LONDON, SOUTHBANK (Nettavisen): I Edward Bergers nye film «Ballad of a Small Player» møter vi en versjon av Colin Farrell som vi ikke har sett på lenge. Farrell spiller Lord Doyle, en britisk gambler på randen av kollaps, uten styrke til å komme seg ut av den negative spiralen.
– Det startet for åtte år siden, gjennom at jeg leste boken og syntes den var fantastisk, sa produsent Mike Goodridge under premieren på filmfestivalen i London, om hvor ideen til filmen kom fra.
Les også: «The testament of Ann Lee»: – Dette er mer enn en film
Den er nemlig basert på Lawrence Osbornes roman, og regissør Berger som vi også kjenner fra «All Quiet on the Western Front» gjør historien til et visuelt og følelsesmessig sjansespill om skyld, penger og menneskelig forfall.
Farrell bærer i stor grad filmen gjennom å gjøre Doyle til et menneske som er både frastøtende og svært sårbart. Han kjemper med nebb og klør for å holde seg flytende med whisky, løgner og dårlig kreditt. Det er en rolle som lar Farrell spille på hele registeret sitt, fra rasende arroganse til øyeblikk av naken stillhet.
Solid samspill
Norgesvenn Tilda Swinton dukker opp som den mystiske Cynthia Blithe, en kvinne med et smil som skjuler mer enn det avslører. Hun bringer filmen et snev av det teatralske, men klarer likevel å fange den skjøre balansen mellom forfall og desperasjon.
Samspillet mellom henne og Farrell gir filmen noen av dens mest uforutsigbare øyeblikk. Farrell innrømmet også at han hadde tilbrakt hele åtte uker i Macau, en båttur fra Hongkong, for å finne karakteren sin, og forfallet han måtte igjennom.
SPILLER HØYT OG TAPPERT: Colin Farrell spiller høyt og taper vakkert i rollen som Lord Doyle.
Foto: IMDB
Filmen maler et bilde av Macau som et sted der alt glitrer, men også hvor ingenting er rent. Kasinoene gløder som en drøm som aldri våkner, og Doyle klarer ikke å holde seg unna som den villfarende gambleren med dyre klær og et tomt blikk han er.
Lydbildet er intenst på samme måte som bildene. Hver lyd, om det er terninger som ruller, sigaretter som tennes, et lett klirrende whiskyglass, føles som små nålestikk. Musikken likedan.
Skuespilleren Fala Chen spiller Dao-Ming, en kvinne som på mange måter matcher hovedrollen. Hun bringer en stillferdig verdighet til filmen, og blir et av dens emosjonelle ankepunkt.
Mister aldri fotfeste
Men filmen er ikke uten problemer, ettersom den mister rytmen mot midten når Doyle vandrer mellom kasinoer i en slags hypnotisk gjentakelse. Man forstår at han sitter fast i sin egen sirkel av selvbedrag, men filmen drar dette ut litt for lenge. Enkelte scener er også så mette av symbolikk at de mister kraften sin.
Det hjelper at Farrell aldri mister fotfestet. Han gjør Doyle menneskelig, spesielt når karakteren når nye bunnpunkt.
PÅ RØD LØPER: Colin Farrell på rød løper for å promotere filmen under London filmfestival denne uken.
Foto: Kevin Winter (Getty Images)
I små glimt, som når han betrakter byen fra et hotellvindu, aner vi noe dypt menneskelig under overflaten. Det er disse øyeblikkene Berger fanger best.
Sammenlignet med Bergers tidligere arbeid, er «Ballad of a Small Player» mer fragmentert og drømmende. Den har ikke den samme narrative tyngden som for eksempel «All Quiet on the Western Front», men den har en lignende følelse av uunngåelighet.
Krigen er byttet ut med kasinoet, der folk gambler bort sin egen sjel.