Grünerløkka, Groruddalen | Bydelsreformen i Oslo: Ikke at det er noe galt med å bo i Groruddalen, men…

Tar man utgangspunkt i bygdedyrets fordommer mot oss som bor i Oslo, er Grünerløkka full av hipstere og Groruddalen en getto.

Selvsagt er det ikke sånn. Oslo er litt av alt, og som beboer på Hasle, trekkes jeg like lett mot kafélivet på Løkka på en lørdag som til Groruddalen for å gå i marka til Lilloseter en søndag.

Men uten å flytte én meter, kan jeg altså gå fra å være Grünerløkka-fyren – han som har vært nødt til å forsvare det urbane hipsterlivet overfor venner og familie i andre deler av landet (det er helt sant, det har jeg gjort flere ganger!) – til å bli han som bor i Groruddalen og må forklare at det ikke er en livsfarlig getto.

Ikke at det er noe galt med å få beskjed om at vi bor i Groruddalen, men det er jaggu mye byrådet nå setter i bevegelse.

Familielogistikk og tidsklemma

«Ikke f…», utbrøt en i nabolaget da han akkurat hadde fått vite at identiteten som Grünerløkka-beboer snart kan være tapt.

Den opprørte mannen er neppe alene om å kjenne på usikkerhet når byrådet vil tegne om Oslo-kartet og skape en helt ny bydelsstruktur. Over hele byen lurer folk på hva de praktiske konsekvensene blir for dem.

Folk flest bryr seg ikke om konsulent- og politikerspråk som viser til ord som lang sikt, ressurser og effektivisering, men vil vite hva det betyr for barn, barnehageplass og de tjenestene de bruker.

Rundt middagsbordene vil praten gå om familielogistikk og tidsklemma, frykt for kaos og byråkratisk tull, og kanskje et håp om at hverdagen blir enklere i stedet for mer komplisert.

I tillegg til alle beboere og brukere av kommunens tjenester, berøres 17 000 årsverk som er ansatt i bydelene og ytterligere 8000 årsverk i etater som har tette eller tilstøtende oppgaver med bydelene.

Sjelden en politisk vinnersak

Byrådet pirker altså borti svært mange mennesker. For å oppnå hva? Det er det ikke så lett å forstå.

På lang sikt skal det kunne spares mellom 170 og 220 millioner kroner på helårsbasis, men det er om flere år. Først vil bydelsreformen koste minst 240 millioner kroner.

Den som har fulgt litt med på debatten rundt kommunesammenslåinger og endring av fylkesinndeling, vet at slike reformer sjelden er noen vinnersak for politikerne som gjennomfører dem.

Konsulenter og politikere elsker dem, men reformer tar lang tid, berører mange mennesker og koster mye penger. Og ofte blir det heller ikke så bra på sikt som det så ut til å bli i konsulentenes regneark.

To store Groruddalen-bydeler

Selv bor jeg et sted der noen mener de bor på Hasle og andre på Ensjø. Vi er så nær grensen mellom bydel Gamle Oslo og bydel Grünerløkka at det merkes.

For eksempel kan barna på den ene siden av parkdraget få jobberfaring fra de er 13 år i sin bydel, mens de som bor noen titalls meter unna, ikke får samme mulighet før de fyller 15. For ikke å snakke om barnehageplasser. Det er vondt for dem som kan se en barnehage i nabolaget, men sendes til et helt annet sted.

I byrådets tre alternativer i bydelsreformen er det bare ett av dem som forener oss på begge sider av parkdraget i samme bydel. I alternativ 1, med seks bydeler, samles Bjerke, Teisen, Ensjø, Etterstad, Hasle og Løren. Til sammen 107 000 mennesker.

De øvrige to alternativene splitter Hasle og Ensjø i to ulike Groruddalen-bydeler. Den ene består av Grorud, Stovner (uten Høybråten), Veitvet, Linderud, Ulven, Hasle og Løren. Den andre består av Alna, Høybråten, Ensjø og Etterstad.

Det henger i alle fall sammen på kartet, om enn ikke følelsesmessig eller tilhørighetsmessig.

Tenk om vi i stedet fikk alt Stavanger har?

Det samme kan sies om gigantbydelen som foreslås i Sør, der Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø kan bli samlet til en bydel med 146 000 innbyggere.

Tenk om den nye bydelen blir som Stavanger, som har like mange innbyggere? I Stavanger er det for eksempel åtte svømmeanlegg for publikum, i tillegg til åtte skoler med basseng – altså totalt 16 basseng. Byen har også fem ishaller og åtte helsestasjoner for barn i alderen 0 til 5 år.

Sånt no hak’ke vi her i by’n! Og det får vi neppe av en gedigen bydelsreform heller.