Kort fortalt

  • En ny rapport fra EAT-Lancet, ledet av Gunhild Stordalen, er lansert fem år etter den kontroversielle kjøttkutt-anbefalingen.
  • Rapporten, publisert i The Lancet, viser at bare én prosent av verdens befolkning spiser sunt og bærekraftig.
  • Matproduksjon står for 30 prosent av klimagassutslippene, og rapporten advarer om at 1,5-gradersmålet kan ryke uten endringer i kostholdet.
  • Stordalen understreker behovet for et rettferdig matsystem og tilpasning av kosthold til ulike kulturer og tradisjoner.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

I 2019 vekket Gunhild Stordalens EAT-Lancet-rapport sterke reaksjoner, blant annet med anbefalinger om å kutte kraftig ned på kjøttforbruket.

Nå er en fersk rapport publisert i det prestisjetunge, vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. 

Den får store oppslag i internasjonale medier, som Forbes, BBC, CNN, The Guardian og Le Monde.

– Selv om overskriftene er faretruende, viser rapporten også hvordan det er mulig å produsere bærekraftig mat til verdens snart ti milliarder mennesker, sier Gunhild Stordalen til Dagbladet. 

Responsen har vært overveldende, sier hun. 

– Kan sprekke

Rundt 30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra matproduksjon, står det. 

Gunhild Stordalen og EAT advarer om at 1,5-gradersmålet kan ryke, selv om vi slutter med fossil energi – hvis vi fortsetter å spise som i dag.

– Omstilling kan mer enn
halvere matrelaterte utslipp. Et rettferdig matsystem er ikke bare målet – det
er veien for å komme dit, hevder hun.

Dette er bare noe av det som kommer fram i rapporten:

  • Et endret kosthold i verden kan hindre opptil 15 millioner tidlige dødsfall hvert år. 
  • Matsystemene bidrar mest til at fem av jordas tålegrenser brytes, og står for rundt 30 prosent av verdens klimagassutslipp. En omstilling kan mer enn halvere utslippene. 
  • Under én prosent av verdens befolkning lever innenfor det som blir beskrevet som den «trygge og rettferdige sonen», der matbehov og rettigheter dekkes uten å skade planeten. 
  • De rikeste 30 prosentene står for over 70 prosent av miljøpåvirkningen fra maten vi spiser.

EAT: Gunhild Stordalen på kontoret til stiftelsen i Oslo. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Hard kritikk

Den første EAT-Lancet-rapporten i 2019 ble utarbeidet av 37 forskere fra 16 land.

Kritikere mente rapporten blandet helse, klima og moral. Noen kalte rapporten elitistisk og urealistisk, og hevdet at EAT-anbefalingene er «vestlige» og overser lokale forhold.

Tilhengerne mente derimot den var helt nødvendig, både for helse og miljø.

Avslørt i lekket dokument

I juni avslørte Dagbladet at et lekket dokument viste en omfattende lobbykampanje fra den internasjonale kjøttindustrien mot EAT.

Tusenvis av negative innlegg ble delt på Twitter (nå X). Hundrevis av kritiske artikler ble publisert.

– Det er selvfølgelig ubehagelig når kritikken rettes mot person og ikke forskning, sa Stordalen.

Hun sa at det er «umulig å utfordre etablerte «sannheter» i den mektige matindustrien uten å tråkke på store økonomiske interesser.

– Kritikk er en del av spillet, sa hun.

– Hvordan har dere forsøkt å svare på den kritikken denne gangen?

– Vi har definitivt lyttet, og dette gjennomsyrer hele rapporten. Kostholdet må tilpasses ulike kulturer, tradisjoner og individuelle preferanser. Den handler om å spise mer av det vi vet er bra overalt – frukt, grønnsaker, fullkorn, belgvekster og nøtter – og bruke animalske matvarer i moderate mengder.

Hun sier at rapporten peker på å beskytte og løfte tradisjonelle, sunne kosthold i ulike religioner, og på politiske grep som gjør sunn mat tilgjengelig og rimelig for alle.

– Poenget er ikke å kopiere én vestlig tallerken, men å finne lokale, bærekraftige veier til bedre helse.

KONGELIG SELSKAP: Gunhild Stordalen, som mistet håret under en tøff stamcelletransplantasjon, og kronprinsesse Mette-Marit under EAT Stockholm Forum i Sverige i 2016. Foto: Karin Törnblom / IBL Bildbyrå.

FULL JUBEL: Petter Stordalen møter på et uventet problem under innspillingen av SVT-programmet «Bergfeldt». Video: Monkberry / Rød Løper

Stordalen sier at hun og EAT er forberedt på det som måtte komme av kritikk:

– Vi er mye bedre forberedt nå, og står fjellstøtt i uavhengig, fagfellevurdert forskning med full åpenhet. Ja, det finnes sterke interesser i dette feltet. 

Hun viser til det hun kaller «tydelige spilleregler»: 

Åpenhet om påvirkning, god håndtering av interessekonflikter og bred deltakelse – også fra arbeidere, urfolk, bønder og forbrukere.

– Vi er ikke her for å diktere hva folk skal legge på tallerkenen sin.

Gunhild Stordalen

– Vi lytter til næringen, de sitter på både ekspertise og løsninger, og vet best hva som hindrer dem i å gjøre mer, men retningen styres av uavhengig forskning. Ikke av press. Det er slik vi bygger tillit, bedre politikk og mer handling.

– Rapporten slår fortsatt fast at
kjøttforbruket må kraftig ned. Hvordan møter du motstanden fra både
kjøttnæringen og forbrukere som opplever det som moralsk press?

– Vi er ikke her for å diktere hva folk skal legge på tallerkenen sin. Det handler heller ikke om moral, men om den beste tilgjengelige kunnskapen for å kunne fø en voksende befolkning nok sunn mat uten å ødelegge livsgrunnlaget vårt.

DEN GANG: Gunhild og hotellkonge Petter Stordalen under FNs høynivåuke i New York i 2016, der Gunhild Stordalen deltok i et møte om bærekraftige matsystemer. Paret skilte seg i 2019. Foto: Pontus Höök / NTB.

Peker på Danmark

– Hvor godt ligger de nordiske landene an i å følge EATs anbefalinger, og hva kunne Norge gjort bedre?

– Jeg bruker mye tid på å besøke og snakke med norske bønder. Det finnes utrolig mange flinke bønder som gjør mye bra. Selv om vi i Norden ligger langt fremme på mye, er vi ennå ikke i mål. 

SIDE OM SIDE: Gunhild Stordalen og Sveriges prins Daniel under EAT Stockholm Food Forum i Globen i 2018. Foto: Pontus Lundahl / TT / NTB.

Hun peker på Danmark.

– De var tidlig ute med å oppdatere de nasjonale kostholdsrådene i tråd med forskningen, har lansert verdens første nasjonale handlingsplan for å skalere opp produksjon og forbruk av plantebasert mat, satt opp et milliardfond for å støtte aktører i omstillingen, og innført verdens første karbonskatt for landbrukssektoren.

TOGREISE: Gunhild Stordalen valgte alternativ transport til klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, noe hun endte med å angre på. Foto: Daniel Kragset / Northstories

SMILER FRA ØRE TIL ØRE:Gunhild Stordalen presenterer den nye EAT-rapporten hos Bama i Oslo i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB

Det er kombinasjoner av tiltak som fungerer best, mener hun: 

Sunnere innkjøp, skolemat, lavere priser på sunne alternativer, tydelig merking, regulert markedsføring og mindre matsvinn.

VERDEN RUNDT: Gunhild Stordalen under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i 2021. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet.

– Ikke naivt

Den 30. klimakonferansen under FNs klimakonvensjon i november, kjent som COP30, blir avgjørende, ifølge Stordalen.

Medlemslandene skal legge fram nye planer for å nå klimamålene innen 2030, og målet er å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, slik Parisavtalen fastsetter.

– COP30 må handle om å levere, sier hun.

For å oppnå Parisavtalens mål, har mange land – deriblant Norge – etablert egne mål for når de skal oppnå såkalte netto null-utslipp innen 2050. 

– Selv med full utfasing av fossil energi vil matsystemene alene gjøre det umulig å avverge klimakatastrofe og økologisk kollaps, derfor må land kombinere kostholdsskifte, forbedret produksjon og kraftig reduksjon i matsvinn, samt å få ned matsektorens utslipp mot 2050, sier Stordalen.

Hun kaller gevinsten av dette «stor»:

– Bedre helse, lavere kostnader og mer robuste samfunn. Og vi dikterer ikke menyen – vi jobber for at alle faktisk kan velge.