Foreldre:
Lærere fortviler over at foreldre plager dem med smått og stort.
OPPLEVER KRAVSTORE FORELDRE: – Det kan være lange e-poster på kveldstid, forventninger om raske svar eller krav om ekstra oppfølging som går langt utover det som er rimelig, sier Mona. Foto: NTB.
Alle foreldre ønsker selvfølgelig det beste for barna sine. Vi vil at barna skal trives på skolen, føle seg trygge, bli sett og utvikle seg faglig.
Det er lett å forstå at foreldre sender en melding til kontaktlæreren hvis de er bekymret for noe, eller stiller spørsmål hvis noe ikke virker rettferdig.
Men flere lærere mener nå at det har gått for langt.
I snitt bruker lærere tre timer i uken på foreldre. Samtidig svarer to av tre lærere at de har vært i konflikt med foreldre, viser en undersøkelse utført av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

– Viktig at besteforeldre ikke gjør dette
Resultatet blir slitne lærere, økt stress og mindre tid til det som burde være hovedoppgaven, nemlig å være til stede for elevene.
– Jeg har aldri fått så mange e-poster fra foreldre som nå. Noen forventer nesten at vi skal være både lærere, rådgivere og psykologer. Det kan være lange e-poster på kveldstid, forventninger om raske svar eller krav om ekstra oppfølging som går langt utover det som er rimelig.
Det sier Mona (42), som jobber som lærer i Rogaland. Hun ønsker ikke å stå frem med fullt navn av hensyn til både elevene og foreldrene.

KREVER MYE: – Jeg har opplevd at foreldre har bedt meg ringe dem etter skoletid fordi barnet deres var lei seg i friminuttet, sier Mona. Foto: NTB.
– Vi er aldri gode nok
– Jeg har opplevd at foreldre har bedt meg ringe dem etter skoletid fordi barnet deres var lei seg i friminuttet. Jeg har også fått lange e-poster på søndagskvelden med spørsmål om hvorfor barnet ikke fikk mer skryt i vurderingen. Det føles som om at vi aldri er gode nok, sier Mona.
For selv om skolen er et sted for læring, mener mange at forventningene til lærerne har eksplodert.
– Mange foreldre forventer raske svar på e-poster sent på kvelden. De ber om ukentlig oppfølging, detaljert tilbakemelding, tilrettelegging og spesialbehandling, ofte uten å ta hensyn til lærerens kapasitet eller rolle. Jeg har bestemt meg for å bytte yrke på grunn av denne belastningen, forteller Mona.
De siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt kravstore foreldre, og hva det gjør med lærerrollen. Samtidig vet vi at foreldre flest bare vil én ting: At barna deres skal ha det bra.
Så hva skjer når foreldres velmente engasjement blir for mye? Og hvordan kan vi finne tilbake til en god balanse mellom hjem og skole?

Helene ønsket seg så inderlig et barn da mannen ble alvorlig syk. Så tok de et vanskelig valg

INVOLVERTE FORELDRE: Alle foreldre ønsker selvfølgelig det beste for barna sine, men noen lærere mener at det har gått for langt. Foto: NTB.
– Vi hører slike historier
– Er dagens foreldre for kravstore?
– Vi hører slike historier, men samtidig er det vanskelig for oss å komme inn i dem. For hva som er kravstort og upassende, og hva som ikke er det, kan avhenge både av elevens behov og den løpende situasjonen rundt skolen og familien.
Det sier Ståle Sand Kalkvik, som er utvalgsleder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), til KK.
I tråd med elevenes rettigheter i opplæringsloven er det naturlig at foreldre tenker på sitt barns beste og om barnets rettigheter blir oppfylt.
– Når det er sagt, så bør foreldre også lære seg å se og ivareta fellesskapet og helheten som deres barn er en del av. Dette bør skolen, som den profesjonelle parten, hjelpe foreldrene med å tenke over, og øve på, for eksempel i foreldremøtene, sier Kalkvik.
Det varierer nok en god del i hvor stor grad skolen og lærerne faktisk gjennomfører en reell forventningsavklaring med foreldrene, for eksempel ved å si noe om når de kan kontaktes, om hva og når man kan forvente svar.
– Jeg tror også skolen kunne unngått en del av disse situasjonene ved å involvere foreldre og elever tidligere, mer åpent og mye tettere i beslutningsprosesser. I stedet for at skolen skal bestemme alt på egen hånd og så informere foreldre, kan for eksempel kontaktforeldre eller FAU være med på prosessen rundt beslutningene, sier Kalkvik.

– De som greier å holde seg slanke, har tre ting til felles

Rita trodde hun «bare var stressa». Så ga en blodprøve et helt annet svar