Et menneskeliv er mindre verdt enn ei direktørlønn

Av: Ketil Stokkan

Vi kan ikke sitte stille å høre på politikere som velger å gjemme seg bak komiteer, økonomiske avveininger og beslutningsforum for å vaske sine hender.

Det er stor uenighet om lønnsnivået for ledere i helsevesenet, samt om dette er sammenlignbart med verdien av et menneskeliv. Lederlønninger mellom en og to-tre millioner blir ansett som rimelig for å rekruttere- og «kjøpe» de best kvalifiserte hodene. Ca. 250 personer i Norge er statsansatte, og der ligger lønningene mellom 2.2–2.1 millioner kroner (maks intervall). I 2025 ble lederlønningene økt med 5,2 %, dette til tross for at Solberg regjeringen anbefalte å avvikle lederlønningssystemet. Men hva er det som skjer med lønningene i helsevesenet? Er ikke disse et statlig ansvar?

En nyutdannet sykepleier kan forvente seg ei startlønn mellom 480.000–540.000, en leder i et helseforetak hever ei lønn som er 5 ganger høyere. Til sammenligning tjener vanlige leger over 10 millioner mer enn sykepleiere i løpet av et liv. Og da beveger vi oss inn i en verden av lønn og politiske prioriteringer vs. menneskeliv.

Jeg spurte AI og fikk dette svaret:

«Et menneskeliv har ikke én fastverdi, da det er umulig å sette en pris på et individs liv. Imidlertid brukes en «verdi av et statistisk liv» (VSL) i samfunnsøkonomiske analyser for å vurdere kostnader og nytte ved tiltak som reduserer risikoen for død. Finansdepartementets har satt verdien til 30 millioner kroner (2012-kroner) for slike formål, som justeres årlig basert på nasjonal inntekt. Helsedirektoratet estimerer verdien av et statistisk leveår (VSLY) til å være mellom 1,17 og 2,19 millioner (2023-kroner)».

Dette er jo bare piss! Et menneskeliv er verdien av det livet jeg lever og de livene som menneskene rundt meg lever. Og det er i et harmonisk samspill med disse menneskene at jeg selv finner hensikten med å leve

I debatten på NRK1 14. oktober 2025 ble det diskutert hvorvidt mennesker med kreftlidelser bør få dekt utgifter til livsforlengende medisiner. Dette er jaggu ikke bare enkelt å forstå, spesielt fordi legemiddelindustrien profitterer på å selge sine produkter til høystbydende, uansett land eller regjeringer. På spørsmål til helseminister Vestre ble kronebeløpet for et menneskeliv sågar vektet opp imot direktørlønninger i helsevesenet. Og dette passet enda dårligere i diskusjonen om lederlønningen til Helse Nords kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal, som lyder på 1.734.020 kroner. Og da blir dette igjen selvfølgelig regnet mot et kreftlindrende preparat til 5 millioner kroner som enkeltindivider trenger for å overleve en kreftsykdom. Vestre forsøkte å finne en sosialdemokratisk korrekt- og menneskelig begrunnelse, men gjemte seg til slutt bak ei unnaluring som sier at alle saker må innom et «beslutningsforum». Dette er bare et ord som fraskriver regjeringen for å ta ansvar for de lidende og svake i samfunnet. Det betyr bare at regjeringen ikke kommer til å kjøpe- og bruke penger på å hjelpe enkeltindivider og familier som lider med kreftrelaterte sykdommer.

Vi kan ikke sitte stille å høre på politikere som velger å gjemme seg bak komiteer, økonomiske avveininger og beslutningsforum for å vaske sine hender. Det er helt i orden å rope høyt at vi ikke lenger vil sitte på venterommene og vente på medikamenter som kunne reddet våre kjære fordi regjeringen ikke hadde medfølelse for oss!