Når Kina og USA truer hverandre med stadig nye straffetiltak, skjelver markedene.
Denne gang var det Beijing som tok det første steget da de annonserte at de vil begrense eksporten av sjeldne jordartersjeldne jordarterEn gruppe av 17 metalliske elementer som er viktige i produksjonen av mange høyteknologiske produkter.
til USA.
Donald Trump svarte med 100 prosent tolltollEn avgift som legges på varer som importeres fra et annet land, ofte brukt for å beskytte innenlandsk industri eller som et politisk pressmiddel.
på import fra Kina.
Kina svarte så med nye sanksjoner mot amerikansk skipsfart, og USA innførte de samme tiltakene mot Kina.
Noen dager senere fortsatte det hele med at USA truet med å stanse kjøp av matolje fra Kina. Trusselen kom etter Kinas importstans av soyabønner.
Donald Trump utløste i vår en handelskrig mellom de to økonomiske stormaktene da han kom med flere tollutspill og endte med å legge 145 prosent samlet toll på import fra Kina. Kineserne svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer.
I august ble partene enige om å sette tollsatsene som de hadde innført mot hverandre, på pause i ytterligere 90 dager. Tollsatsene ble da omtrent 30 prosent på kinesisk import til USA og 10 prosent på amerikansk import til Kina.
Nå har altså handelskrigen blusset opp igjen. Og verdensøkonomiens to største aktører – USA og Kina – har ikke blitt enige om noe som helst på lang sikt.
Under møtet med Zelenskyj fredag bekreftet Donald Trump at han kommer til å møte Xi Jinping i Sør-Korea om et par uker. Før det bør begge ha tenkt ut hvordan dette skal løses til både sitt eget og klodens beste.
For dette kan gå ut over oss alle.
Særlig de sjeldne jordartsmetallene er et ømt punkt. De brukes i små, men avgjørende mengder i nesten all moderne industri – for eksempel databrikker, biler og våpen. Ett av stoffene, som heter neodymneodymEt metall som er en del av de sjeldne jordarter, brukt i magneter for elektronikk og andre teknologiske produkter., kommer til rundt 95 prosent fra Kina. Donald Trump har oversett denne sårbarheten i sin iver.
Men Kina kan også ha gjort noe dumt med sitt utspill om de sjeldne jordartene, for det har vakt sterke reaksjoner fra omverdenen. Xi konkurrerer derfor med Trump om «bad boy»-rollen. Selv om Kina hevder at det var Trump som startet det også denne gang.
Trump prøvde denne uken å dempe konflikten med å skrive at «USA vil hjelpe Kina, ikke skade» på sitt sosiale medium Truth Social. Det står i motsetning til hans tidligere uttalelser om «ekstremt aggressivt» og «uten sidestykke» – og «fiendtlig handelspraksis».
Beijing svarte med at Trumps kunngjøring om toll var «et typisk eksempel på dobbeltmoral». Å true med høye tollsatser «ved enhver anledning» er «ikke den riktige måten å håndtere Kina på», het det i uttalelsen.
Donald Trump er først og fremst opptatt av business og økonomi – og har allerede nok problemer på hjemmebane.
o USAs gjeld har doblet seg siden finanskrisen i 2008 og ligger nå på rundt 120 prosent av landets BNPBNPBruttonasjonalprodukt: Den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, brukt som en indikator på økonomisk helse.
(men det er verdt å merke seg at noen land i Europa har et enda større problem enn USA).
o StatsgjeldenStatsgjeldenDen totale mengden penger som en stat skylder til kreditorer, ofte som et resultat av lån for å dekke budsjettunderskudd. vil fortsette å stige, ifølge amerikanernes svar på Statistisk Sentralbyrå.
o Gjelden gir enorme rentekostnader. De tilsvarer nå 13 prosent av statens utgifter.
o Økonomer frykter at USAs økonomi skal krympe, at det skal bli en såkalt resesjonresesjonEn periode med økonomisk nedgang, ofte definert som to påfølgende kvartaler med negativ økonomisk vekst..
o De siste tilgjengelige tallene for jobbvekst før USAs delvise nedstenging, var slappe og mye dårligere enn før.
Verdens største økonomier
Kilde: IMF
1. USA.
2. Kina.
3. Tyskland.
4. Japan.
5. India.
6. Storbritannia.
7. Frankrike.
8. Italia.
9. Russland.
10. Canada.
11. Brasil.
12. Spania.
Vis mer
Hva Donald Trump sier? Han hevder at det gjøres enorme investeringer i USA. Mange ganger så mye som det norske oljefondet. Men økonomer avviser presidentens påstand som «sterkt overdrevet» og «rent tull». Det hvite hus har da heller ikke klart å forklare hvordan Trump har kommet fram til summen – som for øvrig har vokst for hver gang han har uttalt seg om emnet.
Trumps egen forklaring er at det skal bli summen av tollen, skattekutt og hans personlige evner til å utløse nye investeringer.
Han har fortsatt til gode å vise at det funker, men når det gjelder business har selv Donald Trump en viss troverdighet.
Fortsettelse følger…
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.