Så lenge han kunne huske, var Martin Thorshaug plaget med støy i hodet.

Støy han ikke kunne forklare og han følte også en stor uro på innsiden.

Han klarte ikke å konsentrere seg over lengre tid.

– Etter jeg ble voksen, gikk jeg stadig i gang med prosjekter, men jeg klarte aldri å avslutte dem, forklarer Thorshaug, som fyller 50 år 5. november.

– Kanaliserer alt på en mer konstruktiv måte

Den store endringen skjedde i fjor.

Da fikk jubilanten diagnosen ADHD.

– Nå får jeg medisiner som fungerer veldig bra. Nå er endelig livet godt! Diagnosen gjorde at jeg forsto meg selv mye bedre. Det siste året har jeg også klart å avslutte prosjekter, jeg har blant annet listet og lagt golv hjemme i huset i Villaveien. Jeg klarer å kanalisere alt på en mye mer strukturert og konstruktiv måte, forteller han.

I arbeidslivet har bjørkelangingen vært alt fra gitarlærer til butikkmedarbeider og lagerarbeider til kulturbyråkrat.

Etter videregående tok han grunnfag i kristendom og og startet etter hvert på mellomfag i folkloristikk ved Universitetet i Oslo.

– Uroen innvendig stoppet også studieprogresjonen min. For noen år siden ble jeg uføretrygdet. Det var en stor lettelse, for alle årene i befatning med Nav-systemet gjorde meg bare sykere.

Thorshaug vokste opp på Bjørkelangen med to brødre og i tillegg til interessen for foto, ble musikk en altoppslukende hobby.

GODE KOMPISER: Martin Thorshaug og hunden Goding er gode følgesvenner.
Foto: Berta Fortelonga

– Pappa spilte fløyte, saksofon, gitar og torader. Han spilte blant annet i Villa Martes (nåværende Bjørkelangen hotell, journ.anmrk.) lokaler med R&B-bandet Skarp Sving. Vi spilte faktisk sammen i bryllupet til broren min, Petter, nylig. Da var sirkelen sluttet, sier Thorshaug, med et smil.

Etter å ha «hørt» lyset på Twisted Sisters Come out and play på 1980-tallet, var Thorshaug solgt til tungrocken.

– Låta begynner stille og rolig, og idet den eksploderer i tempo, jublet jeg innvendig. Da var kursen staket ut, sier han.

I takt med at Heavy Metal utviklet seg, ble det stadig tyngre rock som fenget den unge gitaristen.

– Ærlig og rått

– Jeg landet på svartmetal. Den musikkstilen er ærlig og rå. Det handler om en følelse, filosofi og åndelig søken. Bra blackmetal kan rett og slett føles religiøst. For meg handler musikk om det samme, enten det er danseband, rock eller country: Det handler om livskraft og spilleglede, konstaterer han.

Etter å ha drevet soloprosjektet Eternity i mange år, samlet Thorshaug et band rundt det samme konseptet.

TUNG SUKSESS: Martin Thorshaug og bandet Eternity, her på scenen under en konsert i Frankrike har mange følgere på Spotify og Youtube. Nå er bandet snart i gang med å spille inn ny plate.
Foto: Aleksej Berstenov

Bandet ga ut albumet To Become the Great Beast i 2019 og etter Europa-turné en konsert på Blå i Oslo så alt ut til å gå rett vei.

– Siden kom pandemien og ødela alt. Da vi ga ut plata Mundicide i 2023 føltes det som om vi måtte begynne helt på nytt. – Vi har hatt en liten pause med livespillinger og slikt, men nå er vi i gang igjen med litt ny besetning og apropos å gjøre ferdig prosjektene, så har jeg skrevet ferdig et nytt album.

– Vi går snart i studio. Vi har en del hundre tusen avspillinger og en trofast lytterskare som følger oss på Spotify og Youtube, men dersom jeg klarer å glede bare én person med musikken, så er jeg fornøyd. Da er det verdt det.

Å fylle 50 år har han et avslappet forhold til.

– Det hender jo jeg lurer på hvem den gamle personen i speilet er som titter tilbake på meg! Mentalt ble jeg nok uansett aldri eldre enn 35 år. Jeg synes tida har gått fort, men jeg føler meg mer vital og frisk enn noen gang, avslutter Martin Thorshaug.