i Sverige.
Foto: PRIVAT