Kystkommunene i Finnmark er ikke kjent for verken fødselsoverskudd eller pengegaver til innbyggerne. Den utviklingen som har vært i Lebesby kommune fra de på midten av 90-tallet var Norges mest forgjeldede kommune, etter en kommunal garanti knyttet til en konkurs – noe som førte til at kommunene ble satt under statlig administrasjon, er en studie verd.

Når Lebesby har klart det, så kan andre kommuner også greie det.

Jeg har ikke interninformasjon om Lebesby, og kan kun holde meg til observasjoner sett utenfra.

Lebesby betalte ned gjelden sin. Det var garantert magre år, og ikke noen festforestilling. En forutsetning må være en langsiktig plan, som nok strekker seg godt over en politisk fireårsperiode. Jeg er nokså sikker på at dette kun var mulig gjennom et godt og konstruktivt samarbeid mellom de folkevalgte og kommunens administrasjon. Akkurat dette punktet tror jeg også er en av suksessfaktorene for kommuner som lykkes med å holde kontroll på kommuneøkonomien.

Lebesby lyktes med det, og de har tydeligvis lært av gammel fattigdom. Når staten styrer en kommunes økonomi, er det ikke mulig med egne prioriteringer og dyre valgløfter. Lebesby har holdt kontroll på kommuneøkonomien etter konkursen, og har langsomt kommet i en posisjon hvor de kan bestemme selv og prioritere økonomien slik at de kan gjøre målrettede satsinger.

Hva er kystkommunene i Finnmark sine største utforinger? Fraflytting og nedgang i folketall, til tross for rikelig med arbeidsplasser i fiskerinæringa, men allikevel et smalt tilbud av varierte arbeidsplasser. I tillegg er det omtrent ingen boligbygging slik at det nesten er umulig for en tilflytter å finne en boplass. Husprisene er lave, men få vil kjøpe hvis de ikke har tenkt å bli lenge. Skulle noen ønske å bygge, vet de at når huset er ferdig, er verdien langt lavere enn det huset har kostet å bygge.

Denne vonde sirkelen krever kreativ tenkning for å bryte.

KRONIKKFORFATTER: Ingalill Olsen |
Foto: Tonja Kvernmo, iFinnmark

Lebesby kommune har gitt garanti for at en husbygger kan være sikker på å ikke sitte igjen med lånet sitt, dersom de ønsker å flytte. De kan bo i huset i inntil 5 år, og hvis de da ønsker å flytte, så overtar kommunene huslånet og huset. Det er inngått en avtale etter dette tilbudet, men ikke igangsatt. Har du bodd i ditt eget hus i 5 år, er sjansene store for at du vil fortsette å bo der.

For øvrig er det to hus i Kjøllefjord under bygging, og kommunen har en ordning med 300.000 kr til de som bygger ny bolig, så dette har tydeligvis effekt.

Boligmangelen i et fraflyttingsområde er et paradoks. I mange hus er det kjellerleiligheter som kan «aktiveres» som boliger. Lebesby kommune tilbyr sine innbyggere 200.000 kroner dersom de oppgraderer/leier ut tilgjengelig areal. De betyr at Lebesby får tilgjengelig «død» boligmasse for en billig penge. Ingen kommune kan bygge leiligheter for 200.000 kr pr. stk.

Et annet eksempel er det nylig vedtatte prosjektet «prøvebo Kokelv» i Hammerfest kommune hvor kommunen tilbyr gratis husvære i Kokelv det første året.

Kommunalt forfall styrker ikke bolysten. Med en kommuneøkonomi under kontroll kan man fornye og renovere eksisterende bebyggelse. Det har Lebesby gjort, både i kommunesenteret Kjøllefjord og i distriktet.

Eksempler på utbygging: (årstall)

  • Rådhus/bibliotek ble bygget i 2018
  • Kjøllefjord skole i 2024
  • Oppvekstsenter/barnehage i distriktet, planlegging pågår med byggestart i 2026
  • Ny barnehage i Kjøllefjord

Mange kystkommuner har mottatt store summer fra havbruksfondet og kunne ha bygd opp betydelige fond som kunne gått til næringsutvikling og nyetableringer, og dermed ført til flere solide arbeidsplasser. Dessverre er det mange eksempler på at store summer er faset inn i drift og på den måten brukt opp, uten å skape utvikling og vekst.

Eksempler på hva noen kommuner fikk utbetalt i 2024:

  • Måsøy 42 millioner kr
  • Loppa 35,7 millioner kr
  • Nordkapp 28,1 millioner kr
  • Alta 72,4 millioner kr

Utbetalingene ser ut til å variere i størrelse annethvert år, men i løpet av en 4 årsperiode er det betydelige summer som tilføres oppdrettskommunene.

Hva må til for å lykkes slik Lebesby har gjort?

  • Kontroll over kommuneøkonomien
  • Godt samarbeid mellom administrasjonen og politikerne hvor det er respekt for hverandres arbeid. I tillegg er det en stor fordel å ha kontinuitet i stillinger og i politiske målsettinger
  • Nyinvesteringer må tas skrittvis
  • Drift av kommunen må følge kommunens økonomi
  • Havbruksfondet bør ikke brukes til drift.
  • Kommunene må utnytte sine muligheter for inntekter i henhold til lokale forhold

Kystkommunenes utfordringer er store, og det kan føles uoverkommelig for mange lokalpolitikere. De fleste eksemplene her er fra Lebesby kommune. Denne kommunen har sikkert sine utfordringer som andre, men de har prøvd ut en del tiltak som kanskje også andre kommuner burde vurdere.

Jeg tror at før man kommer dit, må det være kontroll på kommuneøkonomien, hvor driftsutgifter og inntekter står i forhold til hverandre. Det krever mot hos kommunepolitikerne, men også god og korrekt informasjon til innbyggerne. Hvis kommunen styres etter et klart og troverdig mål, så tror jeg at de fleste slutter opp om og støtter politikerne, også når vanskelige avgjørelse må tas.