Ingen vet hvor den er blitt av; men under lagene med knust stein og støv et sted i de store ruinhaugene i Rafah, helt sør på Gazastripen, ligger trolig restene av plaketten som i nær 60 år hadde vært hennes store glede i livet –  symbolet på klinikken som reddet tusenvis av palestinske barn: «Wenche Myhres barneklinikk, 1965».

 – Det er som om jeg ikke har tårer igjen over at alt nå ligger knust der nede. Jeg tenker på alle de unge; og at mange av dem nå er revet bort, medgir hun.

Drømte om å bli lege

Kontrastene er enorme: I 92 sammenhengende uker har Wenche Myhre herjet hitlistene i Tyskland med sin seneste utgivelse, «Gute Jahre». 

Når Dagbladet hilser den folkekjære artisten denne oktoberdagen, er 78-åringen travelt opptatt med å planlegge julekonserter i Østerrike. 

Men molltonene danser over ansiktet så fort vi spør henne om gaven som ble jobben til et titalls leger, sykepleiere og fysioterapeuter på den fattige kyststripa, og som bomber forvandlet til et dystert minne. 

Dagbladet har via FNs utviklingsprogram (UNDP) forsøkt å finne ut hvorvidt det er mulig å rehabilitere den ødelagte barneklinikken i Rafah – men krisen er så altomfattende at dette ikke har vært mulig å konstatere. En kilde i  NORWAC (Norwegian Aid Committee) svarer via Flyktninghjelpen at Rafah ligger i rød sone – og at det er lite sannsynlig med aktivitet der nå.

Slik kan du hjelpe barna i Gaza nå

Flyktninghjelpen har
hundrevis med lastebillass klare for å transporteres inn i Gaza. 

– Vårt team i
Gaza tilbyr rent vann, husly, hygieneartikler, pengestøtte, psykosial støtte,
utdanning og rettshjelp. Men behovene er enorme, og med vinteren som nærmer seg vil familier trenge mye mer, forteller spesialrådgiver Becky Bakr Vindheim.

 Ønsker du å støtte, vil bidraget gå direkte til nødhjelpsarbeidet i Gaza.  Les mer på flyktninghjelpen.no eller Vipps til
2143. 

Vis mer
Vis mindre

Det var nettopp de yngste Wenche Myhre hadde i tankene da hun på midten av 1960-tallet mobiliserte fanklubben sin Wenches venner – som da var Norges største – til å samle inn penger til et barnesykehus i Gaza.

– Vi hadde som mål å få inn 35.000 kroner; men fikk inn 210.000 kroner som på den tiden var et anselig beløp. Det var utrolig å oppleve hvordan nordmenn over hele landet bidro med basaser for det gode formål, erindrer hun.

– Hva gjorde at du bestemte deg for å samle inn penger til Gaza?

– Jeg ville bli lege da jeg var ung. En dag møtte jeg en norsk lege som hadde jobbet i Gaza, og som fortalte at man kunne få til mye uten nødvendigvis å måtte bygge store hospitaler. Dermed var ideen født. Sammen med Rolf Riktor i NRK arrangerte vi også innsamlingsauksjon på TV; det føltes godt å ha et konkret mål å samle seg rundt. En av de umiddelbare hovedoppgavene var å hjelpe alle småbarna som tørket ut; de led av gastroenteritt, sier Wenche og staver siste ord sakte.

To dager etter sin 18-års dag stod hun foran en liten bygning i Rafah og erklærte sykehuset for åpnet. I mange år ble det drevet av FN som en mor-barn-klinikk.  

STOR OPPLEVELSE: Wenche Myhre hadde nettopp blitt myndig da hun i 1965 åpnet barneklinikken i Rafah. – Noe av det største i livet mitt, erindrer hun. Foto: Privat

  I 2011 var Wenche Myhre tilbake på klinikken i Rafah som hun mange år tidligere hadde åpnet.

– Jeg var nettopp ferdig med behandling for kreft og hadde mistet håret, men jeg erindrer turen som helt fantastisk, sier hun.

Med på turen var Flyktningehjelpen og Wenches samboer Anders Eljas og hennes sønn Michael  (42): 

– Vi kjørte i en kolonne på tre-fire FN-merkede biler, og turen fra Gaza i nord og fram til Rafah gjorde sterkt inntrykk på meg. Underveis så jeg glade barn løpe mellom steiner og leke under kummerlige forhold, og da kom tårene. Til slutt måtte jeg be sjåføren i bilen jeg satt i stoppe, fordi jeg følte et sterkt behov for å kjøre sammen med Anders og Michael. Jeg måtte ha trøst, rett og slett! konstaterer Wenche. 

Vel framme i Rafah fikk hun oppleve klinikken. Veggene var nymalte i en rekke farger, og inne på området åpenbarte det seg en liten grønn oase – der pasienter og ansatte kunne trekke frisk luft.

– Da jeg stod ute i den lille hagen for 14 år siden, var det flere av kvinnene som sa «Sing, Wenche, sing!» Så spontant dro jeg «Glory of love» acapella mens vi sto ute i hagen. Da begynte flere av kvinnene å gråte og sa «It’s a sad song!» Men da måtte jeg fortelle dem at det var en happy song! erindrer 78-åringen.

Under besøket fikk Wenche Myhre omvisning av den samme direktøren hun hadde møtt mange år tidligere. På et rom ble det gitt fysioterapi, på det neste ventet en fødende kvinne – og i gangen sto en tannlegestol.

–  En del av hjelpemidlene var gamle og skrøpelige – og det var skrikende mangel på insulin da jeg i 2011 besøkte Rafah, men de ansatte var så stolte av jobbene deres og alt de tross alt fikk til. Så kom krigen… 

GODE HJELPERE: Da Wenche Myhre i 2011 var tilbake på klinikken i Rafah, var hun mektig imponert over hvor mange barn og kvinner som daglig fikk hjelp. Her foran plaketten til hennes ære, og sammen med to av legene. Foto: Anders Eljas

 Wenche stopper opp, blir blank i øynene.

– Barna i Gaza; jeg gråter bare jeg tenker på deres situasjon. Du blir litt hjelpeløs. Jeg vil påstå jeg tenker på klinikken flere ganger i uken, medgir hun.

– Hva tenker du om å gjøre noe konkret nå?

– Jeg er mest av alt glad for at det nå ser ut til å bli fred i Gaza, og håper at den varer ved. Men som menneske blir man litt lammet av alt som skjer, og har skjedd de siste to åra. Jeg vil så gjerne si at denne freden kan bane veien for ordet håp. Samtidig ser vi alle hvor utrolig ødelagt alt er der nede, og så skjørt. Barna i Gaza er for meg det hjerteskjærende.

Glad for å bidra

– Hvordan rangerer du gaven du ga for 60 år siden opp mot andre gleder i livet?

– Å kunne utrette noe godt for andre, som barneklinikken i Gaza, er noe av det største jeg føler jeg har fått gjøre. Derfor gjør det ekstra vondt, når man vet at nesten alt er revet bort, sier hun.

 Gjennom åra har Wenche Myhre vært på mange turneer Norge rundt. Med jevne mellomrom har hun møtt kvinner som har fortalt om tiden som medlem i Wenches venner, og basaren de hadde arrangert på hjemstedet sitt for å hjelpe henne med å nå målet.

– En dag jeg var i Oslo, klappet en ung mann meg på skulderen og sa:  Hei, jeg er palestiner. Jeg har vært på helsesenteret ditt i Rafah. Vet du, den klinikken du startet har reddet syv tusen barn i året!   

– Hva er din drøm nå?

 Vår store showstjerne lar stillheten fylle luften noen sekunder:

– Jeg håper så inderlig at de får bygget opp livene sine igjen; at barna får leke… ikke bare blant stein. Det er barna der nede som gjør at hjertet mitt brenner. 

Reisen til Gaza i 1965 skulle også vise seg å innebære store personlige endringer for Wenche Myhre selv. Det var der hun ved en tilfeldighet møtte sin første ektemann, den danske tannlegen Torben Friis-Møller, som ble far til hennes tre eldste barn.

Full kollaps

– Helsesystemet over
hele Gaza har kollapset under det enorme presset. Færre enn 14 av Gazas 36
sykehus er fortsatt delvis funksjonelle. Totalt har over 167 300 personer
blitt skadet siden oktober 2023. I tillegg til de fysiske skadene er de psykiske
traumene blant barn, kvinner og menn svært omfattende og det vil ta opptil
flere generasjoner for å komme seg, sier spesialrådgiver i Flyktninghjelpen,
Becky Bakr Vindheim (bildet). 

Organisasjonens team
i Gaza tilbyr psykologisk førstehjelp og psykososial støtte. 

– I tillegg jobber
vi tett med barn og tilbyr rekreasjonsaktiviteter. Vårt team deler ut nødvendig
informasjon til foreldre og lærere om hvordan de kan ivareta barns emosjonelle
behov i den ekstreme konfliktsituasjonen de lever under. Foreldre mottar også
hjelp til å styrke sin egen motstandskraft og mentale helse, sier Vindheim.

Vis mer
Vis mindre