Nå snakker de to største kommunene i Vesterålen om sammenslåing. Ingenting er konkret, og i Hadsel flørter man med Vågan også. Men nå er katta ute av sekken, og det er slett ikke sikkert den vil inn igjen uten videre. Denne gangen kommer diskusjonen nedenfra, ikke som et pålegg fra ei regjering.
Grensene mellom norske kommuner er ikke en del av naturen, selv om naturen i sin tid avgjorde mye. Men vi har bokstavelig talt sprengt grenser. Etter hvert som vi har bygd veier både over og gjennom fjell, er nye forbindelser knyttet. Noen plasser har vi knyttet sammen ulike sider av fjorder og sund med bruer. Det som før var en strabasiøs dagsreise, er blitt overkommelig på en time eller to. Andre steder er havet som før var en hovedvei for et sjøfarende folk, blitt et hinder for enkel kommunikasjon. Derfor må man gjerne diskutere kommunestruktur.
Linjer på et kart er likevel ingen nøkkel til bedre tjenester og rekruttering. Skoleveiene blir ikke kortere. De gamle blir ikke yngre. Folk må ha sykehjem, hjemmesykepleie, skole og barnehage, og brannvesenet må fortsatt nå fram der folk bor. Disse tjenestene er det som betyr noe, men også det som koster. Et rådhus mindre, utgjør ikke så mye i forhold.
I fjor hadde norske kommuner et samlet underskudd for første gang på mange år, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Ungene merker det når lærerens vikar ikke kommer. De eldre merker det når sykepleieren har for mange å ta seg av. Familiene merker det når barnehagen må stenge, bygninger råtner på rot og nedleggingstrusselen henger over bygder og bydeler. I Lofoten har det utløst en fersk kommunesammenslåing i år.
Noen vil gjøre sammenslåing til et spørsmål om størrelse. Da er det viktig å minne om noen fakta: Oslo kommune hadde et netto driftsunderskudd på 795.228.000 kroner i fjor. Bergen, Tromsø og Bodø har det på samme vis. Det er fristende å spørre hvem de skal slå seg sammen med for å få stordriftsfordeler.
De små kommunene finnes i begge ender av skalaen, inkludert Lurøy, Namsskogan og Utsira som har solide driftsoverskudd – og vårt eget Bø i den andre enden, sammen med Leka og Gamvik.
Hadsel, Sortland og mange flere er i samme, synkende båt. Størrelsen avgjør ikke nødvendigvis. Regjeringas varslede kommunekommisjon må prøve å forstå de virkelige årsakene til at så mange kommuner sliter, og spørre hvordan Norge kan sørge for at de er i stand til å gi innbyggerne det de skal. Sammenslåing skal ikke utelukkes, men ikke for å lappe på mer grunnleggende problemer.
Mens vi venter på at kommunekommisjonen skal gjøre jobben sin, må Stortinget gjøre sin: Vil man ha levende lokalsamfunn eller bare regnskapsføring? Statsbudsjettet er neste test, og den kommer nå.