Hjemme i den kommunale leiligheten på Wergeland har hun tent lys, funnet frem wienerbrød og satt frem pulverkaffe i anledning besøket fra avisen.
Jill Nysæther er nervøs, men nå har hun fått nok og vil si ordentlig ifra.
Når BA besøker henne, har hun 17 kroner på konto, forteller hun.
– De skal holde i seks dager, og nå er jeg nesten tom for brød.
Det er over syv år siden hun sist var i jobb. Etter at hun falt i en trapp for rundt 20 år siden, har hun hatt fysiske plager i årevis. Særlig har hun slitt med stiv nakke.
Først var hun sykmeldt. De siste årene har hun fått arbeidsavklaringspenger, mens hun har forsøkt å gjøre seg i stand til å komme tilbake i jobb.
– Jeg har søkt om uføretrygd, men fått avslag.
Ser knapt noe til pengene
Nysæther er vant til å ikke ha særlig god råd, men frem til i sommer var det ikke noe problem å få hverdagen til å gå rundt.
Hun anslår at husleien da lå på oppunder 5000 kroner i måneden, med bostøtte fra kommunen.
– Det var helt fantastisk. Da kunne jeg iblant gå på Meny, unne meg fersk fisk med 30 prosent avslag og lage god og sunn mat.
1. juli trådte nye retningslinjer i kraft. Fra da av ble det lagt til grunn at støtten skulle begrenses.
Dersom man mottok bostøtte, skulle den beregnes slik at man satt igjen med sosialhjelpssatsene pluss en tusenlapp etter at husleien var betalt.
Utbetalingene hun får fra NAV kommer annenhver uke og er på rundt 8500 kroner hver gang.
For Nysæther steg husleien dermed til rundt 7500 kroner i måneden.
– Så når husleien kommer, må jeg velge hva jeg skal betale – husleien eller andre regninger, som strøm og mobil.
Foto: Benjamin Haug-Toklum
Hun gruer seg til hver gang pengene kommer.
– For de forsvinner med en gang.
Nysæther kaller det en sjonglering når hun må velge hva hun skal betale.
Innimellom går det ikke opp.
– Da hender det at regninger går til inkasso og blir dyrere.
– Tråkker på dem som sliter
I tillegg til å tære på økonomien, går det også utover psyken og forholdet til dem rundt henne.
– Jeg får hjelp av familie og låner penger av venner, men det er helt forferdelig å måtte be andre om penger til mat.
– Når spiste du varm middag sist?
– I forrige uke. Jeg spiste fisk som et familiemedlem hadde kjøpt til meg.
Foto: Benjamin Haug-Toklum
Hun forteller at hun har noen skiver liggende, og at det kanskje ligger noe pasta i kjøleskapet.
Nysæther har bestemt seg for at husleien pent må vente i to uker til.
– Jeg skal til tannlegen, håret trenger å klippes, og jeg må ha nytt pass. Egentlig frister det å bare sende alle regningene til byrådet.
Hun selv er ikke rammet av byrådets mye omtalte feilaktige kutt i bostøtten. Den affæren gjelder enslige med varig lav inntekt, altså uføre og pensjonister.
I motsetning til Nysæther kan de vente seg noen tusenlapper tilbakebetalt etter en skrinn sommer.
Hun skal ha så lite penger som hun får.
– Det er skremmende, og regelrett en skam, at de kan tråkke slik på dem som allerede sliter, for å si det rett ut.
Nysæther mener byrådet burde finne andre steder å spare penger enn på folk som har det vanskelig.
– Skremmende er egentlig for mildt. De er ondskapsfulle. Det de gjør mot oss, er simpelthen ren ondskap.
Foto: Benjamin Haug-Toklum
– Skjønner at overgangen er vanskelig
Sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) har blitt forelagt Nysæthers historie.
Hun forklarer at de foreslo endringer i bostøtteordningen fordi summen av sosiale ordninger i Bergen var så høy at det for enkelte ikke lønnet seg å jobbe.
– Sosialhjelpssatsene er blant landets høyeste. At folk er i jobb er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å utjevne sosiale forskjeller, sikre at folk er økonomisk selvstendige og har god helse.
– Hvordan ser du på at folk sitter sultne med kun brød og pasta til mat på grunn av reduksjonen i bostøttesatsene?
– Jeg skjønner at overgangen er vanskelig når det nå er gjort endringer i ordningen. Ordningen skal sikre at man sitter igjen med nok penger i måneden til å kunne dekke levekostnader. Dersom man har ekstraordinære utgifter man trenger hjelp til, så er det mulig å søke om hjelp fra sosialtjenesten til det.
Drømmer om å vaske hotellrom igjen
Tidligere har Nysæther jobbet på hotell, i barnehage og på SFO.
– Jeg elsker å jobbe på hotell, vaske rom og møte gjester. Selv om det var tungt arbeid, er det det jeg har mest lyst til. Men jeg vet ikke om jeg klarer å vaske 30 rom på én vakt med det første. Håpet er å få mulighet til å jobbe deltid.
De siste månedene har bare gjort det vanskeligere. Hun forteller at årene utenfor arbeidslivet har påført henne angst og kronisk stress. Siden sommeren har det blitt mye verre.
– Da jeg så den nye leien for første gang, føltes det som om alt blodet rant fra hodet til tærne. Innimellom har jeg tenkt på om jeg orker å leve slik i det hele tatt, men jeg har ikke lyst til å la dem knekke meg.
– Tror du på at du kan komme deg på beina igjen?
– Jeg håper jo det, for det er ikke dette livet jeg vil ha. Jeg er 52 år, så jeg har fortsatt noen år igjen å jobbe.
Foto: Benjamin Haug-Toklum
Nå synes hun det er viktig å si fra om hva slags konsekvenser kuttet i bostøtten har for dem som rammes.
– Det er ikke lett for folk som har det vanskelig å komme seg opp under disse forholdene. Jeg tenker mye på hvor mange som sitter hjemme nå, i en sofakrok, og er redde for å ha på varme i leiligheten sin – eller som sitter og sulter fordi de ikke får endene til å møtes.
Folk som er satt i samme situasjon som henne selv.
– Mens byrådene går rundt og smiler i sine perfekte liv med god inntekt, og sover godt om natten – selv om de vet hva de har gjort mot oss.
– Høyt nivå på sosialhjelp
Spurkeland sier hun tar Nysæthers tilbakemeldinger med seg.
– Nysæther mener situasjonen hennes nå er så stressende og utmattende at det er mye vanskeligere å komme seg ut igjen i jobb. Hva tenker du om det?
– Jeg skjønner det, og spesielt med tanke på det hun sier om at utbetales to ganger i måneden.
– Arbeidsavklaringspenger skal være en midlertidig ordning som gir inntektssikring mens man jobber for å komme tilbake i arbeid. Satsene er fastslått av staten og satt med tanke på at de er midlertidige.
Sosialbyråd Charlotte Spurkeland.
Foto: ANDERS KJØLEN (arkiv)
– Hva mener du det er rimelig å forvente å ha råd til, dersom du lever på minstesatser fra det offentlige?
– I beregningen til bostøtte legges det til grunn at alle skal sitte igjen med minimum sosialhjelpssats, med ett tillegg på 1000 kroner. Det vil da variere ut fra størrelsen på husstanden.
– Bergen har blant landets høyeste nivåer på sosialhjelp. De er høyere enn de nye nasjonale satsene for livsopphold som regjeringen la frem. Summene skal dekke mat, strøm, medisiner og andre utgifter.
Les også
Pengebom skapte panikk: – Dette var jo skrekken
Les også
Fant feil og ga blaffen i å betale folk pengene tilbake: – Dette er alvorlig. Nå må vi gå gjennom alt.
Les også
Meyer om bostøtteskandalen: – Jeg har full tillit til Charlotte