Endelig et klimamål vi ser ut til å nå

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

– Nei, det er ikke realistisk. Når politikere setter uoppnåelige mål, oppnår vi kun mistillit, sa Frp-nestleder Per Sandberg i 2016.

Da hadde Stortinget enstemmig vedtatt (altså inkludert Frp) at alle nye personbiler og lette varebiler skulle være utslippsfrie i 2025; altså i år.

Og vi er søren ikke langt unna. I september kjøpte under 2 prosent ny fossilbil. 98,3 prosent av nybilene er nå elbiler. Hittil i år er elbilandelen  95 prosent.

Utslippet synker 8 prosent i året

Da målet ble innført var nok mange enige med Per Sandberg. Under 14 prosent av nye biler var elektriske, skepsis og rekkevidde-angst var utbredt. Men det kom stadig bedre bilmodeller og flere ladestasjoner, og i 2019 passerte elbilsalget 50 prosent.

Nå viser tall fra TØI at CO2-utslippet fra norske kjøretøy synker med 8 prosent i året.

Selv om tallet ved årsslutt ikke blir nøyaktig hundre prosent, kommer elbilfantaster og klimavenner til å juble: Endelig et klimamål vi faktisk når! 

Skår i gleden

Når man feirer dette målet, velger man å se bort fra at det også omfatter varebiler. Der er el-andelen under 45 prosent hittil i år.

Det skyldes flere ting:

• Moms-fritak på elbil hjelper ikke når bedrifter uansett har momsfritak.
• Varebiler hadde også i utgangspunktet lavere engangsavgift enn personbiler.
• Enova og politikerne har kuttet og gjeninnført subsidier i uforutsigbare rykk og napp.
• Utvalget i aktuelle bilmodeller har lenge vært for dårlig .

Nå har det kommet flere modeller med lang rekkevidde, hengerfeste og firehjulstrekk. 

Men ett problem gjenstår: Elektriske varebiler koster mer. Selv om de er billigere i drift, er dette en bøyg for mange bedrifter.

Buzz rundt store varebiler 

Siden avgiftskutt er et dårlig virkemiddel for el-varebiler, jobber Elbilforeningen i stedet for å øke engangsavgiften på de fossile bilene. Ifølge TV 2 ligger dette inne i budsjettet.

De ønsker også at el-varebilene kan få andre goder, som generell tilgang til kollektivfelt og nasjonalt fritak for bompenger.

Selv om varebilene ikke når målet i år, har elektrifiseringen satt fart: Salget av el-varebiler har gått fra snaut 29 prosent i fjor, til nesten 45 prosent i år.

Volkswagen ID. Buzz er nå Norges mest solgte varebil, uavhengig av drivstoff.

For i motsetning til hva man trodde da målene ble laget, går salget av tunge el-varebiler best. Disse har en god sjanse til å nå sitt 100-prosentmål i 2030.

Resten av verden kommer

Alt i alt er elbilpolitikken et lite mirakel: Norge har innfridd en utrolig hårete visjon om å dra i gang en teknologiutvikling for hele verden.

For nå kommer de andre etter: I juli var elbilandelen i Danmark over 67 prosent. Veksten har vært størst i Storbritannia, som nå er oppe på 22 prosent elbiler. I EU er nesten hver sjette nybil hel-elektrisk.

Dette blekner mot Kina, hvor elbilene nå utgjør 30 prosent av bilsalget. Kinesiske bilprodusenter har også ekstreme markedsandeler i Brasil, Vietnam og Thailand.

DNV tror at elbiler vil utgjøre 99 prosent av bilsalget i verden innen 2060. Den revolusjonen ville nok kommet uansett. Men at de store bilprodusentene fikk et testmarked i Norge, har utvilsomt fremskyndet prosessen. 

Rikfolk startet markedet

Norge skapte et marked ved å kutte moms, avgifter og bompenger. Det ga tapte inntekter i statskassa.

Men selve pengestrømmen kom fra velstående nordmenn som hadde råd til å kjøpe splitter ny bil – og velge de første, kostbare elbilmodellene.

Teslas idé var å nå ut til luksus-segmentet først, og bruke inntektene derfra til å lage folkebiler. Det har de gjort.

Selv om statsbudsjettet onsdag trolig inneholder moms på kjøpesum over 300.000 kroner, har også elbiler blitt billigere. Det selges allerede ti modeller til under 300.000 kroner, og i forrige uke viste Tesla fram en billigere Model Y (Norges mest kjøpte bil) til cirka 40.000 dollar.

Så lenge regjeringen passer på at fossilbiler alltid er dyrere enn de elektriske – for eksempel med høyere engangsavgift – kan det elektriske salget holde seg, også med moms.

Har det kostet mer enn det smaker?

De siste ukene har en rekke økonomer kranglet i Aftenposten om kostnadene og verdien av den norske elbilpolitikken. Hvis man setter en strek i sanden akkurat i dag, er elbiler et dyrt tiltak.

Men Miljødirektoratet anslår at elbil har en positiv tiltakskostnad allerede fra 2028. Og Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt minner om at kostnaden ved elbilpolitikken i all hovedsak er påløpt, mens gevinstene bare så vidt har begynt å vise seg.

Påvirkningen Norges politikk har hatt på andre land og på de store bilprodusentene, er umulig å verdsette.