Den globale økonomiske friheten øker igjen etter å ha falt dramatisk under covid-pandemien. Myndighetenes omfattende inngrep fjernet nær et tiår med framgang – og verden er fortsatt bare tilbake på frihetsnivået fra 2012.
Økonomisk frihet har globalt sett økt jevnt siden år 2000, men falt brått da myndigheter over hele verden innførte massive restriksjoner på verdensbefolkningen, økonomiske redningspakker og markedsinngrep under pandemien.
Et tiår med fremgang ble borte omtrent over natten. Nå er vi endelig på vei tilbake.
Friheten stupte under pandemien
Resultatet fremkommer av rapporten Economic Freedom of the World 2025, fra Fraser Institute og Cato Institute.
– Økonomisk frihet har økt siden 2000, men falt dramatisk etter koronapandemien og visket ut nesten et tiår med fremgang, heter det i rapporten.
Forskerne understreker at de ikke tar stilling til hvorvidt pandemitiltakene var helsemessig riktige – men konstaterer at «på frihetsdimensjonen er det ingen tvil om at myndighetenes respons reduserte økonomisk frihet».
I snitt er verden nå tilbake på samme frihetsnivå som i 2012. Når tallene veies for befolkning – der store land med svake institusjoner, som Kina, trekker ned snittet – ligger verdens økonomiske frihet omtrent der den var i 2013.
Nord-Amerika opplevde det største fallet i økonomisk frihet i perioden 2019–2022. Også Latin-Amerika, Karibia, Midtøsten og Nord-Afrika hadde markant nedgang.
– Nedgangen i Midtøsten og Nord-Afrika er spesielt tragisk, gitt regionens allerede lave utgangspunkt, skriver forskerne.
De landene som scorer høyest i årets frihetsindeks er Hongkong, Singapore, New Zealand, Sveits, USA, Irland, Australia og Taiwan (delt syvendeplass), Danmark og Nederland.
Hongkong beholder førsteplassen, men rapporten påpeker en tydelig forverring som følge av Kinas sikkerhetslov fra 2020, som har svekket rettssystemet og eiendomsbeskyttelsen.
USA, som lenge har vært blant verdens frieste økonomier, falt fra femte til tiende plass, hovedsakelig på grunn av økte handelsbarrierer og tollsatser. Ifølge et delkapittel i rapporten – U.S. Economic Freedom in a Trade War – har amerikanske borgere «nå blant verdens høyeste tollsatser som følge av proteksjonistisk politikk».
Våre danske brødre i syd gjør detdessuten betydelig bedre enn oss nordmenn hva gjelder økonomisk frihet.
Les også: Debatt: Norge er friere enn USA
Norge svekket av vekst i staten
I Europa falt flere land som følge av ekstrem økning i offentlige utgifter med påfølgende inflasjon, samt prisinngrep og reguleringer under pandemien. De nordiske landene holder seg imidlertid fortsatt relativt sett blant de mest økonomisk frie i verden.
Norge ligger i årets indeks på 26. plass, og holder dermed posisjonen blant de øverste 20 prosent av verdens mest økonomisk frie land. Samtidig har Norge – som flere andre europeiske land – svekket sin rangering noe siden 2019.
De nordiske landene holder seg samlet sett blant verdens mest økonomisk frie, men alle har svekket seg noe siden 2019. Danmark ligger høyest i Norden på 9. plass, mens Finland følger på 24. plass, Norge på 26. og Sverige på 27. Ifølge rapporten reflekterer dette de nordiske landenes sterke institusjoner og markedsøkonomi – men også et tydelig press fra økende offentlige utgifter og regulering.
Rapporten peker på økte offentlige utgifter, høyere skatt og sterkere regulering av arbeids- og energimarkeder som hovedforklaring på fallet i rangeringen.
Les også: NAV koster 80 millioner i timen – men ingen teller lenger
Økonomisk frihet gir bedre liv
Fraser Institute fremhever at land med høyere økonomisk frihet har høyere inntektsnivåer, lavere fattigdom og lengre levealder enn land med tung regulering og svak eiendomsbeskyttelse.
Ifølge rapporten har de ti prosent mest økonomisk frie landene et BNP per innbygger på nær fire ganger så høyt som de ti prosent minst frie. Fattigdomsratene er også langt lavere, og forventet levealder høyere.
Videre viser forskerne til at økonomisk frihet henger sammen med personlig frihet: «I land der borgere kan handle, investere og eie eiendom fritt, er også politisk og individuell frihet sterkere.»
Funnene i rapporten støttes av andre målinger. Human Freedom Index 2024 viser at 87,4 prosent av verdens befolkning mistet frihet mellom 2019 og 2022. The Economist’s Democracy Index 2024 konkluderer med at «fire år etter pandemien fortsetter den demokratiske nedgangen». Samtidig viser Human Progress’ Simon Abundance Index 2024 at ressursrikdommen i verden igjen øker etter et kraftig fall under lockdowns og økonomiske stengninger.
Verdens fattigdomstall, som steg fra 840 millioner til 890 millioner mellom 2019 og 2021, har ifølge Verdensbanken falt igjen til rundt 831 millioner i 2025.
Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen
Et tydelig mønster
Til tross for bedringen i år peker rapportene i samme retning: Myndighetenes inngrep under pandemien gjorde verden både mindre fri og fattigere.
Nå er utviklingen i ferd med å snu, men det tapte tiåret for frihet og økonomisk handlekraft viser ifølge Fraser Institute hvor raskt statlige tiltak kan reversere generasjoner av fremgang.
Som rapportens forfattere formulerer det: «Frihet er verdt å kjempe for – fordi den er forutsetningen for velstand, autonomi og menneskelig utvikling.»