Det ser ut som en hvilken som helst bakgård. En grønn flekk mellom nybygde leiligheter, barnevogner og sykler lent mot gjerdene. Men under bakken ligger et stykke norsk krigshistorie som nesten ingen visste fantes.

Det hemmelige rommet, skjult bak en tung og anonym betongdør, skulle sikre Norge dersom dommedag kom.

Nå skal du bli med på et sjeldent besøk ned i den skjulte krigsbunkersen.

– Når du kommer ned der, får du følelsen av at tida har stått stille. Du kjenner gufset fra den kalde krigen, sier Laila Andersen.

DEN GANG DA: Da dette bildet ble tatt i 1955, eide Telegrafverket hele kvartalet. Her var det blant annet montørbase, telefonsentral, verksted og egen bensinstasjon. Nødsentralen ble satt opp i et av tilfluktsrommene ved den øverste parkeringsplassen. Foto: Telemuseet

Hun er avdelingsleder for kommunikasjon og marked ved Teknisk museum. Nå står hun foran en bratt betongtrapp som leder ned i halvmørket.

I hånda har hun et svart-hvitt-bilde fra fra 1955, da Telegrafverket eide hele kvartalet. Den gang var dette et travelt teknisk knutepunkt – og «ingen» visste hva som skjulte seg under bakken.

Vi går ned den bratte betongtrappa, ned mot mørket. Før vi går inn, skal du få en kort innføring i bakgrunnen for dette topphemmelige anlegget.

Norge i beredskap

Under den kalde krigens mest nervepirrende dager høsten 1962, fryktet verden det verste. Da amerikanske spionfly oppdaget sovjetiske atomraketter på Cuba, var dommedag bare et knappetrykk unna.

I løpet av 13 intense døgn ble verdens skjebne avgjort.

I Norge ble beredskapen skrudd til. Televerket – forløperen til dagens Telenor – fikk ordre om å sikre kommunikasjonen dersom hovedsentralen i Kongens gate 21 ble bombet. I løpet av få uker ble det bygget 13 hemmelige nødsentraler over hele Norge, fra Alta i nord til Kristiansand i sør.

«DOMMEDAGSSENTRALENE»: Under en hel vanlig boligblokk i Oslo skjuler det seg en hemmelighet. Under bakken ligger nemlig et stykke norsk krigshistorie som heldigvis aldri ble tatt i bruk. Video: Roger Grosvold / Embla Hjort-Laren / Storyblocks

– Norge var svært attraktive for Sovjetunionen i forhold til kystlinja. Det er vel litt som i dag også, at vi tenker på at vi er attraktive for Russland, sier Andersen.

En av «dommedagssentralene» ble lagt nettopp her under Torshov.

Hit skulle 12 telefonistinner fraktes i all hast dersom krigen kom. De skulle holde kontakt mellom myndigheter, sykehus, politi og brannvesen mens verden utenfor sto i flammer.

Tilbake til fortida

60 år gamle lysstoffrør fyller det mørke rommet med kjølig lys. Det lukter innestengt, støv og gammel elektronikk.

Like bak er det en smal yttergang med knagger og hyller til ytterklær og hatter.

Den neste døra leder inn til et slags kontrollrom eller kommandosentral. Her står ting i stor grad uberørt, slik det sto da rommet var sentralt i Norges hemmelige beredskap.

Rommet preges av teknisk utstyr. En kabeltavle og et sentralbord med et gammeldags telefonrør står sentralt, ved siden av en loggbok hvor det med sirlig løkkeskrift er skrevet «Åsen Nødsentral».

TIDSVITNE: Alt som befinner seg i rommene her under bakken på Torshov, vitner om en nødsentral der tida har stått stille siden 1963. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet

Et massivt kontrollbord med knapper og spaker står sentralt i rommet. Alt er analogt, ingen skjermer eller datamaskiner bryter med 60-talls-uttrykket.

– Det er ikke så mye dokumentasjon på hvordan alt fungerte på grunn av hemmeligholdelse. Men her satt man og styrte kommunikasjonen, forteller Laila Andersen.

Sjokkoppdagelsen

Alle som var med på å bygge anlegget, eller skulle betjene det, måtte sikkerhetsklareres før de slapp inn. Laila Andersen forteller at Telemuseet i 2010 gjorde et intervju med Leif Tønder Johansen som var prosjektleder for oppbyggingen av Åsen nødsentral.

– Han fortalte at han visste ingenting om hva han var prosjektleder for, eller hva den skulle brukes til. Så det var veldig hemmelig.

TIDSVITNE: Et instruksjonshefte viser hvordan hodetelefonene skulle håndteres. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet

De eneste som visste om nødsentralen, var noen få politikere og utvalgte topper i Televerket, samt folk fra Etterretningstjenesten og Forsvaret.

Helt til en vaktmester i 1995 åpnet den massive jerndøra.

– Dette ble registrert som tilfluktsrom, uten at folk fikk komme inn. Selv jobbet jeg i Rikstelefonens sentral på 90-tallet, som lå i blokka over oss. Vi tenkte at det var et tilfluktsrom, noe det jo ikke var, forteller Andersen.

– Da vi jobbet med en verneplan for teletekniske kulturminner i 1995, kom vi i kontakt med vaktmesteren for hele området her. Han hadde nøkkel, men han ante ikke hva som skjulte seg bak jerndøra da han låste opp.

Fortsatt tegn til liv

Andersen snur seg mot noe som ligner et moderne sikringsskap, men som rommer et slags kontrollpanel med flere brytere og små lamper.

– Da jeg var her sist for noen år siden, lyste noen av lampene her, sier hun i det hun åpner dørene.

– Se her! Det lyser ennå, utbryter hun overrasket.

RØDT MYSTERIUM: Det lyser fortsatt i noen av lampene. Laila Andersen forteller at ingen vet sikkert hva de er koblet til. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet

Til tross for at nødsentralen har stått urørt siden 60-tallet, lyser det fortsatt i noen av lampene, noe som indikerer en aktiv telefonlinje. Siden ingen er helt sikre på hva som er koblet til, har ingen skrudd det av.

– Vet dere hvorfor lampene fortsatt lyser?

– Nei, det er ingen som har gravd i det.

Kvinnene som aldri kom

Vi går videre inn i det innerste rommet der selve nødsentralen befinner seg. Her var det gjort plass til at opptil 12 telefonistinner skulle sitte og koble over samtalene som kom inn.

Langs begge veggene står rekker av gamle telefonvekslere i tre – sentralbord av den typen der linjene kobles manuelt ved å plugge kabler inn i ulike kontakter på et panel.

TRANGT: Nødsentralene skulle sikre landets telefonlinjer i tilfelle krig eller fiendtlig sabotasje. Men selv om sentralen skulle være døgnbemannet så ble det ikke brukt mye plass på komfort. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet

Oppå bordflatene står kontorstoler med hjul, fortsatt innpakket i plast. Lufta i rommet kjennes tung og stillestående.

– Jeg vil tro at telegrafistinnene visste at de var en del av en beredskapsplan. Men ikke hvor de skulle plasseres, for det var hemmelig, forteller Andersen.

Grunnen til at nødsentralen i Oslo ble plassert akkurat her hvor vi står nå, skjuler seg bak en mørkegrønn metalluke i enden av rommet.

– Innenfor den luka ligger en stor kabelsjakt. Hovedfjernkabelen til hele Oslo gikk gjennom der, slik at man kunne koble seg rett på fjernkabelen som gikk ut av byen og inn til de andre nødsentralene i tilfelle fiendtlig sabotasje.

Redsel for atomkrig

Heldigvis ble det aldri bruk for utstyret i Åsen nødsentral. I 1963 ble anlegget forlatt. Avspenningen etter Cubakrisa gjorde prosjektet overflødig. Arbeidet stoppet opp, dørene ble låst, og stedet ble stående urørt og glemt.

IKKE ROM FOR SJENANSE: I et lite siderom er det satt opp to toalettavlukker. Det er ikke installert vannklosetter – her skulle det tres av på naturens vegne over en «tørrdass», som fortsatt er innpakket i plast. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet

Bare noen få montører kom hit i all stillhet for å tørke støv og utføre enkelt vedlikehold. Ellers lå alt brakk fram til 1995. Et gulnet ark i en gammel ringperm vitner om at siste registrerte besøk her nede fant sted i 1986.

Laila Andersen husker godt da hun besøkte «dommedagssentralen» for første gang et par uker etter at den ble «gjenoppdaget».

– Jeg var ungdom på 80-tallet og husker redselen for atomkrig. Så da jeg kom ned her og fikk se den beredskapen som heldigvis aldri ble tatt i bruk, syntes jeg det var ubehagelig. Med den tida vi lever i i dag, er det nok mange som ville kjent på det samme.

FØRSTEHJELP: Ved den ene veggen står det et lite medisinskap som blant annet rommer Aspirin, plaster, bandasjer og jodbensin. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet

– I ei tid med økende internasjonal spenning – synes du dette gamle beredskapsanlegget har fått ny aktualitet?

– Ja, det synes jeg. Jeg tenker det er viktig med bevisstgjøring, uten å skremme for mye. Det er viktig at man ser tilbake – man kan sette perspektivet på nåtida ved å ta et blikk tilbake.

Hvis det verste skulle skje

Dersom mobilnettet skulle bli slått ut, er det viktigste rådet til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) å være forberedt. 

– Sørg for å ha alternative måter å motta informasjon og kontakte andre på, som en batteridrevet DAB-radio, ladede powerbanker og mulighet for å ringe over Wi-Fi. Vi anbefaler også å avtale faste møteplasser med familie og naboer i tilfelle både strøm og mobildekning forsvinner, sier sikkerhetsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Svein Scheie.

Nkom vil samarbeide tett med operatørene for å gjenopprette mobilnettet så raskt som mulig, og bruke radio, medier og offentlige kanaler til å informere befolkningen underveis, fortsetter han.

Dersom du ikke kommer i kontakt med 110, 112 eller 113, er det greit å vite på forhånd hvor din kommune har nøddekning. 

– Går du inn på Nkom sine nettsider finner du en oversikt over hvor i landet det er etablert forsterket elektronisk kommunikasjon. Ved strømbrudd vil mobilkommunikasjon være mulig med nødstrøm i opptil 72 timer, dersom du er koblet på en mobilmast som er med i program for forsterket ekom, sier Scheie. 

Ved bortfall av elektronisk kommunikasjon har mange kommuner forhåndsdefinerte oppmøteplasser.

I brosjyren «Slik bidrar du til Norges beredskap» som er utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står det følgende råd: 

«Sjekk med din kommune om de har møteplasser eller andre ordninger hvor du kan få informasjon dersom strømnettet og telenettet er nede.»

Vis mer
Vis mindre

Ønsker fredning

I dag er nødsentralen på Åsen innlemmet i Telenors verneplan, men ikke fredet. Det betyr at det i praksis står uten beskyttelse.

– Dette er et veldig sårbart rom med tanke på at det er privateid område rundt. Jeg håper inderlig at nødsentralen blir fredet, sier Andersen.

Av de 13 nødsdentralene som ble bygget, er det til dags dato kun denne som er blitt funnet inntakt. Restene av en annen ligger på et lager ved Kristiansand, mens en mobil senral står i en container i Alta.

De øvrige nødsentralene er enten skjult, eller har blitt revet etter hvert som Telenor har solgt unna sine eiendommer.

ALDRI BRUKT: Kontorstoler med hjul står plassert oppå bordene. Plasttrekket rundt setene er ikke tatt av. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet

– Det er mye vi ikke vet om denne nødsentralen. Det er jo utrolig spesielt å se disse rommene som er såpass bortgjemt i en bakgård i en bygård i Oslo. Det er et vitnesbyrd fra den kalde krigen som ikke finnes andre steder i Norge.

Hun ser seg rundt i rommet. Lampene gløder fortsatt svakt. Støvet ligger som et tynt slør over bordene.

– Det som gjør mest inntrykk, er at plasten fortsatt sitter på stolene. Du ser at det aldri har vært i bruk. Og heldigvis for det. Hadde det vært i bruk, vet vi at det sannsynligvis hadde vært atomkrig mellom Sovjet og USA.