Bil
Eieren av bilen kan få fotoboks-boten uten å ha kjørt. Dette blir helt feil, mener Fremskrittspartiets Bård Hoksrud.
REAGERER KRAFTIG: Det nye forslaget, der eieren av bilen kan få fotoboks-boten uten å ha kjørt, møter kraftig motbør. Foto: Statens vegvesen
I Norge har det alltid vært slik at det er sjåføren som får
boten dersom han eller hun blir tatt for å kjøre for fort forbi en fotoboks. Før politiets
ATK-senter kan sende ut boten, er det ikke nok å kunne se bilens
skilter. Føreren må identifiseres.
Nå kan det bli en endring på dette. Som DinSide skrev tidligere denne uka, er en nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på
trappene. Ett av forslagene her er at eieren av kjøretøyet kan få tilsendt boten og være ansvarlig for å betale.

Viser ofte feil – slik sjekker du det
Bakgrunnen for forslaget er at dagens fotobokser tar bilder
forfra.
Motorsykler, ATV-er og mopedbiler har alle skiltene bak, der
det er liten mulighet til å identifisere føreren. Av og til er det også vanskelig
å identifisere bilførere – enten fordi bildene er for dårlige eller at ansiktet
er dekket til. Det betyr at mange tusen bøter havner i søppelbøtta hos
ATK-senteret hvert år.
– Hensikten å øke inntektene
Det nye forslaget om at eieren av kjøretøyet – ikke sjåføren – må betale,
møter imidlertid kraftig motstand. Bård Hoksrud (Frp), leder av Transport-
og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, mener at dette forslaget bare er en ny
måte for regjeringen å hente inn enda høyere inntekter fra bilistene på:
– I forrige stortingsperiode gjennomførte Arbeiderparti-regjeringen
betydelig økninger i trafikkbøtene. Siden man la til grunn at like mange
bilister skulle bøtelegges etter endringen uten at politiet økte
kontrollvirksomheten, var hensikten utvilsomt å øke avgiftsinntektene til
staten og ikke trafikksikkerhet. Dette svekker respekten for hele
trafikkregelverket, sier Hoksrud til DinSide.

STRIDER MOT RETTSOPPFATNINGEN: – At bileier skal kunne bøtelegges uten at han selv har kjørt bilen, strider åpenbart mot den allmenne rettsoppfatningen, mener Bård Hoksrud (FrP), leder av transportkomiteen på Stortinget. Foto: NTB
Bruker kreftene feil
Han
mener det nye forslaget strider mot den
allmenne rettsoppfatningen:
– Ifølge oppslaget i Dagbladet fortsetter regjeringen jakten på flere bøteinntekter, nå med noe som virker som
et autoritært grep: Bileier skal kunne bøtelegges uten at han selv har kjørt
bilen. Dette strider åpenbart mot den allmenne rettsoppfatningen. Den manglene
sammenhengen mellom forseelse og straffereaksjon fremstår som sterkt uheldig,
sier Hoksrud.

Vedtatt: 61 nye bommer
Han
mener regjeringen og Statens vegvesen bruker kreftene feil i arbeidet med trafikksikkerhet.
Må utbedre veiene
– Samtidig som det er en stor innsats for å finne
stadige nye måter å hente inntekter fra bilistene på, så fortsetter veinettet å
forfalle. Veiens kvalitet er avgjørende for trafikksikkerheten for alle
trafikanter. Innsatsen for å få ned ulykkene må nå rettes inn mot å stoppe det
enorme forfallet i alle deler av veisektoren, ikke med autoritære bøteforslag
som ikke har noen trafikksikkerhetsmessig effekt, avslutter Hoksrud.
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet, med til
sammen 177 forslag til tiltak, er nå sendt ut på høring. Målet er å få ned
antall drepte og hardt skadde i trafikken til 350 i 2030, med maksimalt 50
drepte. Det er en halvering sammenliknet med fjoråret. Høringsfristen er 31.
desember.
Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, har ledet arbeidet med den nye planen:
– For høy fart etter forholdene er en av de vanligst medvirkende årsakene til alvorlige ulykker på veiene våre. For å få ned antall drepte og hardt skadde, er det naturlig at tiltak mot høy fart er en viktig del av tiltaksplanen, sier Ranes.