PANEMUNE (Dagbladet): – Jeg hatet alltid Russland, helt fra jeg
var barn, sier litauiske Titas (28) til Dagbladet.
Vi møter ham foran barndomshjemmet hans i
landsbyen Panemune, vest i Litauen.
Panemune er et stille og fredelig sted. På
grensen til intetsigende. Ved innkjøringen fra hovedveien finner man intet mer
enn en kro, et motell og en badstue. Derifra strekker landsbyen seg langs med
elven i to smale gater. De består av slitte murhus og velstelte hager.
Men under den fredelige overflaten ulmer en
spenning.
Landsbyen grenser nemlig til Kaliningrad –
den tungt militariserte russiske eksklaven klemt mellom Østersjøen, Polen og
Litauen.
Her er Russland og NATO kun adskilt av en saktegående
elv, så smal at man kunne svømt over.
Fra hagen til Titas ser vi rett bort på et
stort flagg, i russiske farger, som vaier i vinden.
– Jeg ville ikke lære språket, jeg likte
ikke folket, minnes han.
INGEN RUSSERVENN: Titas har, så lenge han kan huske, hatt en torn i siden til russerne i nabolaget. Foto: Morten Risberg
Titas ble født etter at Litauen fikk sin
uavhengighet i 1990, og har derfor selv ikke opplevd å være okkupert av
Sovjetunionen. Men han hørte nok fra familie og venner til å selv hate den
tidligere okkupantmakten.
– Det er som et historisk minne. Hver dag
kunne jeg se flagget deres, og jeg visste at det var de som okkuperte oss.
Stengte grensen
Da Titas vokste opp var det likevel vanlig
at folk titt og ofte reiste frem og tilbake over Dronning Louise-broen, som
forbinder Panemune til byen Sovetsk på den russiske siden.
– Da dro folk frem og tilbake for å
handle, avhengig av hvor det var billige sigaretter, eller drivstoff.
ET SJELDENT SYN: Broen over Nemunas er stengt for trafikk, og det er langt mellom fotgjengerne også. Foto: Morten Risberg
Nå er broen stengt for biltrafikk, og
ytterst sjeldent går noen over til fots.
Biltrafikken ble stanset kort tid etter
Russland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina, for å stanse mulige
provokasjoner fra Kaliningrad. Høsten 2024 satte Litauen også ut barrikader og såkalte
dragetenner, for å øke sikkerheten ved overgangen.
– Det er veldig vanskelig å krysse nå. Den
andre siden finner på alle mulige grunner til at du ikke skal få visum.
SPERRER FOR STRIDSVOGNER: Dragetenner er satt ut ved den tidligere grenseovergangen fra Litauen til russiske Kaliningrad. Bygningene i bakgrunnen er på den russiske siden. Foto: Morten Risberg
Overgangen brukes nå kun av fotgjengere.
Mens Dagbladet befinner seg i Panemune ser vi bare tre stykker som vandrer over
broen.
«Bare barnslig»
Titas har merket flere andre endringer på
den russiske siden etter februar 2022. Den mest synlige er en svær Z-bokstav –
et symbol ofte brukt for å støtte den russiske invasjonen – på en husvegg –
godt synlig fra den litauiske siden.
– Ser du på det som en provokasjon?
– Selvfølgelig, det finnes ingen andre
grunner.
Russerne har også installert lys rundt
symbolet, slik at Z-bokstaven er synlig for litauerne på natten.
HAR DU Z: Russerne på den andre siden av grenseelva Nemunas for Panemune, provoserer litauerne med det velkjente Putin-symbolet Z. Foto: Morten Risberg
Titas smiler og rister på hodet.
– Det er egentlig mer komisk enn noe
annet. Det er bare barnslig.
Mens vi prater kommer nabofamilien innom
hagen. Tauras, Karolina, med datteren Amelija.
Tauras legger til at den russiske siden
regelmessig heiser et stort, rødt sovjetisk flagg.
De tre naboene ler seg imellom, og kaller
oppførselen «idiotisk».
IKKE IMPONERT: Tauras, Karolina og Amelija mener russerne på den andre siden av grensa oppfører seg «idiotisk». Foto: Morten Risberg
En annen endring er filmene som blir vist
på utendørskinoen på den russiske siden.
– Lerretet er plassert slik at vi ser
filmene herifra. Etter 2022 har de bare fått lov til å vise krigsfilmer.
Økning av propaganda
Titas har også merket en tydelig økning i
russisk propaganda. Han har blant annet sett videoer av russere som filmer
mengder av gatelys og liv i Sovetsk, før de snur kameraet og viser at det er
mørkt i Panemune, mens de ler av at strømmen i Europa er for dyr.
– Men det er en diger by – vi er bare en
liten landsby. Det er ikke rart det er mørkere her.
Selv føler han seg motstandsdyktig mot
russisk propaganda. Han leser vestlige og litauiske medier, og vet å skille
fakta fra desinformasjon.
Situasjonen er dog en annen for moren
hans, som opprinnelig er russisk-talende, forteller han. Moren og Titas bor
egentlig sammen i barndomshjemmet, men hun er tilfeldigvis bortreist da
Dagbladet er på besøk.
– Eldre er mye mer mottakelige for
propaganda. Og med AI-generert innhold er det mye verre. Informasjonskrig er
noe helt annet nå – det er digitalt og på så mange flater.
Han opplever at moren hans har blitt mer
og mer pro-russisk. Hun støtter blant annet krigføringen Russland gjør mot
Ukraina, ifølge ham.
– Vi har kranglet mye om dette. Men jeg
har lært meg å la det ligge nå. Det er viktigere at vi har et godt forhold enn
at vi skal krangle om politikk.
De er også uenige om sannsynligheten for
en krig – og trusselen Russland utgjøre for Litauen og NATO.
– Hun mener alt prat om den russiske
trusselen er fryktbasert propaganda. At dersom det blir krig, er det NATO sin
skyld.
Titas har en annen oppfatning. Etter litt
betenkningstid sier han:
– Jeg føler vel at krigen kryper nærmere
og nærmere, at den er nærmere enn noensinne. Vi bor jo på Suwalki-korridoren,
legger han til.
– Derfor er vi et første mål, eller en
hovedprioritet.
Første mål
Titas og resten av innbyggerne i
Panemune befinner seg på en potensielt eksplosiv frontlinje.
Suwalki-korridoren er en betegnelse på landområdene
mellom Kaliningrad i øst og Russisk-allierte Belarus i vest, som strekker seg
gjennom grenseområdene mellom Litauen og Polen.
Avstanden er på knappe 100 kilometer.
Flere analyser peker på Suwalki-korridoren
som et første mål for russiske styrker dersom det skulle bli direkte krig
mellom NATO og Russland.
TRE LAND MØTES: Akkurat her møtes grensene mellom Polen, Litauen og russiske Kaliningrad. Landområdet ligger utsatt til ved en eventuell opptrapping av krigen i Ukraina. Foto: AP /Michal Dyjuk/NTB
Dette ville avskåret de baltiske statene
fra resten av Europa og NATO, og Russland ville fått en direkte landbro til Kaliningrad og Østersjøen.
I Litauens trusselvurdering fra 2023 ble
Kaliningrad kalt «den største trusselen i Litauens nabolag». Regionen er hjem
til den russiske baltiske flåten – med over 50 overflatekrigsskip – og har
militære flyplasser dimensjonert for bombe- og jagerfly.
Den polske utenriksministeren uttalte i
2024 at Russland kan ha lagret opptil 100 atomstridshoder i Kaliningrad. Siden
2018 har eksklaven også hatt Iskander-missiler – et atomklart ballistisk
missilsystem med rekkevidde på opptil 500 kilometer. Nylig skal det ha dukket
opp videoer av missilsystemet
utplassert på en motorvei i Kaliningrad.
Amerikanske Center for Naval Analyses
anslår at Russland hadde utplassert 12 000 og 18 000 soldater i
eksklaven i 2021, men at mange av disse kan ha blitt flyttet for å krige i
Ukraina. Det er usikkerhet knyttet til antall russiske soldater i regionen i
2025.
En realitet
For Titas og naboene er arsenalet på den
andre siden av elva et godt kjent faktum.
– Det er en realitet vi er vant med å leve
med. Vi kan ofte høre skyting fra militærbasene deres, og nylig hørte jeg en
gigantisk eksplosjon som ristet bakken. Alle gikk ut på veien for å se hva det
var.
LEVER SOM NORMALT: Naboen Egedijus og familien forsøker å ha et så normalt liv som mulig selv om verden rundt dem står i helspenn. Foto: Morten Risberg
Innbyggerne har også merket det Titas
anser som et hybridangrep.
– I flere måneder mistet vi mobilsignalene
i landsbyen. Jeg jobber med å installere vindmøller 15 kilometer herifra, og
der hadde jeg alltid signaler.
Nå er signalene tilbake, fordi Litauen
bygde ekstra basestasjoner i området. Han er ikke i tvil om at det var
innblanding fra russisk side.
Lever livene sine
Men selv med pågående hybridangrep og
frykten for en russisk invasjon, velger Titas og naboene å forholde seg rolige.
– Om det starter så starter det. Hva
endrer det om jeg lever litt mitt i frykt? Det er jo ingenting man kan gjøre.
Det samme gjelder småbarnsfamilien som bor
nedi gata, og den eldre naboen til Titas, som står ute og røyker kjøtt og
pølser.
RØYKERI: Titas nabo, Egidijus, forholder seg foreløpig rolig til trusselen fra sine russiske naboer, der han røyker kjøtt og pølser i hagen sin. Foto: Morten Risberg
– Vi lever bare livene våre, sier Taurus,
med datteren på armen.
– Vi er vant med situasjonen nå.
– Vi kan ikke gjøre noe. Dette er utenfor
vår kontroll, sier også Titas sin eldre nabo – Egidijus – som i dag står og
røyker pølser og kjøtt i en hjemmelagd røykovn.
– Hvorfor bry seg om noe man ikke kan
endre?
Tross ønsket om å forholde seg rolig, har
Titas en klar plan dersom Russland angriper.
– Mens onkelen min levde var han en
«prepper». Han bygde en slags bunker i huset sitt som er noen kilometer vekk
herifra. Om krigen starter, reiser jeg dit.
– Selv om vi er rolige, betyr det ikke at
vi ikke trenger å være klare.
En buffer for Norge
Men man trenger ikke se fiendens flagg fra
hagen for å føle at man bor på en frontlinje. Også i hovedstaden Vilnius får vi
høre dette.
– Estland, Latvia, Litauen – alle vi er
frontlinjestater.
Det sier politikeren Giedrius Alasevičius
da vi møter ham ved gamlebyen i hovedstaden, som ligger knappe 30 kilometer fra
grensen til Belarus.
STÅR I FRONT: Giedrius Alasevičius, vel å merke sittende på bildet, er klokkeklar på at litauerne er Nordens buffer mot russisk aggresjon. Foto: Morten Risberg
– Belarus er i bunn og grunn en region
under Russland – de har ingen autonomi. Derfor er vi egentlig omringet av
Russland.
Bak skulderen hans ser vi et gigantisk
banner på et høyhus, med teksten: «Putin, the Hague is waiting». – myntet på at
ICC har satt ut en arrestordre på Vladimir Putin grunnet krigsforbrytelser.
HÅNER PUTIN: På en bygning i Vilnius er beskjeden til Russlands president, Vladimir Putin, bitende ironisk. Foto: Morten Risberg
I likhet med Titas sier han at litauere er
godt vant med en overhengende trussel. Også han nevner Suwalki-korridoren som
et utsatt område.
– Det gjør oss til et attraktivt mål – det
første målet.
– Men alle de baltiske landene er utsatt.
Folk ser på oss som en enhet. For hvis Russland invaderer Latvia, hvor lang tid
tar det før de når oss? Ikke lang tid.
Han mener Litauen helt siden
uavhengigheten har visst at det er en reell trussel fra Russland, men at resten
av Europa har brukt tid på å forstå det.
– De har aldri sluppet sine
imperialistiske idealer.
Derfor har Alasevičius lenge vært en
forkjemper for å ha en tett dialog med Norge og resten av Skandinavia.
– Skandinavia har kanskje følt at Russland
ikke er en direkte trussel. Men dersom de tar oss, er dere neste mål.
– Før var Ukraina en buffer for oss. Nå
er vi en buffer for dere.