«Kan vente til november om dere eventuelt ønsker mer mage på
bildene» skriver influenser Linnea Løtvedt (25).
Vi planlegger et intervju mens hun er i Oslo i forbindelse
med lansering av «Hotellet» – det nye TV 2-programmet hun deltar i.
Det ikke mange vet, er at Linnea er gravid. Hun er bare åtte
uker på vei, men hun vil likevel dele det med følgerne sine snart. Men først i
KK.
Vi blir enige om å møtes dagen etter pressetreffet. Men fire
dager før, får jeg en ny melding: «Veldig trist nyhet, men jeg mistet denne
gang».

– Så fort jeg kom inn døra hjemme, kollapset jeg på sofaen. I feriene var jeg helt utkjørt
Få timer senere, slipper flere av de største mediene nyheten
om at Linnea er gravid. Hun valgte å poste hele historien på sosiale medier. Fra
hun fikk vite at hun var gravid, til hun fikk vite om spontanaborten.
Flere gratulerte henne med graviditeten, selv om hun da nylig
hadde fått beskjed om at det ikke var noe mer liv i magen.
– Det var forventet da jeg delte det. Jeg ville dele hele
historien med følgerne mine: Fra sjokket da jeg ble gravid, gleden over å være
gravid, og til slutt sorgen ved å miste. Det var viktig for meg å få frem hele
historien. At det ikke bare skulle være en nyhet.
Fikk panikk
KK møter Linnea og kjæresten Tarjei i Botanisk hage i Oslo. Et
prakteksempel av en høstdag. Solen varmer, de gule bladene på trærne får skinne
i all sin prakt, og frosten på gresset har blitt til små vanndråper.
Mellom skoleklasser, foreldre i permisjon og pensjonister,
komme paret gående. Linnea tar imot KK med en klem, før vi setter oss ned.
Tarjei får spørsmål om han ønsker å være med på intervjuet, men han takker pent
nei, og forteller at han bare er med som støtte.
Det var i starten av september Linnea fant ut at hun var
gravid. De to strekene på graviditetstesten kom som en stor overraskelse.
– Jeg ble ikke glad, jeg fikk først panikk og kjente på
frykt. Å få en baby endrer jo hele livet. Jeg har ikke vært sikker på om jeg
ønsker barn, eller eventuelt når. Men abort var aldri et alternativ.
Hun ser på Tarjei. De holder hverandre i hendene og smiler
til hverandre.
– Vi begynte raskt å glede oss veldig mye. Jeg kjøpte små
bodyer og fortalte det til venner og familie, sier Linnea.

Linnea og Tarjei. Foto: Ida Bergersen

– Målet vårt var å få møte ham i live
Hadde et lite håp
Tre dager etter at de delte den gode nyheten med nærmeste
familie og venner, kom kontrabeskjeden fra legen. Blodprøver viste synkende
HCG-nivå, noe som er vanlig ved en spontanabort.
Linnea og Tarjei kommer rett fra ultralyd. Frem til denne
dagen, hadde de et bittelite håp om at Linnea fortsatt var gravid, men det var
ikke noe mer liv der.
– Det var litt deilig å få en bekreftelse, men jeg hadde jo
et lite håp. Det var trist, sier hun.

Foto: Ida Bergersen

– Jeg gråt i bilen etter gynekologtimen
Vanskeligere å ikke dele
Som influenser lever du av å dele hverdagen. For Linnea var
det vanskeligere å ikke dele graviditeten, enn å dele det – selv om det ikke
endte godt.
– For meg er det en lettelse å kunne dele. Det er klart jeg
får noen negative kommentarer, men jeg får også så sykt mye støtte. Følgerne
mine deler sine historier. Når jeg åpner meg opp på sosiale medier, føles det
litt som å gå til psykolog.
Selv om graviditeten ble avsluttet etter cirka åtte uker,
rakk Linnea å kjenne på flere vanlige graviditetssymptomer. Hun sov veldig mye,
og var ekstremt sulten.
– Jeg våknet midt på natten og lengtet etter mat, ler hun.
For noen uker siden var de hos foreldrene til Tarjei. Mens
han var på jobb, var Linnea hos dem, og hun kjente sulten murre i magen.
– Jeg vet at jeg bare kan forsyne meg fra kjøleskapet, men
jeg ville jo fremstått som den matmomsen. Alt jeg ville ha var ris og
pasta, og jeg kunne jo ikke lage det. Vi hadde ikke fortalt om graviditeten
ennå, så da hadde de sikkert skjønt det. Det er jo ingen som craver ris og
pasta? ler hun.
– Jeg fikk snap fra Linnea mens jeg var på jobb, hvor hun
satt med en riskake i hånden og gråt fordi hun var så sulten, ler Tarjei.

Nesten alle trodde abortene hadde med diagnosen min å gjøre
Følte på skam
Linnea vil gjerne snakke åpent om spontanaborten, fordi det
dessverre kan oppleves som litt tabu. Hun har selv kjent på det.
– Jeg føler litt på skam ved å miste, selv om det ikke burde
være sånn. Men jeg ble skuffet over min egen kropp, fordi den ikke fikk det
til. Det føles som at alle andre får det til. Så det kan være litt flaut å si
det høyt, selv om jeg vet at jeg ikke kunne gjort noe annerledes.

Linnea Løtvedt. Foto: Ida Bergersen
Hun stopper opp litt, før hun legger til:
– Det var bare ikke den riktige tiden helt ennå. Vår tid
kommer, smiler hun.

– Mange kvinner er ikke klar over diagnosen
Slik møttes de
Linnea og Tarjei har ikke vært kjærester veldig lenge. De
møttes i november i fjor, via en datingapp. Linnea hadde kommet ut av et
turbulent forhold åtte måneder tidligere, og tenkte hun måtte kaste seg ut i
datinglivet.
– Jeg skulle kanskje hatt litt mer alenetid før jeg gikk inn
i et nytt forhold, ler hun.
Da Linnea møtte Tarjei på en restaurant, satt en venninne av
henne klar for å hente henne en time senere.
– Jeg sa til venninnen min at jeg skulle bli der en time.
Det var min første date, så jeg skulle bare gjøre det for å komme litt i gang
med datingen.
Men så ble daten usedvanlig hyggelig. Én time ble til seks,
og restauranten stengte.

– Det var full klaff. Alt bare føltes så naturlig, sier
Linnea, som stråler når hun snakker om det.
Dagen etter møttes de igjen, og kort tid etter det igjen var
Linnea på julemiddag hos familien til Tarjei.

– Jeg ble helt desperat etter å få vite hvorfor
Deler de samme drømmene
– Hvorfor falt du for Tarjei?
– Han er så god og snill. Og så har jeg en greie for
bondegutter.
– Jeg er ikke bondegutt, kommenterer Tarjei.
– Du kommer fra Førde! Du er i hvert fall ikke bygutt,
svarer Linnea.
Linnea beskriver seg selv som en veldig tradisjonell person,
som drømmer om gård og familieliv.
– Tarjei har de samme drømmene, og så falt jeg nok for
sjarmen hans, smiler hun.

Foto: Ida Bergersen
Hun vet ikke hva hun skulle gjort uten han, med tanke på
hvordan den siste uken har vært.
– Han har vært så støttende. En god skulder å gråte på. For
jeg er veldig følsom. Tarjei er sterkere enn meg, og klarer å dra meg opp fra
de dype dalene.

– Nå er jeg nødt til å være åpen
Krevende
Tarjei jobber med luftfart i Førde. Han jobber turnus, så
han er to uker av, og to uker på. Da beskjeden om spontanaborten kom, var han
på jobb i Nordmøre.
– Jeg kjente på at det var veldig krevende å være fra
hverandre akkurat da, sier han.
Linnea nikker ved siden av han.
– Jeg skulle gjerne hatt en klem akkurat da. Men jeg er veldig glad han har fri akkurat nå,
for nå trengte vi virkelig denne tiden sammen, smiler hun.
Til tross for at de hadde vært kjærester i knappe 10 måneder
da Linnea ble gravid, hadde ingen av dem bekymringer knyttet til det.
– Jeg er veldig sikker på oss to, så at vi skulle bli
foreldre var ingen skummel tanke. Jeg tenker ofte at ingenting er for tidlig –
heller for sent, ler Linnea, og de ser på hverandre som to nyforelskede
tenåringer.

Foto: Ida Bergersen

Influenser om å dele fra fødestuen: – Viktig
Pressedagen
Da Linnea fikk beskjed om spontanaborten, skulle hun på
pressedag for «Hotellet» noen få dager senere. Litt ubeleilig tidspunkt, men
hun var innstilt på å dra. Det er jo jobb.
– Man må bare skru av én del av hjernen, og skru på
jobbmodus. Tørke tårene og klistre på et smil. Jeg ble minnet på det hele
tiden, for folk kom og ga meg en klem, og det er superkoselig, men også litt
vanskelig. Heldigvis hadde jeg en veldig god dag, akkurat den dagen.
– Ble det mange spørsmål om spontanaborten?
– Ja, uforventet mye, egentlig. Jeg var så klart forberedt
på det, men ikke at det skulle bli så mye.

– Jeg gruer meg
Angst for å kaste opp
En av grunnene til at Linnea var usikker på om hun ønsket
barn, er fordi hun har angst for å kaste opp. Hvor det kommer fra, vet hun
ikke. Men frykten har vært med henne så lenge hun kan huske.
– Jeg gikk på en smell i 2020, da jeg fikk omgangssyken for
første gang – i alle fall som jeg kan huske. Jeg har gått til psykolog for å
håndtere angsten, og da ble jeg fortalt at det kom til å bli bedre den dagen
jeg fikk omgangssyken, fordi jeg fryktet noe jeg ikke har opplevd.
Men for Linnea hadde det motsatt effekt.
– Jeg utviklet spiseforstyrrelser fordi jeg ble så redd for
å spise, av frykt for å kaste opp maten. Og så ble jeg kvalm av å ikke spise,
så det var bare en ond sirkel. Det ble raskt veldig alvorlig, forklarer hun.
Løsningen ble å tvinge i seg mat – selv om kroppen ikke
ville. Moren til Linnea lagde smoothies, som gikk fint, da hun kunne drikke. Og
etter hvert prøvde hun å spise ting som eggerøre og salt kjeks.
– Jeg måtte venne meg til å spise igjen. Det var veldig rart
– jeg hadde aldri trodd at angst var så kontrollerende før det rammet meg selv.

Foto: Ida Bergersen

Som syvåring ble Linnea rammet av en helt spesiell fobi
Tar visse forholdsregler
For å unngå å få omgangssyken igjen, ble Linnea også veldig
redd for bakterier. Hun syntes det var vanskelig å møte mennesker, og hun turte
ikke å gå på butikken, fordi hun var redd for å ta på ting som kunne ha
bakterier på seg.
– Det var veldig omfattende. Heldigvis har det blitt mye
bedre – jeg lever et vanlig liv i dag. Men jeg drikker meg aldri full, av
redsel for å spy, og når vi besøker småsøsknene til Tarjei spør jeg alltid på forhånd
om det er tilfeller av omgangssyke på skolen, ler hun.
Derfor er hun veldig glad for at opplevelsen av å være
gravid, var bedre enn hun fryktet.
– Jeg var ikke kvalm mens jeg var gravid. Nå vet jeg at jeg
vil ha barn, 100 prosent, så det kom noe godt ut av det sånn sett. Jeg tenker
det er en mening med alt. Vi er jo unge, og har masse tid, sier hun, og smiler
til Tarjei. Hendene fortsatt godt låst sammen.

Foto: Ida Bergersen
– Barn er jo mye syke da. Hvordan blir det?
– Ja, med barn blir det jo fort mye sykdom. Men nå som jeg
håndterte å være gravid bedre enn jeg fryktet, blir det kanskje lettere.
Angsten for hva som kan skje, er jo verre enn den faktiske hendelsen. Så jeg må
prøve å forstå at det ikke er farlig å kaste opp. Det er jo en irrasjonell
frykt.

Har du et tips?
Hei, jeg heter Ida Bergersen, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?