Saken oppsummert:
• Aspmyra stadion i Bodø, som ble åpnet på 60-tallet, er slitt. Derfor Bodø/Glimt ønsker en ny stadion. Men det er matjord på området de har valgt.
• Matjorda skal flyttes og gjenbrukes, men en jordekspert mener planen for jordflyttingen har store mangler.
• Jordflytting er nemlig komplisert og krever høy kompetanse for å sikre at matjorda fortsatt kan brukes til matproduksjon.
• Eksperten kritiserer manglende kartlegging av jordsmonn og risiko for erosjon, spesielt for torvjord i skrånende terreng.
• Bonden som mottar jorda er optimistisk og mener den kan brukes til matproduksjon med riktig håndtering.
• Tidligere erfaringer med jordflytting viser at resultatene varierer, og god faglig oppfølging er avgjørende for suksess.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
I slutten av september ble det for første gang spilt mesterligakamp på Aspmyra i Bodø.
Den ble spilt på en stadion som ble åpnet på 60-tallet, og mange mener den er altfor slitt. Derfor ønsker klubben seg ny stadion.
De eldste delene av stadion er over 60 år gammel.
Foto: Eirik Joseph Loring Nilsen / NRK
Men området de har sett seg ut er med matjord. Derfor har stadionplanene skapt stor debatt allerede før første spadetak ble tatt.
Området ble omregulert like før Glimt fikk kjøpe det, men matjorda skal likevel ikke gå til spille.
Jorda skal flyttes, slik at den fremdeles bli brukt til mat. Dette ble det laget en plan for å sørge for; en matjordplan.
Bodø/Glimt har blitt bemerket verden over gjennom sin suksess de siste årene. Mange mener dette gir behov for en ny stadion.
Foto: Sondre Skjelvik / NRK
Men ifølge en ekspert NRK har snakket med, er den for dårlig.
– Det er et mangelfullt arbeid, etter vår vurdering, som ikke sikrer godt nok et godt resultat.
En lasagne av jord
– Jordflytting krever kompetanse på ganske høyt nivå. Den vanligste feilen er at det er folk som ikke kan jord godt nok, som gjør jobben eller fatter vedtak.
Det sier Håkon Borch, avdelingsleder og forskningssjef ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Å flytte jord er nemlig ikke så enkelt som det høres ut som. Jordlagene ligger litt som en lasagne. Du må vite hva du gjør, hvis matjord skal fortsette å være matjord:
Normalt flytter man jord sånn:
- Graver av det øverste sjiktet, kalt a-sjiktet. Det er 25-30 cm dypt og av best kvalitet.
- Graver av det neste sjiktet; b-sjiktet. Det er 50-70 cm dypt og av dårligere kvalitet, men ofte nødvendig å ta med for å få tilstrekkelig rotvolum til plantene.
- Laget under kalles C-sjikt og flyttes normalt ikke, men kan brukes til terrengforming.
Omtrent én meter jord som må graves av, flyttes i to omganger, og legges på den nye plassen i riktig rekefølge, for at jorda fortsatt skal være god nok til å produsere mat.
– I tillegg må du vite hvordan forholdene er der jorda skal flyttes. Det er ikke sikkert at jordtypene fungerer sammen, sier Borch.
Og nettopp dette er hva han mistenker om matjorda der Glimts nye stadion skal ligge.
– Hvorfor er det så viktig?
– Du kan blant annet få problemer med å filtrere vannmasser eller at jorda ikke klarer å suge vann fra grunnmassene.
Bodø kommune: – Vi har stilt krav
Når man skal velge et område å flytte matjorda til, må man avveie kvaliteten på området mot kjøreavstand. Det mener Bodø kommune at de har gjort.
Rohnny Mollan-Andersen er leder for avdeling for Bygg og Miljø i Bodø kommune. Han sier det er stilt krav til hvordan matjorda skal håndteres og gjenbrukes gjennom kommunens Matjordplan.
– Planen er bestemt etter jordloven, og stiller krav om blant annet miljøundersøkelser og undersøkelser av fremmede arter.
I planen er det fem forslag til steder matjorda kan fraktes til. To av dem, på hver sin kant at byen, er valgt.
– Vi har stilt krav til gjennomføring ut ifra de opplysningene vi har for jorda sine premisser. Blant annet til når på året det skal skje, og at det ikke skal være mellomlagring av jorda.
Men det er ikke nok, mener Nibios jordekspert.
– Det virker ikke som de har sendt ut særlig tung jordfaglig kompetanse for å kartlegge jordsmonnet, sier han til NRK.
Derfor mener Nibio at matjordplanen til kommunen er for dårlig:
- Kommunen har sendt 20 prøver av jordskorpa til analyse for å kartlegge jorda. Det mener Nibio gir et for svakt bilde.
- Matjordplanens forfattere har ikke sett på det grundigere kartleggingsarbeidet av området jorda som ble gjort i 1989 da arealet var en forsøksstasjon i landbruket.
- Bare 40 cm jord skal graves av. Det synes jordeksperten virker lite, og menedet det ikke er beskrevet godt nok hvor mye B-sjiktsmasser som trengs på mottaksarealene.
- Det er ikke beskrevet jordprofiler som vil gi et bedre forståelse av hva slags jord det er i jordlaget under matjorda.
I tillegg skiller ikke kommunen mellom flyttinga av de ulike typene jord på området; torvjord og mineraljord. Da kan torvjorda bli veldig utsatt for erosjon.
– Den kan ende opp med å bare flyte av sted hvis den er veldig omdannet og blir utsatt for kraftig regn, sier Borch.
Området ved Soløyvannet som skal ta imot matjorda er et nydyrkingsfelt i en skråning med 10 meter fall fra toppen av jordet ned til sjøen. Eksperten er bekymret for at torvjorda vil ligge ustabilt og kan erodere.
Borch i Nibio sier man kunne løst problemene med ulike teknikker som å blande sandjorda med torvjorda eller å blande i kalk for å øke stabiliteten og produksjonspotensialet.
Foto: Per-Magne Steen
Alt i alt er ekspertens dom ganske knusende:
– Det er en sjablongmessig rapport uten veldig god jordfaglig kompetanse og ikke basert på gode innhentede data.
Han mener entreprenøren kan følge planen slik den er skrevet, men likevel få et dårlig resultat.
Entreprenøren som gjør jordflyttinga, Leonard Nilsen og Sønner (LNS), skriver til NRK at de har erfaring med å ta vare på matjord fra tidligere prosjekt.
Mener jorda blir mat
Men bonden som tar imot matjorda i nydyrkingsfeltet er sikker på at det vil kunne dyrkes mat i jorda.
– Det går mye fortere å få dette jordet i produksjonen når vi bruker matjord som har vært brukt et annet sted, sier Øyvind Tilrem.
Bonden har anlagt en fangdam som skal fange opp vann før det havner i sjøen på grunn av hellinga i området.
– Er det noen fare for at det ikke kan bli dyrka i denne jorda?
– Nei, det er det ingen fare med så lenge de sorterer jorda, slik de gjør nå.
Tilrem forteller at jorda ikke arbeides hardt med, og skal ligge i ranker gjennom vinteren for at den ikke skal renne av gårde i snøsmeltinga til våren.
Når området der jorda skal ligge er ferdigplanert, skal den bli båret forsiktig ut. Deretter bruker han kompost for å få livet i gang igjen.
Dette svarer entreprenøren (LNS) på NRK sine spørsmål:
Hvilken erfaring har dere fra tidligere med flytting av matjord?
LNS har erfaring med håndtering og ivaretakelse av vekstjord, blant annet på flyplassprosjektet i Bodø.
Hvordan har dere kartlagt jorda i forkant av flyttinga?
Det er foretatt en stor kartlegging av forurensing på Thalleåkeren før oppstart av prosjektet. Den viser at matjorda som ligger i nordvestre hjørne er forurenset. Den er også kartlagt med tanke på plantevernmidler og fremmede arter.
Hvordan er forholdene der jorda blir flyttet med tanke på jordkvalitet og lignende?
Det er laget en matjordplan med fem potensielle mottakere av matjorda. Premisset for å flytte matjorda er at den skal flyttes til en lokasjon hvor den fortsatt skal benyttes som matjord. I første omgang kjøres matjorda til et gårdsbruk ved Soløyvannet, hvor den skal legges ut på et område som skal brukes til slåttemark.
Hvordan gjør dere flyttinga av jorda?
Flyttingen av matjorda er beskrevet i en matjordshåndteringsplan. Matjorden legges først i ranker og transporteres til mottaker. Der vil den først legges i ranker og deretter legges utover under gode værforhold, for å forhindre at jorda forringes.
Kan dere garantere for at jorda vil kunne brukes som matjord også dit den blir flyttet? Hvorfor det i tilfelle?
Jorda flyttes til et aktivt gårdsbruk som ønsker å forbedre driften. Per nå må bonden kjøre langt for å slå mark han har leid – flyttingen vil tilrettelegge for mer effektiv drift på egne områder som dag ikke kan benyttes.
Dette svarer Bodø kommune om kritikken på Matjordplanen
Utgangspunktet for saken er at det er politisk bestemt gjennom arealplaner at det konkrete arealet ikke lenger skal være landbruksareal. Etter jordlovens bestemmelser skal da matjorden gjenbrukes. Det er tiltakshaver som skal lage en plan for gjenbruk av matjorden. I dette tilfellet ble det fremlagt en plan hvor matjorden planlegges flyttet til arealer som allerede var godkjent for nydyrkning.
Bodø kommune registrerer den kritikk som rettes mot kommunens håndtering. Kommunen er likevel av den oppfatning at saken er behandlet innenfor gjeldende regelverk.
Håndtering av matjord er et komplisert fagfelt, og det er varslet at det skal utarbeides en nasjonal veileder for hvordan flytting av matjord skal håndteres. Denne er pr. dags dato ikke ferdigstilt. Det utelukkes ikke at det i forbindelse med denne kan bli stilt strengere krav til håndtering av matjord i fremtiden.
Kan bli bedre jord enn det var
De siste 10–15 årene har det blitt flyttet matjord for å legge til rette for boliger eller næring mange steder i landet.
Nibio har fulgt mange av prosjektene.
– Hvor ofte blir matjorda brukbar når den blir flyttet?
– Det går begge veier. Der man har tenkt for mye på penger og leid inn slumsete entreprenører kan det gå veldig galt, sier Borch.
Foto: Per-Magne Steen / NRK
Men blir det gjort riktig sier eksperten at de nye arealene kan bli bedre for landbruksproduksjon enn de gamle var.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark fulgte arbeidet med å lage matjordplanen i Bodø.
De skriver i en e-post til NRK at matjordplanen ser ut til å være utarbeidet etter faglige veiledere for jordflytting.
– Det er krevende å få et godt resultat ved flytting av matjord, og det er derfor viktig at fagpersoner følger nøye med på jordflyttinga og at matjordplanen følges, sier seniorrådgiver, Kjersti Stenrød til NRK.
Publisert
18.10.2025, kl. 19.27