– Det er helt galskap. Det er 4500 arbeidsplasser. Hver av dem koster over 10 millioner kroner. Det vil si at du kunne kjøpt en villa til hver byråkrat. Det hadde vært billigere enn å bygge regjeringskvartalet, sa jurymedlem Gunnar Stavrum om Regjeringskvartalet.
JURY: Juryen i Sløseriprisen er Karine Ugland i Skattebetalerforeningen, Mats Kirkebirkeland i Civita, Gunnar Stavrum i Nettavisen og Hallgeir Kvadsheim i Luksusfellen.
Prosjektet var en av fem finalister som Skattebetalerforeningen i samarbeid med Nettavisen la frem for folkejuryen. De andre kandidatene var milliardbroen på Vestlandet, pengebruken til kriserammede Bodø kommune, konserthuset til Stavanger kommune og kollektivtrafikkens elbusser.
Fakta om Sløseriprisen
Sløseriprisen ble etablert i 2015 av Skattebetalerforeningen som tidlig fikk med seg Nettavisen som sin samarbeidspartner.
Juryen består av:
- Mats Kirkebirkeland i tenketanken Civita
- Administrerende direktør Karine Ugland Virik i SBF skatteadvokater og Skattebetalerforeningen
- Hallgeir Kvadsheim, privatøkonomi-ekspert og programleder og inkassoregisteret-gründer
- Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen
Jurymedlemmene har nominert hvert sitt prosjekt til prisen. Nettavisen vil presentere fem kandidater til prisen, før leserne til slutt avgjør vinneren i en avstemning.
Sløseriprisen er blitt delt ut siden 2015, med unntak av korona-årene 2020 og 2021. Den første prisen gikk til Stortinget etter deres byggeprosjekt gikk på en budsjettsmell på 2400 prosent over planlagt pengebruk. Siden har mottagerne vært:
Les om de fem kandidatene her. Muligheten for å stemme er nå avsluttet: Dette er kandidatene til Sløseriprisen
Hele 56 prosent av Nettavisens lesere som har vært med på avstemningen, mener at det nye Regjeringskvartalet fortjener årets sløseripris. Ingen av de andre kandidatene fikk over 20 prosent.
AVSTEMMING: 56 prosent av Nettavisens lesere mener at regjeringskvartalet fortjener årets sløseripris.
Pengegaloppen
Da man begynte å snakke om gjenoppbygging av regjeringskvartalet etter terrorangrepet i 2011, anslo regjeringen at prisen ville være mellom tre og seks milliarder kroner, «avhengig av hvor mange sikkerhetstiltak som skal legges inn, og hvor mange arbeidsplasser som må bygges» skrev NRK dengang. Året etter anslo fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) en prislapp på mellom fem og ti milliarder (NTB/E24). I 2014, da konseptet for Regjeringskvartalet ble vedtatt, var prisen økt til 16,9 milliarder.
Og prisen fortsatte oppover. I 2020 kalte SP-leder Trygve Slagsvold Vedum den daværende prislappen på 36 milliarder kroner for galskap. Nå er budsjettet 53,5 milliarder for byggetrinn 1, 2 og 3 i Regjeringskvartalet. Senking av tunnelen under kvartalet og en økning til 4500 arbeidsplasser er blant tingene som har gjort prosjektet større enn først tenkt. Prislappen for hver kontorplass er 12 millioner kroner. Det er ti ganger så mye som en ny, fin kontorplass i Oslo.
– 12 milliarder
12 milliarder kroner ville vært en fornuftig pris, sa eiendomsinvestor Christian Ringnes da han gjestet podkasten «Stavrum & Eikeland» denne måneden. Ringnes pekte på at politikerne som skal forvalte skattepengene, i realiteten har gitt bort ansvaret for byggeprosjektet og kostnadene til eksperter som ikke har økonomi som førsteprioritet.
RINGNES: Eiendomsinvestor Christian Ringnes gjestet nylig podkasten «Stavrum & Eikeland».
Foto: Nettavisen
– Hvis jeg hadde fått lov å bygge Regjeringskvartalet på min måte, som et normalt kontorbygg, så ville det kostet fem, seks milliarder. Det er mer sikkerhet rundt et regjeringskvartal, så måtte man kanskje ha doblet prisen, så 12 milliarder kanskje, sa Ringnes.
Statsbygg: – Under budsjett
– Det er jo noe morsomt at prisen går til et megaprosjekt som kommer til å levere under budsjett, til avtalt tid og med forventet kvalitet. For det er akkurat det byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal kommer til å gjøre når det ferdigstilles i løpet av året. Kostnadsrammen fra Stortinget er 24,5 mrd. kr, og sluttkostanden kommer til å bli lavere. Å spare penger tror jeg også Nettavisens lesere vil synes er bra, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby i Statsbygg, som er byggherre for prosjektet.
– Det nye regjeringskvartal er spesialbygg, og ikke noe vanlig kontorbygg. Det kan være vanskelig å forstå innhold og omfang, men jeg oppfordrer leserne til å ta en titt på prosjektsiden på statsbygg.no. Det kan øke innsikt og forståelse, og kanskje ser man at Stavrums sammenligning halter i fremstillingen, og at regnestykket til Ringnes er mangelfullt, sier Weiby til Nettavisen.
– Skal man sammenligne, er det et poeng at innhold og omfang er det samme. Hvis ikke, gir det liten verdi. Da blir det som å sammenligne epler og pærer, ja til og med som å sammenligne epler og campingvogner.
– Husk at cirka 60 prosent av kostnadene er sikkerhetsrelaterte. Det er dyrt å bygge nytt regjeringskvartal, men det er ikke sløsing å sikre og legge til rette for demokratiet i en stadig mer usikker geopolitisk verden. Det er viktig for hele Norge, sier Weiby.
Ivaretar sikkerheten for helt sentrale oppgaver
Digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung, skriver i en epost til Nettavisen at de bygger et nytt regjeringskvartal på grunn av terrorangrepet i 2011.
– Tro meg, det er mye vi heller ville bruke pengene på, skriver hun.
Og legger til:
– Første byggetrinn, som snart er ferdigstilt, blir sluttført til under den kostnadsrammen som Stortinget har bestemt. Det leveres til avtalt tid, og ut ifra de helt spesielle sikkerhetskravene vi er nødt til å stille.
Hun mener videre at det er mulig Christian Ringnes kunne bygget 4500 kontorplasser for 12 milliarder, men at dette ikke et ordinært byggeprosjekt.
– Et regjeringskvartal består av mye mer enn vanlige kontorplasser, det skal ivareta sikkerheten for helt sentrale oppgaver for demokratiet vårt. Både etterretningstrusselen og de urolige tidene i verden gjør at vi ikke kan kompromisse på sikkerheten. 60 prosent av kostnadene i prosjektet er knyttet til sikkerhetstiltak.