Rettssak, Kriminalitet og rettsvesen | Mener mor brukte sprøyte for å forgifte datteren: – Kan ha vært avføring eller avløpsvann fra toalettet

Mandag formiddag møtte en pent antrukket småbarnsmor opp i Hordaland tingrett.

Kvinnen er tiltalt for grov mishandling av datteren. Hun nekter straffskyld.

– I denne saken vil vi få høre om Medisinsk barnemishandling (MCA). Dette er et fenomen som i pressen ofte blir omtalt som , sa statsadvokat Benedikte Høgseth i sitt innledningsforedrag.

Hun er aktor i saken.

– Brukte sprøyte

Kvinnen anklages for å ha forgiftet datteren med bakterier da hun var sykehusinnlagt over en tomånedersperiode fra 24. november 2022.

Påtalemyndigheten mener at moren har brukt en sprøyte for å få bakterier inn i venekateteret som hun hadde fått innsatt på sykehuset for å få medisin.

De har ikke klart å avdekke hva som faktisk skal være tilført.

– Det er sannsynligvis ulike kilder. Det kan være alt fra avføring, andre kroppsvæsker, urin, avløpsvann eller vann fra toalettet. Dette har vært lett tilgjengelig, opplyser politiadvokat Farzad Izadi.

Sammen med statsadvokat Høgseth fører han saken mot den tiltalte småbarnsmoren i retten.

Inn og ut av sykehus

I starten av november 2022 var mor første gang på Haukeland sykehus med datteren. Jenten hadde vannkopper, og noen av dem var røde og hovne.

Etter å ha blitt tilsett av helsepersonell, ble de sendt hjem igjen. De neste tre ukene ble datteren innlagt to ganger på sykehuset.

– Opplysningene fra mor var at hun hadde høy feber og infeksjon i vannkopper som var i forverring, forklarte Høgseth innledningsvis mandag.

Hun var feberfri og ble vurdert å være i bedring da hun ble skrevet ut. Hun ble sendt hjem med resept på antibiotika hun skulle ta hjemme, ifølge Høgseth.

Så ble hun på nytt innlagt 24.november. Denne gangen skulle innleggelsen vare i nesten to måneder.

På sykehus fikk hun blodbaneinfeksjon åtte ganger, og blodforgiftning tre ganger – deriblant på julaften. Disse gjentatte infeksjonene ble vurdert som uvanlige.

Foto: Anders Kjølen (Arkiv)

– Under innleggelsen ble det funnet flere bakterier og sopp enten i eller på kroppen. Dette er bakterier en ikke forventet å finne, sa Høgseth.

Helsepersonell byttet venekateter for å sikre at bakteriene ikke kom der fra. De undersøkte også det var naturlige medisinske årsaker til sykdomsforløpet, for eksempel immunsvikt eller tarmsykdom som gjorde at infeksjon i tarmen spredte seg til blodbanen.

– Grundige undersøkelser avdekket ingen holdepunkter for dette, ifølge statsadvokaten.

Mistanken ble nå rettet mot moren, som hadde vært tilstede med barnet på sykehuset under hele oppholdet, og som også sov å på samme rom som ettåringen.

– Var alene på toalettet

Etter omfattende utredning ble det 1. juledag etablert en begrenset form for vakthold for å overvåke jenten. Dette varte frem til 29. desember. De neste dagene fikk jenten påvist to nye tilfeller av blodbaneinfeksjon.

2. januar ble det satt inn kontinuerlig vakt. Da jenten ble fløyet til Rikshospitalet i Oslo samme kveld – for en spesialundersøkelse av hjertet – ble de informert om at det måtte være vakthold.

Likevel var kvinnen alene på badet med datteren for å skifte bleie ved to anledninger, ifølge aktor.

Så fikk hun blodbaneinfeksjon på nytt.

4. januar ble jenten sendt tilbake til sykehuset i Bergen, og der ble det forsikret om kontinuerlig vakthold videre. Jenten fikk ikke blodbaneinfeksjon etter dette.

10. januar 2023 ble politiet skriftlig varslet av tre overleger ved Haukeland sykehus.

Påtalemyndigheten mener det kan utelukkes at jentens sykdom kan forklares med andre medisinske årsaker.

De mener heller ikke at andre kan ha påført henne sykdom, for eksempel helsepersonell, eller at sykdommen kan skyldes rutinesvikt ved sykehuset.

– Ingen vitner eller tekniske funn

– Tiltalte har vært tydelig på at hun har vært uskyldig helt fra start, sier Kim Brügger Villanger, kvinnens forsvarer.

Han sier at det ikke er tvil om at jenten har vært syk, men saken handler om årsaken til sykdom.

– Har hun gjort noe straffbart, eller kan det være en annen medisinsk årsak til forløpet? Det er spørsmålet retten har fått, sier Villanger.

Advokatene Kim Brügger Villanger og
Agnieszka Barbara Bulat er kvinnens forsvarere.
Foto: Emil Weatherhead Breistein

Forsvareren forteller at ingen instanser har varslet om bekymring for kvinnens barn før sykehuset varslet i januar 2023.

Han påpeker at det i denne saken ikke er gjort noen tekniske funn, i form av brukt utstyr som moren kan ha benyttet.

– Man kunne for eksempel tenkt seg at det ville blitt funnet sprøyter med tarmbakterier i. Det er ikke noe sånt type funn som er bevis i saken.

– Det er også på det rene at det er ingen vitner som har sett eller fersket mor i å skulle gjøre operasjonen som tiltalen bygger på, sier han.

Forsvareren videre viser til at det er undersøkt om det har vært tarmbakterier på venekateter, som er sendt til undersøkelser, men at det ikke er funnet.

– Ikke alltid en finner svar

Villanger reagerer på aktors slutning om at andre forklaringer på sykdomsforløpet kan utelukkes.

– Da hadde vi ikke trengt å være her i dag. Det den sakkyndige har vist til, er at det ikke er påvist. Å ikke utelukke, og å påvise, er to ulike ting. Og den forskjellen er viktig å nevne.

Han sier at det i denne saken er potensielt andre mulige årsaker til sykdom enn det tiltalen legger opp til.

– I straffesaker skal retten være sikker. At en ikke har funnet svar er ikke ensbetydende med å være skyldig, og ikke nok til å domfelle. Innen medisin er det ikke alltid at en finner svar.