100 år mellom norske kjernekraftverk

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Halden: I dag fremstår det regelrett utrolig at det ble besluttet og bygget norsk kjernekraft i løpet av fire år tidlig på 1950-tallet. Og det attpå til av norske ingeniørmiljøer og Kværner. 

Nå håper flere entusiaster, med Halden kommune i front, å få bygget et nytt kjernekraftverk rett utenfor byen. Tomten er allerede pekt ut. Går alt som det skal, vil kraftverket kunne skru på strømtilførselen rundt 2045, nesten 100 år etter at det sist ble bygget atomreaktor i Halden. 

Samlet entusiaster

Til tross for at vi som nasjon var tidlig ute med kjernekraft, stoppet utbyggingen opp. Noen tiår senere, i 1979, kom ulykken på Three Mile Island. Den kjølte effektivt ned gryende entusiasme for energiformen.

I ettertid fremsto kjernekraft mer som en teoretisk debatt i enkelte miljøer. Ulykker ved Tsjernobyl og Fukushima la ytterligere sten til byrden for energiformen.  

Etter generasjoner i Tornerosesøvn er det nå igjen aktivitet og optimisme i en stadig voksende tilhengerskare av kommuner og aktører som ønsker å bygge ny kjernekraft. 

Slik vil det kunne se ut. Kjernekraftverket som planlegges utenfor Halden. Illustrasjon:  Afry / Norsk Kjernekraft AS

Ett eksempel var samlingen av entusiaster som deltok på et arrangement i regi av den kanadiske ambassaden i forrige uke. Representanter fra den kanadiske kjernekraftindustrien var på visitt og dro til Halden for å besøke Institutt for energiteknikk (Ife) og høre mer om de lokale planene om kjernekraftverk.

Kanadierne er for øvrig selv i gang med prosjekter som gjør et fremtidig samarbeid interessant for de mange norske interessentene. 

60 kommuner er med

Momentet for kjernekraft har i løpet av svært kort tid bygget seg opp til et historisk nivå. Det er bare to år siden TU var til stede på Gardermoen da Norske Kjernekraftkommuner (NKK) ble stiftet. Nå er 60 kommuner tilsluttet. Maken til samling rundt kjernekraft har vi ikke tidligere sett her hjemme. 

For to år siden møttes sju norske kommuner på Gardermoen med mål om å starte Norske Kjernekraftkommuner. Haldens Høyre-ordfører Fredrik Holm (foran) leder foreningen. 

Bakgrunnen for den nyvunne entusiasmen er mangesidig. I bunnen ligger behovet for ny kraft, enten det gjelder eksisterende eller ny industri. Deriblant et stadig større ønske om å etablere enda flere datasentre på norsk territorium. 

Kommunenes ferske entusiasme for kjernekraft er også et resultat av en betydelig og bred politisk samling – eller oppvåkning. Når selveste MDG og flere engasjerte naturvernere har innsett at kjernekraft bør utredes, har det oppstått et moment vi ikke tidligere har opplevd. 

Lovnaden om å gjøre kjernekraft rimelig og fleksibel ved å bygge såkalte små og modulære reaktorer (SMR), har også bidratt til troen på fremtiden. Hvorvidt SMR-sporet virkelig forløses, er fortsatt usikkert, selv om konkrete prosjekter endelig er i gang. 

Alle venter på Halvorsen

Det formidable momentet til tross: Alle norske kjernekraftentusiaster venter på rapporten fra Kjernekraftutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen i juni i fjor.

Utvalget «skal greie ut kjernekraft som mogleg kraftkjelde i Noreg» og ledes av forhenværende SV-topp Kristin Halvorsen. Arbeidet skal leveres innen 1. april 2026.

Det er både imponerende og til ettertanke at kjernekraften har fått den positive oppmerksomheten den har i løpet av bare få år. Ei heller på dette området er entusiasme nok for å lykkes.

Det forstår de også godt, både Haldens ordfører og alle de 60 kommunene i NKK. Vil rapporten fra utvalget vise til en liste av overkommelige punkter som må løses for å få bygget ny kjernekraft her til lands? 

Skulle listen av punkter og krav bli regelrett uoverkommelig, vil kjernekraften kunne forbli en drøm i nye 100 år.