Norge har blant verdens høyeste matpriser. Og samtidig som alt blir dyrere, øker fortjenesten i mellomleddene mellom bonden og forbrukerne. De største mellomleddene deler fortjenesten på en butikkomsetning på godt over 200 milliarder kroner.
Mellomleddene skrur opp fortjenesten og regningen går til matkundene.. Nå tjener bondeeide Nortura over 100 millioner kroner i måneden – det beste resultatet i konsernets historie.
Når bonden leverer sine råvarer, så går det som regel til bondeeide bedrifter som Tine (melk), Felleskjøpet (korn) og Norturas bedrifter Prior (egg) og Gilde (kjøtt).
De bondeeide halvmonopolene selger videre til bearbeidingsbedrifter som Orkla, som i neste omgang selger ferdige matvarer videre til de tre matkjedegigantene Rema, Coop og Norgesgruppen (Kiwi og Meny).
Hvert mellomledd betyr nye kostnader og fortjeneste, og alle bidrar til å gjøre maten dyrere for forbrukerne.
Mat blir stadig dyrere i Norge
Siste år har matprisene økt med 5,2 prosent, viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå. Bøndene står bak råvaren — melk, kjøtt, egg, grønnsaker — men de har ingen omsetningsmakt overfor kjøpere som Tine, Nortura og dagligvarekjeder.
Bøndene må akseptere vilkår diktert av mellomleddet. Samtidig er de sårbare for kostnadspress (fôr, diesel, gjødsel, energi) som lett spiser marginer.
Når mellomleddene (monopoler og kjeder) opprettholde eller øke sine marginer, er det et signal om at midtleddene – ikke jordprisen – bestemmer prisen i butikken.
Bondeeide monopoler: Tine, Gilde og Prior
Du kjenner produktene fra matbutikken, og de mest kjente merkevarene tilhører Tine og Nortura (Gilde og Prior). Både Tine og Nortura har nestenmonopol og kontrollerer råvareanskaffelse, pakking og i noen tilfeller distribusjon.
Tines nåværende konsernsjef (administrerende direktør) er Ann-Beth Freuchen, som tiltrådte 1. oktober 2023.
Til nå i 2025 har Tine økt brutto driftsresultat fra 2.466 millioner kroner i samme periode i fjor, til 2.501 millioner kroner i år.
Tine altså et driftsoverskudd per måned på 313 millioner kroner, eller et overskudd per dag på drøyt 10 millioner kroner.
Nortura er mest kjent gjennom merkevarene Gilde og Prior.
Konsernsjefen heter Anne Marit Panengstuen, og hun legger nå frem konsernets historisk beste resultat.
Hittil i år har Nortura økt sitt justerte driftsresultat (EBITDA) fra 425 til 717 millioner kroner, og de siste månedene har konsernet et driftsoverskudd på nærmere 120 millioner kroner i måneden.
Merkevare- og foredlingsbedrifter: Orkla & co.
Neste ledd i verdikjeden mellom bøndene og forbrukerne er merkevare- og foredlingsbedrifter som Stein Erik Hagens Orkla.
MILLIARDOVERSKUDD: Konsernsjef Nils K. Selte etter presentasjonen av Orklas resultater for fjerde kvartal 2024.
Foto: Javad Parsa, NTB
Orkla eier over 300 merkevarer, og i butikkhyllene står varene under kjente navn som Mills, Stabbburet, Idun og Toro – for ikke å snakke om Grandiosa pizza.
Konsernsjef er Nils K. Selte, og ifølge Dagens Næringsliv tjente han 25,5 millioner kroner i sitt første hele år som sjef.
På fire måneder i siste kvartal lå det igjen drøyt 1,8 milliarder kroner på bunnlinjen, eller rundt 450 millioner kroner i måneden.
Noen av de mest kjente merkevareprodusentene sitter igjen med marginer på 10-30 prosent og er utvilsomt et fordyrende – eller verdiskapende – mellomledd fra råvarene til bøndene, og til ferdigvarene til forbrukerne.
Grossist- og distribusjonsledd
Dette leddet – transport, lager, logistikk – har ofte kontroll via avtaler og kontrakter med kjedene og leverandørene. I praksis er stor aktørdominans i distribusjon ofte integrert med kjedeaktørene (den største og mektigste er ASKO for Norgesgruppen).
Ifølge Konkurransetilsynet utgjør de tre store dagligvarekjedene ca. 95 % av matomsetningen. Dette betyr at distribusjonsleddet har relativt liten konkurranse å ivareta for å beskytte prisnivå.
Disse aktørene kan legge på marginer ved «logistikkpåslag» som gjør at leverandører og kjeder må betale mer for å få varene fram, noe som igjen spres til forbrukeren.
5. Dagligvarekjedene: Norgesgruppen, Rema 1000, Coop
Dette er aktørene som har nærmest direkte makt over sluttprisen til forbrukeren. De bestemmer prisstrategier, kampanjer, marginplassering, og hvilke leverandører som får markedsandel og hyllplass.
NOKSÅ STABILT: Oversikten fra NielsenIQ/Konkurransetilsynet viser at de store aktørene deler markedet mellom seg uten altfor store endringer fra år til år.
Foto: Konkurransetilsynet
De store kjedene har relativt små marginer, men hva gjør det når volumet er så enormt?
Fem/seks prosent av 200 milliarder kroner, blir fort 10-12 milliarder deilig kroner rett på bunnlinjen til eiere som Reitan-familien, Johansson-familien og Coop-medlemmene. Og det skjer år etter år.
GULRØTTER: Norgesgruppen-sjef Runar Hollevik i butikkmiljø.
Foto: Terje Bendiksby, NTB
Også i dette leddet øker profitten. Ifølge Dagligvarefasiten og Dagligvarerapporten 2024 (basert på rapporterte tall fra kjedene) er marginer og lønnsomhet i dagligvaresegmentet tilbake på nivåer som under pandemien.
De viktigste personene er NorgesGruppen-direktør Runar Hollevik, REMA-sjef Ole Robert Reitan og Coop-direktør Philipp Engedal.
Viktig å merke seg: Dagligvarekjedene tapte nylig en klagesak der prisinnhenting («prisjegere») ble ansett å kunne begrense konkurransen og bidra til høyere priser. Gebyret var på flere milliarder kroner for kjedene, men saken går nå til retten.
Kritikerne påpeker at kjedene har betydelig rom for å «skru opp» marginene – så lenge prisfølsomheten til kundene og konkurransepresset tillater det. Og ingen av dem har interesse av å sette ned prisene, så lenge de vet at de to hovedkonkurrentene vil følge opp.
«Sekserbanden» mot forbrukeren
Mange lurer på hvorfor Norge har verdens dyreste matvarer, samtidig som vi bruker godt over 30 milliarder kroner på å subsidiere landbruket, og bøndene likevel klager på dårlig råd.
Hvordan kan det ha seg at bøndene får under syv kroner per liter melk, mens du betaler over 23 kroner for en liter h-melk i butikken?
Svaret er de ulike mellomleddene:
- De bondeeide halvmonopolene Tine, Nortura og Felleskjøpet har milliardkostnader og solid fortjeneste.
- Det samme har Orkla, som dominerer markedet for bearbeiding og merkevarer.
- Så kommer det et påslag gjennom grossist- og distribusjonsleddet, som domineres av Norgesgruppens ASKO.
- Deretter skal matvaremilliardærene ha sitt, og på toppen kommer skatter og avgifter.
Dermed øker matvareprisene mer enn andre priser. Og det merker du i kassen.
Som det heter: Det er summen på kassalappen som teller, og den øker og øker.