En kjernekar, hedersmann og familiemann har dessverre gått bort. Oddvar var pappa til fire flotte ungdommer: Hanna, Erlend, Mari og Odd-Markus. Sammen med ektefelle og kjæreste Brit, skapte de et raust og kjærlig hjem med plass til alle i familien og blant venner. Torun, Anne Grete og Roar har mistet sin kjære lillebror.
Det som kjennetegner Oddvar sitt liv, var at han var aktiv i utrolig mange miljøer. Idretten sto hans hjerte nært. Tidlig startet han opp med ski. Både langrenn og hopp hadde stor interesse. Sammen med oss drev han svært aktivt for å utvikle oss til å gå fortere og hoppe lengre på ski.
Som trettenåring var Oddvar med på Donald Duck-lekene i hopp på Kongsberg. Deretter ble det Hopptreff i Oslo og Lillehammer og andre konkurranser, sammen med mange ivrige i miljøet i Alta.
Rishaugen og Raipasbakkene var våre treningsarenaer. Vi var så heldige å ha Tor Oskar med oss. Han var den store helten da vi var små. Vi var så ivrige, at en time etter at hopprennet i hoppuka var ferdig, var vi på plass i Rishaugen for å øve på å sitte med hendene bakover og teste leggbeskyttere i beksømskoene.
Den største interessen var nok hopp, men vi var like aktive i langrenn. Kretsrenn, Finnmarksmesterskap, Nordnorsk mesterskap og Hovedlandsrenn ble våre arenaer, da vi oppdaget at det var noe som het kombinert. Oddvar ble Nordnorsk mester i kombinert da vi konkurrerte i Rognan.
Interessen for kombinert førte Oddvar til 2 år på skigymnas i Trysil sammen med sitt søskenbarn Ivar. Deretter ble det ett år i Oslo på Ullern videregående skole da pappa Odd også skulle videreutdanne seg. Her var det basket som ble Oddvar sin idrett.
Videre ble det befalsutdanning i Porsanger, og den unge sersjant Oddvar ledet med stø hånd mange ungdommer i sin førstegangstjeneste.
Fysioterapiutdanningen gjennomførte han i Berlin, som så mange andre han kjente. Etter utdanningen dro Oddvar til Hammerfest, hvor han startet sin yrkeskarriere som fysioterapeut. Her traff han også sin kjære Brit.
Etter en periode i Hammerfest, var det naturlig at veien førte dem til Alta. Her bygget de huset sitt, et godt hjem, fire flotte barn vokser opp, og et stort nettverk utvikles.
I tillegg til fysioterapien, ønsket Oddvar alltid å utvikle seg videre. Han tok utdanning innenfor akupunktur, og han fortsatte videre med spesialitet innenfor manuell terapi. Videreutdanningen gjorde at han som fysioterapeut hadde mange ben å stå på.
Idretten var som sagt alltid nær. Han fikk muligheten til å jobbe med Norges beste alpinister i en periode, og A-laget i vårt kjære fotballag har fått hjelp og støtte fra Oddvar i mange år, helt til i sommer. Han stilte opp for spillerne på en usedvanlig fin måte. Med sin faglige dyktighet og sitt rause vesen, skapte han trygghet og ro i garderoben når han måtte trø til med behandling før kamp.
Han var også en god mann å ha på benken underveis i kampene. Spillere og trenere minnes Oddvar som en kjernekar som alltid hadde et lunt smil på lur, og en person som man kunne stole på. Oddvar var aldri den som satte seg sjøl i fokus, men et menneske som helst så at andre kunne skinne. Slik var han både som familiemann og fagperson i sitt yrke også.
Oddvar var en dyktig svømmer, en god skiløper og skihopper, og en utøver som hadde utviklet kroppsbeherskelse gjennom sin allsidighet. At han ble fallskjermhopper kom ikke som en overraskelse på oss som sto han nær. Dette flotte miljøet i Alta ga han masse moro og utfordringer i mange år.
Hans siste hobby ble en kjær hobby. Golf er et spill som Oddvar likte svært godt. Her kunne han konkurrere mot seg sjøl, være sosial, og det førte han rundt på mange forskjellige baner i Europa. Golfmiljøet forteller at Oddvar var en særdeles viktig brikke i å organisere, planlegge og bestille spilletid på ulike baner når golfklubben dro av gårde på sine to årlige turer. Vi vet at 2026-turen allerede er booket og klar. Det sørget Oddvar for å fikse.
Oddvar kjempet sitt livs kamp de siste to årene. Han hadde masse å gi, han var en ukuelig optimist og var positiv hele veien. Oddvar måtte til slutt gi tapt for sykdommen, og forlot oss i altfor tidlig alder.
Vi savner deg, Oddvar, og lyser fred over ditt minne
Knut Leo, Ivar og Tor Oskar