Helse Nord, Toppledere | Debatten om Helse Nord har dessverre sporet av 

Debatten har gått varm om lederlønninger i Helse Nord og helseforetaksmodeller i det siste.

Lederlønninger er et viktig tema som jeg håper det kan la seg gjøre å diskutere i en nasjonal sammenheng fremover. Å isolere dette kun til Helse Nord eller enkeltpersoner, er lite fruktbart.

Lederlønninger er som dagsaktuelt tema viktig å ta på stort alvor. Vi har slik jeg oppfatter det en ganske bred enighet i Norge også partipolitisk om at små lønnsforskjeller er en stor kvalitet ved den norske samfunnsmodellen. I arbeidslivet bidrar det til trivsel og effektivitet.

Som pasienter er vi avhengige av de gode tjenestene som leveres 24/7 på sykehusene. Rekruttering av personell samt det å beholde personell over tid, krever at de ansatte som møter pasientene må ha en lønn som oppleves som god og rettferdig i forhold til det ledere og de administrativt ansatte får.

Samtidig er jeg bekymret over den ekstremt harde tonen i det nordnorske debattklimaet. På meg virker det som det har gått over sine bredder og terskelen for personangrep har blitt lavere.

Jeg tror de fleste observatører vil være enige om toppsjefen i Helse Nord har Nord-Norges mest krevende jobb.

Dessuten; at det som nå later til å være en organisert kampanje rettet mot vedkommende, og hvor enkeltsaker utnyttes maksimalt som et ledd i dette, med enormt sterke karakteristikker, sannsynligvis ikke vil gjøre det lettere å rekruttere toppledere fra vår egen landsdel.

Jeg var selv rektor ved UiT i 11 år og vet at ledere må tåle å stå i stormer. Men hvis utskjellingen blir monoman og uten hemninger, kan det føre til at dyktige, kompetente nordnorske ledere klokelig avstår fra å påta seg krevende oppdrag.

Vi burde anstrenge oss for å få debatten til å handle om systemkritikk. I økende grad handler det politiske ordskiftet om svakheter i dagens organisering av helsetjenestene.

Helseforetak eller andre modeller for spesialisthelsetjenesten må derfor utredes på en grundig måte.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier at utviklingen krever reform, og har denne høsten nedsatt Helsereformutvalget.

I et langsiktig perspektiv er det innenfor rammen av en slik reform avgjørende å sikre universitetsklinikkene i Norge med moderne bygningsmasse, og internasjonalt toppnivå på pasientbehandling, forskning og utdanning.

Jeg er enig med dem som sier at organiseringen av spesialisthelsetjenesten er moden for ny gjennomgang. Befolkningen blir eldre, forventningene til tjenestene er i endring og arbeidsmarkedet blir strammere fremover.

Pasienter, pårørende og helsepersonell opplever at helse- og omsorgstjenestene ikke henger godt nok sammen «, skriver Vestre i meldingen om det nye utvalget. De har fått godt og vel ett år på seg til November 2026.

Jeg savner fagfolk fra Nord-Norge i dette Helsereformutvalget. Vi har i Nord-Norge 34 % av Norges areal med litt under 9 % av landets befolkning. Spredt befolkning, krevende logistikk og ny sikkerhetspolitisk situasjon tilsier at det burde vært bedre representasjon fra nord i utvalget. Men det betyr at nå må fagfolk og institusjoner her nord være særdeles proaktive med innspill i prosessen under utvalget sitt arbeid.

Jeg tror det er viktig å beholde prinsippet om fire helseregionene, selv om man foretar justeringer i foretaksmodellen. Det er viktig for likhet i tilbudet i de ulike landsdelene. Jeg støttet Helseforetaksmodellen da den kom i 2001, mye fordi den opphevet den voldsomme ulikhet som var opparbeidet i finansieringen av de godt tilgodesette statseide Rikshospitalet og Radiumhospitalet i forhold til de fylkeskommunalt eide søsterinstitusjonene i Tromsø, Trondheim og Bergen.

Hvordan helseregionene i fremtiden skal styre og styres må drøftes nøye med god balanse mellom fag, politikk og geografi. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen krever spesiell omtanke, særlig i nord.

Mange er bekymret for byråkrativeksten i helseregionene. Jeg deler den bekymringen. Jeg er også bekymret for Helse Nord sin vilje til å sørge for at Nord-Norges eneste region- og universitetssykehus bygges ut og styrkes som lokomotiv for å gi fullverdige og integrerte spesialisthelsetjenester til hele landsdelens befolkning. UNN gir den nordnorske befolkningen topp behandling innen store sykdomsgrupper som kreft og hjerte/kar – sykdommer. Og det er verdt å minne om at etableringen av breddeuniversitetet i Tromsø i 1972 var forutsetningen for at det kunne bli et regionsykehus/universitetssykehus i Tromsø i 1976. Endring av foretaksformen må bl.a. innebære at det finnes frem til organisasjonsformer som sikrer at dette hensynet ivaretas.

Det er avgjørende å bygge på og rundt den unike kompetanse ved UNN, St. Olavs hospital, Haukeland sykehus og OUS som er universitetsklinikkene som tar seg av det aller mest spesialiserte av medisinsk behandling.

Balansen mellom Staten som eier av det operative regionale nivå må nøye vurderes. Jeg tror det er mye verdifullt å hente fra hvordan Kunnskapsdepartementet eier og styrer de norske universitetene.

Stikkord er her armlengdes avstand og akademisk frihet. Akademisk frihet vil alltid være viktig for forskningen og undervisningen på universitetsklinikkene. Armlengdes avstand innen tema helsetjenester, finansiert av staten, er unektelig en annen skål, Men det må jaktes på gode løsninger dersom foretaksmodellen skal justeres av et flertall på Stortinget.

Universitetsklinikken Nord-Norge UNN tar hånd om den aller mest avanserte i behandling og de sykeste pasientene. For å opprettholde et høyt faglig nivå, forutsetter at det fortsatt må rekrutteres tilstrekkelig med pasienter fra hele Nord-Norge.

Utdanning og forskning er med stort hell distribuert til hele landsdelen. UiT Norges arktiske universitet fra 1972/2016 og Nord universitet fra 2011/2016 gjør at Nord-Norge nå er selvforsynt med alle helseprofesjonsutdanninger.

Universitetsfunksjonene er tett integrert med sykehusfunksjonene og gjør at UNN er navet også i utdanningen av helsespersomell i landsdelen.

Reformarbeidet som er iverksatt av helseministeren, må derfor ta hensyn til å beholde og videreutvikle den nordnorske universitetsklinikkens integrerte funksjoner innen behandling, forskning og undervisning.